De Utrolige Årene: Skole/barnehageprogrammet The Incredible Years Training Series

DUÅ De utrolige årene (DUÅ) Carolyn Webster-Strattons har utviklet programmene. Programmene er laget for å fremme barn sin emosjonelle og sosiale kompetanse. DUÅ er samtidig en forebyggings- og behandlingstilnærming for barn med atferdsproblemer i alderen 0 til 12 år. DUÅ består av ulike programmer rettet mot foreldre, barn og personale i barnehage og skole/sfo.

De utrolige årene Programmene bygger på bred internasjonal og evidensbasert forskning. Helsedirektoratet har anbefalt dette som en støtte til utvikling av emosjonell og sosial kompetanse.

Erfaringer fra Norge Skole/barnehageprogrammet ble første gang gjennomført i Norge i 2002 Programmet er hovedsakelig utprøvd i Nord-Norge,Trøndelag, Bergen og Oslo Deltakernes evaluering framhever at programmet har stor nytteverdi og er en støtte til å endre praksis Forskning startet i 2009

Programmets pedagogiske forankring Bygger på moderne atferdsanalyse, kognitiv tenkning, sosial læringsteori, utviklingspsykologisk teori og kunnskap om gruppeprosesser Velkjente pedagogiske prinsipper og utfordringer blir systematisert og diskutert på detaljnivå

Hovedmål med programmet Styrke forbindelsen mellom hjem og skole Styrke lærere/voksnes evne til effektiv klasseledelse/gruppeledelse Fremme sosialt kompetente og veltilpassede barn, hjemme og på skolen

Hovedtema på samlingene Å bygge positive relasjoner til barn - den proaktive voksne Den voksnes oppmerksomhet, coaching, oppmuntring og ros Å motivere barn ved å bruke belønningssystemer Å redusere uønsket atferd – ignorering og omdirigering Å redusere uakseptabel atferd – å gjennomføre konsekvenser Emosjonell regulering, sosiale ferdigheter og trening i problemløsning

Oppbygging av programmet Første halvdel av programmet fokuserer på å bygge barnets sosiale kompetanse og evne til samarbeid Siste halvdel av programmet vil vi fokusere på å redusere den uønskede atferden dere ønsker å se mindre av De ovenstående punktene kan forklares nærmere gjennom lærepyramiden

DUÅs SKOLE/ BARNEHAGEPROGRAM Styrker positive relasjoner til barna (lærer – barn, barn-barn) Styrker foreldre – lærer samarbeid. Øker involvering fra foreldrene. Fremmer betydningen av den voksnes oppmerksomhet, oppmuntring og ros. Forbygger problemer: pro-aktive strategier. Senker uønsket adferd. Fremmer positive sosiale og emosjonelle ferdigheter, og evne til problemløsning i klasserommet/barnehagen.

Viktigheten av å øve på sosiale og emosjonelle ferdigheter i tidlige barneår Barn som sliter med adferd og temperament har en betydelig risiko for underytelse, drop-ut i skolen, og for vedvarende aggressivitet og stoffmisbruk

Viktigheten av å styrke sosial og emosjonell kompetanse hos små barn. Barns evne til selvregulering og sosial kompetanse er prediktorer for å lykkes på skolen, selv etter at det er kontrollert for kognitivt nivå.

Definisjon: ”Læring” og ”Forsterker” Læring: Relativ permanent forandring av adferd som et resultat av øvelse (trening/repetisjoner). Forsterker: Hendelse som inntreffer (distribueres av noen) som påvirker sannsynligheten for gjentakelse under samme/liknende omstendighet, av den adferden som gikk umiddelbart forut før den forsterkende hendelsen inntraff/ble distribuert.

Positive og negative forsterkere Positiv forsterker: Et behagelig stimulus/en behagelig konsekvens som inntreffer rett etter en adferd, vil øke sannsynligheten for at den samme adferden blir gjentatt: ForløperAdferdKonsekvens Per ble bedt om Per rydderMamma gir ham en klem å rydde bort lekeneog sier takk! Negativ forsterker: Fjerning av ubehag/ et ubehagelig stimulus gjøres betinget av at en bestemt adferd skal forekomme, øker sannsynligheten for at adferden skal gjentas: ForløperAdferdKonsekvens Per vet at hvis han Per rydderUbehaget ved å ikke ikke rydder lekene når å få se barne tv mor sier han skal, så bortfaller får han ikke se barne tv. Mor ber ham rydde

OPPMERKSOMHETSPRINSIPPET Det er svært individuelt hva som virker forsterkende på det enkelte barn, men en forsterker synes å være (tilnærmet) universell – slik det er formulert i Forehand og Mahons (1981) ”oppmerksomhetsprinsipp”: Et barn vil jobbe for å få oppmerksomhet fra andre – spesielt fra foreldrene. Får ikke barnet oppmerksomhet etter å ha gjort noe positivt, griper det gjerne til negativ adferd for å få oppmerksomhet. Som regel får det da oppmerksomhet, og dette gjør at den negative adferden vedvarer og gjentar seg.

ROLLEMODELLPRINSIPPET Et barn vil ta etter og kopiere atferd som blir modellert av verdifulle voksne (foreldre og lærere), eller andre barn de ser opp til.