M&L2 Kap. 7, del 1 Prisstrategier Oslo, januar 2010.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Prisopplevelsen som konkurransefortrinn (Fredriksen kap. 4)
Advertisements

Konkurransevirkemidlene PRIS
Introduksjon.  ITIL står for Information Technology Infrastructure Library.  Det er mye snakk om ITIL i næringslivet for tiden, og veldig mange bedrifter.
PLAST. HVA ER PLAST? Plast er en samlebetegnelse for mange forskjellige materialer som har forskjellig oppbygning og forskjellige egenskaper. Plast er.
o Regnskapet til bedriften forteller oss hvor mye penger bedriften har tjent i løpet av en periode, hvilke eiendeler bedriften har, og hvordan den har.
M&L2 Kap. 8 Distribusjonsstrategier Oslo, januar 2010.
M&L2 Kap. 10 Kamanjeplan Oslo, februar Hva er en aktivitetsplan? 1. Aktivitetsplaner kan lages for nær sagt alle typer aktiviteter 2. Aktivitetsplaner.
NORGE ETTER 1945 Finnmark og Nord-Troms: RASJONERING 1952.
M&L2 Kap. 3 Konkurrent- analyse Oslo, sept Hvem er konkurrenter? Mange bedriftsledere vet ikke hvem deres konkurrenter er Forskjellige bransjer.
Bruk av digitale sosiale medier Presentasjon av kvantitativ undersøkelse Frokostmøte Undersøkelsen er gjennomført av Research International.
Lønn og arbeidsledighet. Lønn og lønnsforskjeller Markedsteori – teori om kompenserende forskjeller Forhandlingsteori Effektivitetslønnsteori Hvordan.
M&L2 Kap. 3 - ver.2 Konkurrent- analyse Oslo, sept 2010.
M&L2 Kap. 3 - ver.2 Utvidet situasjonsanalyse Oslo, sept 2010.
Økonomistyring Kjell Magne Baksaas, Øystein Hansen og Trond Winther (2015) Gyldendal Akademisk Etterspørsel © Gyldendal Akademisk Innholdet i dette dokumentet.
Kapittel 2 – Tilbud og etterspørsel. I kapittel 2 skal du lære: Hvilke forhold som bestemmer etterspørselen etter en vare Hvilke forhold som bestemmer.
Enkeltpersonforetak. Enkeltpersonforetak (ENK) Læringsmål: Lære om hva enkeltpersonforetak er personlig og økonomisk ansvar viktige forsikringer.
Boliglån 101 Et boliglån gir deg muligheten til å kjøpe eneboligen du alltid har drømt om. Før du kommer så langt så er en en del ting du må sette deg.
M&L2 Kap. 7, del 2 Prisstrategier Oslo, januar 2010.
Regnskap og regnskapsrutiner
Holdninger til helseforsikring
Kapittel 3 Etterspørsel etter konsumgoder
Dyreslagene.
Benchmarking som kilde til forbedring
Store forskjeller i arbeidsledighet
Hva er inflasjon? Inflasjon er en vedvarende stigning i prisnivået. Et fall i prisene kalles deflasjon. Inflasjon innebærer ikke at alle varer stiger like.
NASDAQ: Møt-konkurransen klausul?
Statsbudsjettet mangler klarspråk. Eksempler fra delen «Hovedtrekk».
PRESENTASJONER Minutter Foiler Font 10 –
Kapittel 2: Investeringsanalyse
Markedsmakt: Monopol og Monopsoni
Individuell og markedsetterspørsel
Flere lesere, flere muligheter
The Nature and Causes of Economic Fluctuations
Kapittel 3 Inntektsdannelsen
Verdiøkning.
Kapittel 8 Budsjettering
Kapittel 6: Inntektsdannelsen
ØKONOMIDELEN 1P KOMPETANSEMÅL:
LOs pensjonsseire Sikring av ytelser til sliterne Tette hullene i AFP
Ny uførepensjon Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio
Hva er markedsføring? Morten H. Abrahamsen Førsteamanuensis BI
Kapittel 6: Prosjektanalyse og evaluering
Energiavregning 2016 Og litt om 2017.
Kapittel 4 Bruk av elastisiteter 1.
Kapittel 10 Monopol 1.
Helseatlas 2013, 2014, 2015, 2016.
Penger og pengemarked I dette kapitlet skal vi se på følgende forhold:
Kapittel 14 Produktvalg Læringsmål:
Kapittel 8 Bedriftens tilbud 1.
7 Økonomi og miljø Er forurensning en kostnad? Hvorfor ikke ha totalforbud mot forurensning av luft, jord og vann? Hva har økonomer å bidra med i forurensningsdebatten?
Inflasjon og arbeidsledighet
Etterspørsel og konsument-atferd
Kapittel 13 Prissetting Forklare hva som menes med kundeverdi
Kapittel 14 Prissetting.
Kapittel 7 Inntekter, kostnader og resultat – en teoretisk modell
10 Konjunkturledigheten
Barometeret Utdrag fra Pengepolitisk rapport 2/18 fra Norges Bank. Figurene kan hjelpe deg til å beskrive tilstanden i norsk økonomi. Oppgi følgende kilde.
Prisstrategier på bedriftsmarkedet
5 Andre markedsformer Hvilke andre markedsformer finnes? Hvorfor produserer ikke bedriftene helt like varer? Hva er strategisk adferd? Hvorfor annonserer.
Tilbud og etterspørsel
Pengepolitikk og realinvesteringer
Makroøkonomi for økonomer BI Trondheim Johannes Mauritzen K7.5 Steigum
Inflasjons kostnader (og fordeler)
Grunnmodellen: likevekt
Nominelle renter og realrenter
Sesonginformasjon til alle lagledere og trenere – aldersbestemt fotball
Økonomistyring KRV-analyser
Torunn Drage Roti F4 - INEC Økonomi, finans og regnskap Foreleser: Torunn Drage Roti Universitetslektor.
Sykefraværsstatistikk for Det medisinske fakultet 2018
Utskrift av presentasjonen:

M&L2 Kap. 7, del 1 Prisstrategier Oslo, januar 2010

Psykologisk prissetting To nøkkelbegreper ● Prisfølsomhet Sier noe om i hvor stor grad vi forbrukere aksepterer prisendring (som regel prisøkning) for et spesielt produkt. ● Terskelverdi Et prisnivå vi har en formening om! F.eks. kan vi mene at en melkekartong til over 20 kr er dyrt! En melkekartong til under 10 kr er billig! 15,- 10,- 5,- 20,- Pris!

Psykologisk prissetting Psykologisk prissetting er å sette prisen så nær opp til en av målgruppens terskelverdier som mulig! Eksempel En liter lettmelk koster 14,50 kr på Kiwi. La oss anta at folk flest føler at melka er dyr hvis den koster mer enn 15 kr literen! 14,50 kr er m.a.o. den høyeste prisen en lavpriskjede kan ta uten å virke dyr! 15,- 10,- 5,- 20,- Pris!

Endrer seg med årene ,- 10,- 5,- 20,- Pris! Lønn, rentenivå, lånemuligheter, moter og trender er med på å endre prisfølsomhet og terskelverdier etter hvert som årene går! I 1980 kostet 1 l melk 2,12 kr. Ikke mange hadde akseptert dagens melkepris!

Til ettertanke.... Hvor mye er du villig til å betale for vann? Mye antakelig, bare designen er kul nok! Ved aktivt å benytte konkurransekreftene (f.eks. design/produkt) kan bedrifter ta en mye høyere pris for noe som egentlig er det samme. Kan man få til det samme med melk som det Voss har klart med vann?

Inntektsteori Endelig litt regning! Du må lære å beregne Etterspørselselastisiteten! (eller Priselastisiteten som noen sier) Salgsmengden øker med 500 enheter. Gammel mengde er Prisen reduseres med 10 kroner, og ny pris er 90 kroner! a) Beregn relativ endring i salgsmengden Endring i mengden * * 100= 25 gammel mengde2000 b) Beregn relativ endring i prisen Endring av prisen *10010 * 100= 11,11 Ny pris90 c) Beregn Etterspørselselastisiteten (eller priselastisiteten) Svaret i a25= 2,25 Svaret i b11,11

Inntektsteori Viktige regler Dersom etterspørselselastisiteten (priselastisiteten) er: Større enn (>) 1 så er den elastisk! Det betyr at etterspørselen øker mer enn prisreduksjonen målt i prosent. Med andre ord får bedriften høyere inntekt totalt sett ved å gjennomføre prisendringen! Lik (=) 1 så er den nøytralelastisk! Det betyr at inntektene blir de samme uavhengig av prisendringen. Mindre enn (<) 1 så er den uelastisk! Det betyr at etterspørselen blir mindre ved å sette ned prisen, eller at salget øker dersom prisen økes.

Produkter og elastisiteter Produkter som feriereiser har som regel sterk priselastisitet. Dvs. at en prisreduksjon gir en sterk økning i salget. Husk at selv om omsetningen øker, så behøver ikke det å bety at bedriften bør foreta prisendringen. En bedrift har kostnader også, og økt salg til lavere pris kan gi mindre overskudd! Kan du tenke deg andre produkter som har elastisk priselastisitet? Hva kjennetegner slike produkter?

Produkter og elastisiteter Produkter som lyspærer og melk er som regel nøytralelastiske. Dvs. at en moderat prisendring ikke gir noen endring i salget. Kan du tenke deg andre produkter som du vil kjøpe like mye av, uansett om prisen endres opp eller ned?

Produkter og elastisiteter Luksusprodukter har som regel sterk priselastisitet (eller etterspørselselastisitet som noen sier), men de kan også ha det motsatte, dvs. luksusprodukter kan ha uelastisk priselastisitet! Vil salget av deodorant fra Chanel reduseres om de priser seg nærmere Sterilan? Vil ikke merket miste sin «glamour» dersom prisen blir for lav?

15,- 10,- 5,- 20,- Pris! Selvkost = laveste pris Her får bedriften dekket kostnadene sine! Maksimumspris! Gjennom intervjuer og tester finner vi ut hva vår målgruppe mener produktet vårt er verdt! Bedriften vil sette prisen et sted mellom minimumspris og maksimumspris. Beslutningen gjøres ved å analysere konkurrentenes priser og vurdere forskjellige terskelverdier i markedet! Prissetting i praksis