SKOLE OMSORG, OPPFØLGING, LEKSER, HOLDNINGER, ENGASJEMENT.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Hønefoss politistasjon
Advertisements

V ELKOMMEN TIL FORELDREMØTE D AMSGÅRD SKOLE. M ÅL FOR FORELDREMØTET Dere skal bli bedre kjent med oss Dere skal få god informasjon fra SFO Dere skal få.
Er du ung, har langvarige helseutfordringer og har lyst til å møte andre unge i liknende situasjon? I Helt sjef! kan du møte andre unge i liknende situasjon.
Velkommen til foreldremøte høsten Overgang fra felles del til avdelingsvis……  Vi går gjennom stokken  Viser konkretene som støtter hverdagens.
Velkommen til foreldremøte. Sakliste  Forventninger  Timeplanen  Fag  Læringsmål  Lekser  Ukeprøve  Klassemiljø  Sosiale tiltak  Info fra FAU.
SKOLEVEGRING Oslo kommune Veileder.
Foreldremøte SFO høsten 2015 Onsdag den 2.september 2015.
- på lag med deg for din helse R e h a b i l i t e r i n g s k l i n i k k e n «Ka no?» Mestring av hverdagen etter utskriving.
INFOHEFTE FOR FORELDRENE «LØFT ER TØFT». INNLEDNING: I gjorde vi i Skaubo AS en stor satsning hvor alle ansatte i alle barnehagene gikk på kurs.
Trond Haukedal AS Hordaland Fylkeskommune - LO - NHO Læreplasskonferansen 2016 Bergen den 11.
Livsmot og livsmestring -Kunnskap om sunnhet som grunnlag – Martha Bjelland Bø – Sagavoll folkehøgskole.
HORDALAND FOTBALLKRETS Fair Play i Barnefotballen.
DU kan gjøre en forskjell – for egne og andres barn! Engsjement – motivasjon – begeistring.
Trygge foreldre – trygge barn Foreldremøte Søndre Egge barnehage 11. mars -10.
Vurdering -hva ligger i en karakter? -forventninger lærere og elever.
​ Stort nasjonalt engasjement for forebygging av overdosedødsfall! Oppsummering fra det nasjonale læringsnettverket1.
2 3 Vi setter høye krav til oss selv Vi krever mye av andre Vi oppnår gode resultater.
BUØY SKOLE Lærelyst, vekst og glede. Vår visjon: Lærelyst, vekst og glede  Buøy skole år: 1-7 skole,160 elever og 30 ansatte  Opplæringsloven, læreplanen.
VURDERING FOR LÆRING Forskrift til Opplæringsloven, § 3
Valg av verdier bilde. Våren 2015 SSK fotball ønsket å bli mer bevisst på hva vi vil og hvordan vi vil ha det. Alle lag ble bedt om å diskutere verdier.
Andre økt: 12 måter å elske bøker på økt er delt inn slik:  Utveksling av erfaringer og tanker gjort siden sist (15 min)  Innledning til dagens.
Læreren som sosialiseringsagent og relasjonsbygger. Kommunikasjon med barn og andre mennesker. Forelesning A1A og A1B S.100 den Bjørn Damsgaard.
3 4 Vi setter høye krav til oss selv Vi krever mye av andre Vi oppnår gode resultater.
V ELKOMMEN TIL FORELDREMØTE D AMSGÅRD SKOLE. P ROGRAM Orientering ved avdelingsleder Informasjon fra lærere på trinnet.
Foreldrenes betydning for elevenes læring Thomas Nordahl
VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE TORSDAG 22. SEPTEMBER 2016.
Vi setter høye krav til oss selv Vi krever mye av andre Vi oppnår gode resultater
Nav veileder i videregående skole
Barnesyn og barns medvirkning
Fritid med Bistand V/ Seniorrådgiver Anders Midtsundstad
VELKOMMEN TIL REVHEIM SKOLE.
Vurdering av modenhet i salgsstyrken
ELEVUNDERSØKELSEN Høsten 2016.
Kjære foreldre! Foreldreinvolvering og et godt samarbeide mellom hjem og skole fører til: ”Bedre læringsutbytte, bedre selvregulering, bedre trivsel, færre.
Periodeplan for Minsten Uke Sosial kompetanse
Informasjon til FAU
Kvalitet I barnehagen Presentasjon
Et lett utvalg av resultater fra Sjøstrand skole
‘Inkludering og gode relasjoner i skolen’
Jeg føler meg bedre fordi jeg vet at jeg er ikke den eneste!
Velkommen til foreldremøte for 7D og 7E
MJØSSKI
-Læring, trivsel og trygghet for alle-
BARNEHAGER Høsten 2016/våren 2017 ble prosessen med å legge ned Regnbuen barnehage f o m gjennomført. 17 barn og 7 ansatte er blitt fordelt.
(Parent Management Training - Oregon)
OVERORDNET MÅL: Kontinuerlig utvikling av skolen, for å kunne gi en best mulig opplæring til elevene TILTAK 1: Tilbakemeldingskultur – vurdering Videreutvikle.
Psykisk helse ”..en tilstand av velbefinnende, hvor den enkelte kan få bruke sine evner, kan håndtere utfordringer i hverdagen, kan arbeide godt og klarer.
Lekser.
Visjon: Aktiv læring med varme og tydelighet
Leseopplæring 1. trinn FYLL GJERNE PÅ MED EKSTRA INFORMASJON FOR SKOLEN/TRINNET LESEOPPLÆRINGEN LOKALT: INNFØRING AV BOKSTAVER REKKEFØLGE PROGRESJON LESING.
Den matematiske samtalen
Misunnelse Har dere vært misunnelig på en ting noen andre hadde noen gang? Fortell om det Hvor i kroppen kjenner du misunnelse? Hvordan kjennes følelsen.
Karlsrud skole.
Matematikk på ungdomstrinnet
Velkommen – presentasjon av deg selv
Foreldre – Barnas viktigste Forebygger
Velkommen til foreldremøte
HELSESTASJONS- OG SKOLEHELSETJENESTEN
Velkommen til foreldremøte
Velkommen til foreldremøte
Utdannet lærer, videreutdanning i arbeid med personer med ASF fra NTNU
Autoritær voksenstil Autoritativ voksenstil Ettergivende voksenstil
Merethe Hegg Johnsen, ansatt som ressursperson i Målselv kommune for satsningen Inkluderende barnehage- og skolemiljø To hovedmål: -Styrke vår kompetanse.
Overgangen barnetrinn - ungdomstrinn B – Samarbeid
Vi oppnår resultater gjennom samarbeid Vi respekterer hverandres meninger Vi gjør det som er besluttet Vi oppnår resultater.
Modul 3 – La deg inspirere til å inkludere
Hvordan lærer vi best? Kurs 4
Inkluderende bruk av digitale hjelpemidler.
Foreldremøte 9.klasse
Utskrift av presentasjonen:

SKOLE OMSORG, OPPFØLGING, LEKSER, HOLDNINGER, ENGASJEMENT

OMSORG Som utøvere av den daglige omsorgen er det viktig å fremme positive holdninger til skole, samt ta ansvar for å legge til rette for at barn og ungdom skal ha de beste forutsetninger for å lykkes i skolen. Ved siden av familie er skolen den viktigste arena for barn og ungdom. Barn er elever ved en skole mer en halvparten av tiden før de fyller 18 år – og dette skal være EN GOD TID. En tid med trivsel, mestring, selvtillit, samt å lære seg å mestre det samfunnet krever.

MESTRING Å mestre skolegangen er den enkeltfaktoren som har størst betydning for å lykkes i voksenlivet (Bo Vinnerljungs - forskning). En vanskelig barndom kan ikke gjøres om, men barn og ungdom kan hente styrke og kunnskap gjennom en god skolegang. Opplevelsen av å mestre skolen, vil for disse barna være svært viktig for deres videre faglige og personlige utvikling.

FORVENTNINGER At skolen får en slik betydning- forutsetter at alle møtes med de samme faglige krav og forventninger slik at de får brukt sine ferdigheter og kan nå de krav som stilles i skolen. Hensyn til individuell tilrettelegging. VI MÅ HA HØYE AMBISJONER PÅ BARNEVERNSBARNAS VEGNE. Det å ha for lave forventninger vil være en tiltro som smitter på andre – ikke minst på barnet/ungdommen selv.

HA TRO PÅ MEG Eks: Kronikken lørdag den 18 april 2015/ Adresseavisen Martin 11 år – ” Hvorfor er jeg den eneste som ikke får lekser ? ” -> Et ønske i bunn om å være som andre barn. Noe som har stor betydning for selvoppfattelsen og veien videre i livet.

RANHEIM VESTRE Gjennom kunnskap, samarbeid og engasjement, vil Ranheim Vestre fremme viktigheten av skole, samt skape et positivt miljø som fremmer skole og opplæring så barn/ungdom er bedre rustet etter endt opphold. For å LYKKES må omsorgspersoner/ansatte, få økt sin kompetanse og forståelse gjennom stadig opplæring – nettopp fordi vi jobber tettest med disse barna.

HVA ERFARER VI AT MÅ TIL FOR Å LYKKES Gode relasjoner til ansatte i institusjonen. Kontinuerlig oppmerksomhet og støtte til skolearbeidet. Klare og tydelige forventninger til deres progresjon i skolen. Annerkjennelse og oppmuntring. Motivasjon og engasjement. Interesse og tidsbruk fra signifikante personer. Tilrettelegging og samarbeid med skolen for mestring.

TYDELIG OG ÅPEN DIALOG OM FORVENTNINGER TIL SKOLE Ved inntak på Ranheim Vestre får ungdommen tydelige forventninger knyttet til skole under oppholdet, samt hva som forventes. Skole settes som mål i alle planer og ligger som en viktig føring for oppholdet. Ranheim Vestre utfører brukerundersøkelser- alle påpeker her at skole er viktig, hva de ønsker hjelp til, hva de strever med, samt hva de mestrer. Ranheim Vestre kan veilede skoler på diagnoser, atferdsproblematikk, samt fortelle om våre erfaringer av hva som fungerer i hverdagen. Skolefokus er høyt forankret i ledelsen, samt at skoleansvarlig er nestleder.

SKOLEANSVARLIG En hovedansvarlig skoleansvarlig forankret i ledelsen. Vi har fordelt ansvar – satt i system, slik at alle ansatt føler seg trygg, får innblikk og kjennskap til det som skal følges opp når det gjelder skole og hver enkelt ungdom. Mandag på dagtid, tar aktuell skoleansvarlig å logger seg inn på alle ungdommene sine it´s learning kontoer. De har ansvar for å printe ut planer, læringsmål, lekse og prøveoversikt til hver enkelt ungdom kommer hjem fra skolen og sette dette inn i kalenderen. Fredager fylles det ut en fast mal i forkant av at alle skoler ringes til avtalte klokkeslett.

Skolen gir en tilbakemelding om ungdommens faglige og sosiale fungering. Hva som har vært bra, hva som kan være utfordrende og hva som må være fokus fremover. Ranheim Vestre gir skolen informasjon om hvordan uken til ungdommen har vært, hvordan leksesituasjonene har vært, hva vi ser de mestrer, samt der vi ser de kan streve noe. Skolen får også informasjon om ting om kan føre til rørelser rundt barna, viktige hendelser kommende uke etc. Ungdommen får innblikk i tilbakemeldingene- en åpen dialog rundt dette. (ukefokus) Det er fortløpende kontakt ved uregelmessigheter.

LEKSER SATT I SYSTEM Vi har tilgang til alle beboerne sine it´s learning kontoer. Skoleansvarlig får tilsendt dag til dag plan på mail hver mandag. Lekseplan settes opp hver mandag i samarbeid ungdom. Det er fast tid til leksegjøring. Alle ressurser brukes etter skoletid, vi henter bøker om de er avglemt. Voksne er tilgjengelige, sitter ved siden av og bistår med lekser. Det kvitteres på lekseplan når lekser er godkjent, samt at ungdommen får ros og bekreftelse når de er i mål. Det gis faglig støtte, samt at ansatte er en motivatør, må by på seg selv.

LEKSER SATT I SYSTEM Ansatte skal ta ansvar for å legge til rette, skape engasjement og få frem glede ved det å prestere. Lekser skal være godkjent før noe annet skjer. Øving til prøver skal gå over dager/helger for god repetisjon og større mulighet for å lykkes. Ekstra lekser satt på plan, f.eks lesing, gangetabell-repetisjon og mengde trening. Middagslaging- mye læring også i matematiske ferdigheter. Voksne må by på seg selv, være smarte og ta tak når det kommer motstand. Ikke belønne skole/lekser i annet enn ROS, ANNERKJENNELSE, POSITIVE TILBAKEMELDINGER OG VIDERE OPPMUNTRING.

IVER, STOLTHET OG GLEDE Etter en om nødvendig kamp i lesing til f.eks en prøve, er det ingen større glede enn å høre raske føtter i trappa, etterfulgt av rop etter ansatte, bredt stolt smil og iver etter å fortelle om gode resultater. Da vet du som voksen at det nytter og at motstand kan snues dersom man bruker alle virkemidler.

ER DET LETT ? DET VIL VÆRE EN HARD JOBB HVER DAG FOR Å SØRGE FOR AT DISSE BARNA FÅR DEN OPPFØLGINGEN DE HAR KRAV PÅ. DET ER NOE VI MÅ HA FOKUS PÅ HVER DAG, SAMT PÅ ALLE OVERLAPPER. ANSATTE MÅ SE PÅ DETTE SOM EN UTFORDRING SOM GIR EN STOR OG BETYDNINGSFULL GEVINST-Hva ville vi gjort for våre egne barn?

UTFORDRINGER I HVERDAGEN Fokus må vedlikeholdes kontinuerlig. Krever engasjement og pågang av en stor gruppe. Mange voksne med ulike erfaringer. Felles positive holdninger av alle ansatte. Ikke gi slipp når ting går bra- flyter, men løfte det.

DET NYTTER Vi må i fellesskap ha forventninger til disse barna om at skole er viktig og at vi har tro på deres forutsetninger og ferdigheter i skolen. Det er et stort arbeid som er krevende, men ikke minst er det gøy, inspirerende og givende.