Å drøfte Å drøfte er å diskutere – med seg selv. Diskusjonen skal foregå med argumenter. Gå alltid fra det generelle til det spesielle. Et argument er et utsagn som er med på å støtte eller svekke en påstand. Jo mindre rimelige dine valg og påstander er, jo mer må de begrunnes.
Noen hjelpende formuleringer På den ene siden…, på den andre siden… Noen vil hevde… Ikke desto mindre, så… Derimot… Det er rimelig å si at… For det første, for det andre, for det tredje En kan også hevde… Det er mulig at… Med grunnlag i… Innledningsvis… Avslutningsvis… Det kan være nyttig å… Sett i et slikt lys… For så vidt…
Oppgavestruktur Innledning: –Presentasjon av temaet –Formulere problemstilling –Disposisjon –Presisering, definering og avgrensing Hoveddel: –Drøft problemstillingen eller påstanden. Avslutning: –Oppsummere og konkludere –Ingen nye momenter i avslutningen.
10 råd til en god drøftingsoppgave Les oppgaveteksten nøye, strek under sentrale punkt og finn ut hva oppgaven spør om. Skriv ned alt du kan om temaet. Strukturer punktene. Start alltid med det viktigste momentet. Argumentasjonen skal være klar før man begynner å skrive den endelige versjonen. Det er bedre å argumentere for noen punkter grundig enn mange punkter overfladisk.
Ikke benytt direkte avskrift fra boken. Anvend et objektivt, grundig, presist og faglig språk. Rettskriving og grammatikk er viktig for helhetsinntrykket. Oppgaven skal være sammenhengende. Bruk dagsaktuelt stoff på en hensiktsmessig måte.
R A V Reproduksjon –Gjengivelse av faktakunnskaper. –Bruke fagbegreper der det er relevant. Anvendelse –Å bruke fagkunnskaper til å analysere et saksfelt eller en problemstilling. –Bruk av generelle teorier som eksemplifiseres med beskrivende (empiriske) eksempler. Vurdering –Selvstendig og kritisk vurdering av de enkelte delene av saksfeltet. –Skal kunne vurdere teorier og argumenter opp mot hverandre og vurdere holdbarheten. –Akseptabelt, gjennomførbart og hensiktsmessig.