Individuell og markedsetterspørsel

Presentasjon om: "Individuell og markedsetterspørsel"— Utskrift av presentasjonen:

1 Individuell og markedsetterspørsel
Kapittel 4 Individuell og markedsetterspørsel 1

2 Temaer i kapittel 4 Individuell etterspørsel
Inntekt- og substitusjonseffekter Markedets etterspørsel Konsumentoverskudd Nettverksvirkninger Kapittel 4 2

3 Virkning av prisendring
Tøy Anta at I = 20 PC = 2 PF = 2, 1, 0.50 10 4 5 6 U2 U3 A B D U1 12 20 Tre inifferenskurver tangerer budsjett- linjene Mat Kapittel 4 4

4 Virkning av prisendring
Tøy Pris-konsumkurven viser nyttemaksimerende tilpasning ved prisendringer 6 A Pris-konsum kurven U1 5 D B 4 U3 U2 Mat 4 12 20 Kapittel 4 4

5 Virkning av prisendring
Pris på mat Etterspørselskurve Etterspørselskurven viser de ulike kvanta en konsument vil etterspørre ved ulike priser H E G 2.00 4 12 20 1.00 0.50 Mat Kapittel 4 4

6 Individuell etterspørsel
Etterspørselskurven To viktige egenskaper 1) Nytten endres når vi beveger oss langs kurven 2) Langs kurven er konsumet optimalt ved at MRS er lik pris- forholdet mellom godene Kapittel 4 4

7 Virkning av inntektsendring
Tøy D 7 16 U3 Anta: Pf = 1 Pc = 2 I = 10, 20, 30 5 10 B U2 Inntekt – etterspørsel kurve En endring i inntekt, med faste priser, vil føre til at konsummønsteret endres 3 4 A U1 Mat Kapittel 4

8 Virkning av inntektsendring
Pris på mat Økt inntekt fra 10 til 20 til 30, med uendrede priser, skifter etterspørselskurven til høyre 16 D3 H 10 D2 G 4 D1 E 1.00 Mat Kapittel 4

9 Individuell etterspørsel
Normale goder og mindreverdige goder Økt inntekt vil som regel føre til økt etterspørsel, men det finnes unntak Hvis etterspørselen øker, er inntekts- elastisiteten positiv, og godet er et normalgode Hvis etterspørselen faller, er inntekts- elastisiteten negativ, og godet er mindreverdig Kapittel 4 4

10 Et mindreverdig gode 15 30 Biff 10 5 20 Kjøttkaker
U3 C Biff Inntekt-etterspørsel kurve …men kjøttkaker blir et mindreverdig gode mellom B og C, hvor inntekt-etterspørsels- kurven får negativ helning 10 5 20 A U1 B U2 Både biff og kjøttkaker er normalgoder mellom A og B Kjøttkaker Kapittel 4

11 Engelkurver Engelkurver viser sammenhengen mellom inntekt og etterspørsel etter et gode Hvis godet er et normalgode, er stigningen på Engel kurven positiv Hvis godet er et mindreverdig gode, er stigningen på Engel kurven negativ Kapittel 4 4

12 Engelkurver 30 20 10 4 8 12 16 Inntekt Mat Positiv helning- normalgode
4 8 12 16 Kapittel 4

13 Engelkurver 30 Mindreverdig Normal 20 10 4 8 12 16 Inntekt
Engel kurven bøyes tilbake for mindreverdige goder Mindreverdig Normal 20 10 Mat 4 8 12 16 Kapittel 4

14 Inntekt- og substitusjonsvirkninger
Viktig – vi kan bryte ned virkningen av en prisendring i to – substitusjonseffekt og inntektseffekt Substitusjonseffekten (prisvridningseffekten) sier at konsumenten vil kjøpe mer av et gode som relativt sett er blitt billiggere, og mindre av det andre Et prisfall (f.eks.) øker forbrukerens realinntekt. Inntektseffekten ser på hvordan dette slår ut i etterspørsel etter godet Kapittel 4

15 Normalgoder og prisendring
Tøy C2 F2 T U2 B Når prisen på mat faller, øker konsumet med F1F2 når tilpasningen endres fra A til B. R F1 S C1 A U1 E Total effektt Substitusjons effekt D Substitusjonseffekten,F1E, (fra A til D), endrer relative priser men holder nytten konstant Inntektseffekten, EF2, ( fra D til B) holder relativ priser konstant, men øker reallønnen Inntektseffekt Mat O Kapittel 4

16 Inntekt- og substitusjonsvirkninger
Substitusjonseffekten er alltid – alltid negativ – pris opp, mengde ned, og omvendt Inntektseffekten er som regel positiv – inntekt opp, mengde opp Effektene vil dermed forsterke hverandre, redusert pris øker etterspørsel både gjennom substitusjons- og inntektseffekten Kapittel 4

17 Mindreverdig gode R U2 U1 Tøy B A D O F1 E S F2 T Mat
Totaleffekt Mat er et mindreverdig gode, og inntektseffekten er negativ. Substitudsjons- effekten er imidlertid dominerende, slik at total etterspørsel øker B Inntektseffekt U2 R A D Substitusjons effekt U1 Mat O F1 E S F2 T Kapittel 4

18 Markedets etterspørsel
Fra individuell til samlet etterspørsel Markedets etterspørselskurve viser den samlede etterspørselen etter et gode i markedet Markedets etterspørselskurve er summen av alle de individuelle etterspørselskurvene Kapittel 4

19 Markedets etterspørsel
Pris Person A Person B Person C Markedet (enheter) (enheter) (enheter) (enheter) Kapittel 4

20 Aggregering av alle individkurver
Pris 5 DA Markedets etterspørsel er summen av de enkelte konsumentenes etterspørse DC DB Markedets etterspørsel 4 3 2 1 Kvantum 5 10 15 20 25 30 Kapittel 4

21 Priselastisitet Priselastisteten er egentlig definert for en svært liten endring i pris (1 %, f.eks), men i praksisis må vi ofte tilnærme Point – elastisitet (punkt) viser elastisiteten i ett punkt på etterspørselskurve Arc – elastisitet viser elastisiteten over et intervall på etterpørselskurven. Vi må dermed bruke gjennomsnittlig pris og mengde i intervallet Kapittel 4

22 Priselastisitet Punktelastisitet er definert som:
”Arc” elastisitet er definert som Kapittel 4

23 Konsumentoverskudd Konsumentoverskudd viser forskjellen mellom hva man er villig til å betale for et gode, og det man faktisk betaler Marginalt konsumentoverskudd – konsumentoverskudd fra siste konsumerte enhet Totalt konsumentoverskudd – konsument- overskudd fra det totale konsumet av ett gode Kapittel 4

24 Consumer Surplus 20 19 18 17 16 15 14 13 Pris Konsumentoverskudd
Konsumentoverskuddet ved kjøp av 6 billetter er summen av konsumentoverskuddet fra hver enkelt 20 19 18 17 16 Konsumentoverskudd = 21 15 14 Markedspris 13 1 2 3 4 5 6 Billetter Kapittel 4

25 Konsumentoverskudd Konsumentoverskudd og 20 etterspørsel 19 18 17 16
Pris Konsumentoverskudd og etterspørsel 20 Etterspørselskurve 19 18 17 16 Konsumentoverskudd Forbruksutgift 15 14 Markedspris 13 1 2 3 4 5 6 Billetter Kapittel 4

26 Nettverksvirkninger I praksis er det ikke alltid slik at en konsument treffer sitt valg uavhengig av andre konsumenters valg, tvert imot kan forbrukerne ofte påvirke hverandre Hvis dette er tilfellet, sier vi det er en nettverksvirkning. Effekten er positiv hvis en konsuments etterspørsel fører til økt etterspørsel hos andre konsumenter Effekten er negativ hvis en konsuments etterspørsel fører til redusert etterspørsel hos andre konsumenter Kapittel 4

27 Nettverksvirkninger Bandwagon effekten - man ønsker et gode fordi alle andre har det. Dette er ofte hovedmål i markedskampanjer. Nettverksvirkningen er positiv Snob effekten - man ønsker å være unik – ikke kjøpe det alle andre har Nettverksvirkningen er negativ Kapittel 4

28 Bandwagon Effekten 40 D40 D20 20 60 D60 80 D80 100 D100 Pris Kvantum
Etterspørselskurvene skifter til høyre når konsumentene tror at mange har kjøpt goder D40 Pris D20 20 60 D60 80 D80 100 D100 Kvantum Kapittel 4

29 Bandwagon Effekten D20 D40 D60 D80 D100 Etterspørsel 20 40 60 80 100
Pris D20 D40 D60 D80 D100 Markedets etterspørselskurve er summen av de individuelle kurvene. Den blir relativt elastisk Etterspørsel Kvantum 20 40 60 80 100 Kapittel 4

30 Snob effekten Demand D2 D4 Pris 2 30,000 15,000 14 4 6 8 D6 D8 Kvantum
Priseffekten Opprinnelig etterspørsel er D2, når konsumenter tror 2000 mennesker har kjøpt godet Demand 4 6 8 D4 D6 D8 Hvis konsumentene tror 4,000 mennesker har kjøpt godet, endres etterspørsel fra D2 til D6 og snobverdien er redusert Kvantum