Norsk Schäferhund Klub HBU 2008 Spor i skogen SPOR.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Jakttrening med retriever
Advertisements

LYDIGHETSØVELSEN FRI VED FOT
Norsk Schäferhund Klub HBU 2009
Norsk Schäferhund Klub HVERDAGSLYDIGHET
Norsk Schäferhund Klub HBU 2008
Innlæring av spor.
Innlæring av rundering med klikkertrening
Innlæring av feltsøk med klikkertrening
RIK GR. C HBU 2009 Teori RIK gr. C.
Informasjonsmøte om kurset «Barnehagenorsk» Høgskolen i Oslo og Akershus
Norsk Schäferhund Klub HBU 2009 Atferd og Læring ATFERD.
SKOLEVEGRING Oslo kommune Veileder.
Teori hverdagslydighet HBU 2009 Norsk Schäferhund Klub HVERDAGSLYDIGHET.
Friluftskortet. -Barna skal bli glad i å være ute -Barna skal kjenne mestring ved å ha erfaring og kunnskap om naturen -Barna skal bli i stand til å ta.
Bruk og brukere Kapittel 3 INF 1500; introduksjon til design, bruk og interaksjon 26 august 2013.
SmART oppvekst er - en anerkjennende grunnholdning med fokus på styrker (Appreciative Inquiry - AI) kombinert med systematisk trening på sosial kompetanse.
Foreldremøte 1. trinn. Oppstarten - Nye rutiner - Nye venner - Friminutt - Matboks - Refleksvest - Innesko - Gymsokker - Skiftetøy - Påkledning - Tur.
Livsmot og livsmestring -Kunnskap om sunnhet som grunnlag – Martha Bjelland Bø – Sagavoll folkehøgskole.
Norsk Schäferhund Klub HBU 2008 Feltsøk FELTSØK. Norsk Schäferhund Klub HBU 2008 Feltsøk INNLEDNING Innlæringsmetodene i denne leksjonen bygger på kunnskaper.
Lydighet i RIK Lydighet RIKHBU Innen lydighetsdelen i RIK ønsker dommeren å se: Entusiasme/arbeidsglede Presisjon Teknisk utførelse Helhetsinntrykk.
Bønes J02 Treningsopplegg og øvelser Vinter / vår 2015.
Velkommen til foreldremøte 9D. Innhold Nye fag for året. Bruk av hjemmesiden til 9D og informasjon om foreldreundersøkelsen. Tips: Hvordan gi tilbakemelding.
Accountability – med tilstandsrapportering som eksempel ”6- Fylkeskommunesamarbeidet” Oslo
Andre økt: 12 måter å elske bøker på økt er delt inn slik:  Utveksling av erfaringer og tanker gjort siden sist (15 min)  Innledning til dagens.
Læreren som sosialiseringsagent og relasjonsbygger. Kommunikasjon med barn og andre mennesker. Forelesning A1A og A1B S.100 den Bjørn Damsgaard.
Norsk Schäferhun Klub HBU 2008 Jordespor JORDESPOR.
Norsk Schäferhund Klub HBU 2009
PRAKTISKE OPPGAVER.
ELEVUNDERSØKELSEN Høsten 2016.
Hva handler matematikk om? Om hvorfor har vi det i skolen?
Kapittel 7 Læring.
Refleksjon over egen læring har stor effekt
3 STRESSMESTRINGSTIPS FOR LEDERE
Individuell Automagisk Tilbakemelding (av skriftlig eksamen)
Samarbeid og medbestemmelse
VELKOMMEN TIL HØSTENS FORELDREMØTE I 2C
Mål Faglige mål: “Reflektiv rådgiver” Teoretisk oversikt
Fellesmøte Fellesmøte.
Foreldremøte skolestartere 2018
Valgfag innsats for andre
Å planlegge og gjennomføre en treningsøkt
PRAKSISMØTE.
LÆRING LUT - HIVE Januar 2011.
Sett inn riktig form av adjektivene, med artikkel hvis nødvendig.
MediYoga på Pusterommet - en metode for stressmestring
Valgfag Bjørnsletta Foreldremøte 8.trinn.
Studieverkstedet v/ Grethe Moen Johansen
Trenerrollen i UllKisa
- eksempel fra KROPPSVØING
GOD SKOLE FOR BARN I KAMBODSJA
Hva vet vi om barn og smak
Leseopplæring 1. trinn FYLL GJERNE PÅ MED EKSTRA INFORMASJON FOR SKOLEN/TRINNET LESEOPPLÆRINGEN LOKALT: INNFØRING AV BOKSTAVER REKKEFØLGE PROGRESJON LESING.
Velkommen til foreldremøte
Den matematiske samtalen
Bevis i matematikk- undervisningen
Matematikk på ungdomstrinnet
Modul 2 – Undersøke skolens vurderings- og oppfølgingspraksis
Kapittel 11 Læringsteori.
Kjennetegn på problemløsing B – Samarbeid
Kvikkbilde 2 Distributiv egenskap A – Forarbeid
Bikkjestykket barnehage Tidlig innsats og utfordrende atferd
Kapittel 6 Lønn og belønning
Nå er vi spente!.
LÆREPLAN I FELLES PROGRAMFAG I VG1 BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK
Forutsigbarhet av atferd i voksen alder
Modul 1.06 Treningsplanlegging
Pendelforsøk Hvor høyt kommer kula når den slippes?
Hvem er jeg? Marius, 36 år Utdannet lærer, og videreutdanning innenfor bedre læring for personer med ASF Jobber i Grunnskoleteamet til Ålesund kommune.
Utskrift av presentasjonen:

Norsk Schäferhund Klub HBU 2008 Spor i skogen SPOR

Norsk Schäferhund Klub HBU 2008 Spor i skogen INNLEDNING Innlæringsmetodene i denne leksjonen bygger på kunnskaper om hundens atferd. Læringsmetodene er i kontinuerlig utvikling og i takt med genetisk forandring hos hunden og bygger ikke minst på egne praktiske erfaringer. Leksjonen må ses i samsvar med leksjon i ”atferd og læring” (NKK/NSchK instruktørutdanning) samt boken ”Din Hund” av Sven Järverud og Gunvor av Klintenberg Järverud.

Norsk Schäferhund Klub HBU 2008 Spor i skogen MÅLSETNING MED LEKSJONEN Gi elevene en teoretisk og praktisk innføring i hvordan man lærer opp en hund i øvelsen sporsøk. Fra nyinnlæring, til videreutvikling og generalisering. Vite hva som er viktig når man skal føre en hund i øvelsen spor Forstå viktigheten av å dele opp øvelsen i momenter og hvordan vi setter sammen disse til full øvelse

Norsk Schäferhund Klub HBU 2008 Spor i skogen HVA ER ET SPORSØK ? Vi mennesker oppfatter spor i form av avtrykk vi ser ved å bruke synet. Hunden oppfatter spor gjennom nesen i form av luktsignaler. Disse signalene gir hunden informasjon om hvilken retning sporet går, samt hvilken art som har gått sporet. Å kunne følge et spor er en atferd som ligger dypt nedarvet hos hunden.

Norsk Schäferhund Klub HBU 2008 Spor i skogen HVORDAN BLIR ET SPOR TIL? Artslukt Egenlukt Lukt av bekledning Knusing av vegetasjon Forandring i underlag

Norsk Schäferhund Klub HBU 2008 Spor i skogen HUNDENS ATFERD I ET SPORSØK

Norsk Schäferhund Klub HBU 2008 Spor i skogen HUNDENS ADFERD Atferder i øvelsen SPOR Sosial funksjonJaktfunksjon Undersøkelses funksjon Jakt/kamplekJaktlyst FlokkdriftSøkslyst KontaktvillighetSøksevne Oppmerksomhet Nysgjerrighet

Norsk Schäferhund Klub HBU 2008 Spor i skogen GRUNNLEGGENDE FORHOLD Før øvelsen settes i system er det en stor fordel at hunden har vært gjennom følgende grunninnlæring: God kontakt med fører  Innkalling  Avlevering Godt forhold til en forsterker (ball, kong, fille, godbit osv.) Grunnleggende søksutvikling  Godbitssøk  Næringsrute  Gjenstandssøk

Norsk Schäferhund Klub HBU 2008 Spor i skogen FASE 1 - NYINNLÆRING Lære hunden at den på k.o ”SPOR”, uten annen påvirkning, skal kunne følge et spor som er ca 400m med to vinkler og som er ca 30 min gammelt.

Norsk Schäferhund Klub HBU 2008 Spor i skogen INNLÆRINGSTEKNIKKER ”Spor som hunden selv oppdager og selvstendig løser gjennom bruk av sin undersøkelsesfunksjon” ”Spor med systematisk utlegg av godbit i avtråkk for å påvirke hunden ned i sporkjernen og belønne hundens atferd” SPONTANSPOR: GODBITSPOR: SLEPESPOR: ”Spor med slep av hundens leke i sporkjernen for å påvirke hunden til å følge sporet” Kan kombineres med synspåvirkning.

Norsk Schäferhund Klub HBU 2008 Spor i skogen FORBEREDELSER Hundefører må vite hva vi kan/skal spille på for å få utløst ønsket reaksjon, for så å forsterke ønsket reaksjon gjennom belønning (eks. hjelper(e) som betyr noe for hunden). HF må tilpasse terreng/miljø, sporets lengde og søketid etter hundens motivasjon/forutsetning. HF må ha det nødvendige utstyr i orden som sporline, hjelper, godbit, merkebånd osv.

Norsk Schäferhund Klub HBU 2008 Spor i skogen PÅVIRKNING Påvirkningsskala (eksempel): Det er individsbestemt/situasjonsbestemt hvor på denne skalaen vi må legge oss. Påvirkningstypene kan også kombineres. All påvirkning vi legger på må også tas vekk!! Lukt Avtråkk Lukt Avtråkk Retningshjelp Godbit HF hjelper H med kroppspråk Synspåvirkning FIG Synspåvirkning HF Slepspåvirkning FIG Slepspåvirkning HF

Norsk Schäferhund Klub HBU 2008 Spor i skogen PÅVIRKNING Det er ved hjelp av nesen mot underlaget at hunden skal ha resultat, ikke synet eller overvær Selvstendighet i søket Konsentrasjon i søket Intensitet gjennom nesen, ikke beina eller hodet for øvrig (stress) Uønsket førstelæring krever mye å trene vekk Ved å starte langt nede på skalaen, har vi mer å spille på senere i innlæring av øvelsen

Norsk Schäferhund Klub HBU 2008 Spor i skogen Å LEGGE SPONTANSPOR Åpent, gjerne flatt, oversiktlig terreng Vindretning (medvind) Merke start og slutt tydelig Korte spor (15 – 25m) Flere repetisjoner Spille på nysjerrighet Belønning som betyr noe for hunden i slutten Sikre med flere slutter

Norsk Schäferhund Klub HBU 2008 Spor i skogen FORBEREDELSE OG PÅSETT HF må ha det nødvendige utstyret klart og i orden før sporpåsett Hunden skal være koplet på ”ikke strup” HF går tur med H på helt vanlig måte og krysser sporet La H jobbe så selvstendig som mulig, unngå å hjelpe hunden hvis dette er mulig. De første gangene vil hunden være usikker i sporgangen

Norsk Schäferhund Klub HBU 2008 Spor i skogen SPORGANGEN La hunden lære gjennom ”prøving og feiling”. Hunden belønner seg selv gjennom funn av godbit Arbeidsro - Avpass forsterking gjennom ros og innblanding i hundens arbeid Riktig bruk av sporlina HF skal unngå bruk av sporlina og handlinger som H kan oppfatte som korreksjon!!

Norsk Schäferhund Klub HBU 2008 Spor i skogen SLUTTHANDLING Positiv slutthandling Eks: funn av hjelper/godbitdepot/firkant Forsterkningen av denne må tilpasses hver enkelt hund

Norsk Schäferhund Klub HBU 2008 Spor i skogen ARBEIDSTEGN / KOMMANDO Å etablere faste rutiner ved oppstart av en øvelse vil hjelpe hunden med å ha et klart bilde av hva den skal gjøre. Dette kaller vi arbeidstegn Eksempel: ”FOT”- TO SKRITT FREM - KOPLE PÅ SELE OG LINE - ”SPOR” Når hundens evne og interesse for øvelsen er tilstrekkelig, betinger vi ved å bruke K.O ”spor”

Norsk Schäferhund Klub HBU 2008 Spor i skogen FASE 2 - VIDEREUTVIKLING Målsetning: Lære hunden alle momenter innunder øvelsen sporsøk og samordne disse

Norsk Schäferhund Klub HBU 2008 Spor i skogen MOMENTER I VIDEREUTVIKLING Sporoppsøk Forskjellig skotøy/Forskjellige sporleggere Forskjellig underlag Markering av gjenstad Spor i beferdet strøk Dyretråkk Liggetid Lengde Vær/Temperatur/Døgnrytme

Norsk Schäferhund Klub HBU 2008 Spor i skogen Sporoppsøk Velg et oversiktlig jomfruelig terreng Man kan legge opp flere sporoppsøk på en akse Belønning må komme tidlig da det er retningsvalget vi er ute etter å forsterke Tenk på vindens styrke og retning i forhold til hvor vi plasserer belønninga Egen leksjon ”Sporoppsøk”

Norsk Schäferhund Klub HBU 2008 Spor i skogen Liggetid/Lengde Disse momentene bør gradvis trekkes inn under innlæringen av sporgang, allerede så smått i fasen nyinnlæring Hundens forståelse og motivasjon er styrende for hvor mye av dette vi bør trekke inn og når Når vi øker vanskelighetsgraden i et moment, senker vi vanskelighetsgraden i resterende momenter

Norsk Schäferhund Klub HBU 2008 Spor i skogen Underlagsskifte Miljøskifte Eks: Sporet skifter fra mykt til hardt underlag (skog til asfalt/grus) Sporet skifter fra mose til lyng Sporet skifter fra skog til gress Hunden bør beherske de fleste underlag hver for seg før miljøskifter tas inn i treningen Det er naturlig at H bruker tid ved underlagsskifte

Norsk Schäferhund Klub HBU 2008 Spor i skogen Spor i beferdet strøk/Dyretråkk Gå tilbake i innlæringsfasen når dette momentet blandes inn i treninga Gradvis vanskelighetsgrad La hunden få feste seg godt i sporet før momentet treffer Individuelt hvor mye vi må trene disse momentene

Norsk Schäferhund Klub HBU 2008 Spor i skogen Markering ved funn av gjenstand Sittmarkering Liggmarkering Apportering Funn av gjenstand læres inn via håndteringslukt Egne leksjoner - ”Passiv markering” ”Apportering”

Norsk Schäferhund Klub HBU 2008 Spor i skogen Vær/Temperatur/Døgnrytme VindVarme RegnSnø

Norsk Schäferhund Klub HBU 2008 Spor i skogen Fase 3-Generalisering Fasen der hunden skal vise full øvelse i forskjellige situasjoner og miljø(nye og gamle). Når H har nådd dette nivået i sporøvelsen, skaper man situasjoner hvor andre innlærte øvelser samordnes. Man utnytter alle hundens kapasiteter for å løse case/oppdrag