EM avdelingen, Bergenhus barneverntjeneste: * Byomfattende for mottak og oppfølging av enslige mindreårige flyktninger * Oppfølging gjennom Lov om Barneverntjenester

Antall EM – bosettinger i Bergen 2009: : : : : : : : 160!

Bystyrevedtak, bosetting fra 2016 og intensjon Barneverntjenesten Bergenhus Ute1Ute2OMAEM-avd EMBO bofelleskapene EMFO institusjonsplassene Merkantil avdeling Barneverntjenesten EM-tiltak EMBOEMFO Hybeloppfølging og miljø DUE Merkantil avdeling

EM bosettinger i Bergen kommune Bosatt i kommunen fra 70-tallet (vietnamesiske båtflyktninger) Ca. 270 barn/ungdommer siden 1999 etter barneverntjeneste loven. Mellom 3-17 år gamle (flest mellom 15-17) De som har fylt 18 år: Introduksjonssenter Fra drøye 25 land, ulike etniske grupper. Ca. 80% gutter, 20% jenter Svært varierte bakgrunner og behov.

bofellesskap m. miljøarbeidere Møhlenpris bofellesskap m. miljøarbeidere Møhlenpris bofellesskap m. miljøarbeidere Nye S.vei 2 bofellesskap m. miljøarbeidere Nye S.vei 2 bofellesskap m. miljøarbeidere Nye S.vei 1 bofellesskap m. miljøarbeidere Nye S.vei 1 EM-tiltak Blekenberg EM-tiltak Blekenberg STAT v/ IMDI BUFetat _________ STAT v/ IMDI BUFetat _________ BERGEN KOMMUNE BARNEVERN- TJENESTEN BERGENHUS BARNEVERN- TJENESTEN BERGENHUS EM-tiltaket Møhlenpris BSM EM-tiltaket Møhlenpris BSM bofellesskap m. miljøarbeidere klosteret bofellesskap m. miljøarbeidere klosteret Hybler EM-tiltak Ibsensgt. EM-tiltak Ibsensgt. Fosterhjem Klubb, tur og leksegrupper Klubb, tur og leksegrupper Statlige institusjoner Statlige institusjoner private institusjoner EM-tiltak Storhaugen EM-tiltak Storhaugen bofellesskap m. miljøarbeidere Åsane bofellesskap m. miljøarbeidere Åsane

Bosetting gjennom barneverntjenesten -Styrker barne- og ungdomsfokuset -Styrker rettssikkerheten, kontroll, tilsyn og etterprøvbarhet -Må kombineres med flyktningfaglig kompetanse -Økonomiske incentiver til kommunene (egen refusjonsordning)

Bo- og omsorgstiltak Individuell tilrettelegging Flere bosettinger = variert tiltakskjede, rett tiltak til rett ungdom Matching og sammensetning av ungdommer kan være viktig Overganger er sårbare – trygghet og tilknytning. Traumefokusert omsorg, med profesjonalitet og kjærlighet

Ulik bakgrunn – ulike behov God basis, god omsorg – gode indre arbeidsmodeller Omorgssvikt God oppvekst, men ting endret seg (krig, endret livssituasjon, traumer og flukt)

En heterogen gruppe – mange ulikheter Et spenn fra god omsorg til overgrep og traumer De fleste kommer fra krigsherjede land Relasjon til familien i dag varierer Bakgrunnen for flukten varierer Selve fluktsituasjonen og reisen, direkte – eller via andre steder Ulike behov, også avhengig av alder.

Migrasjonen betyr også likheter Tap av hjemland og kultur – identitetskrise? Ny identitet? Brudd med, eller stor avstand til, nær familie og slekt Ny tilværelse i ukjent miljø, krav om tilpasning Andre rollekrav og tap av status Illusjoner og forventninger – ting tar lengre tid og er vanskeligere enn ventet

Forståelsesrammer og tilnærming Individuelt tilrettelagt og differensiert tilbud, basert på ”barnets beste” og god omsorg Tilknytningsteori og utviklingspsykologi Trygghet, stabilitet og gjenkjennelse (inkl. bl.a. god planlegging og bruk av minoritets-etniske miljøarbeidere) Tilgjengelighet på nok voksne Balanse mellom tydelighet på rammer, og anerkjennelse av selvstendighet og autonomi

Forståelsesrammer og tilnærming Traumebasert Omsorg Kollektivistiske familiesystem eller Individorienterte familiesystemer? Ulike oppdragerstiler -ingen universell pedagogisk modell for barneoppdragelse (Korbin, i Hagen/Qureshi) Resiliens – hvilke deler kan vi støtte og kompensere for? (Helmen Borge, 2003) Pragmatisk forhold til hemmeligheter og bakgrunnsinformasjon

Flere felles problemstillinger for enslige mindreårige (EM) Ofte svært skolemotivert, men frustrert over innplasseringer og skole opplegget Lite rusbruk Lang prosess å motivere til bearbeiding av traumer/individual-terapi – trenger andre tilnærminger? Trenger tettere oppfølging enn det de selv «bestiller».

Hva vi synes vi lykkes med A)Får til individuelt tilpassede tilbud med utgangspunkt i hva barnet trenger B)God kartleggingsmodell, som har gitt riktig plassering fra starten av. Lite utilsiktede flyttinger. C)Kontinuitet i relasjoner og oppfølging. Stabilt og kompetent personale, som baserer arbeidet sitt på lite irettesetting, og mer på emosjonell støtte. Traumebasert omsorg. D)Fokus på enslige mindreårige som barn, mer enn ”utenlandske” barn

Fort. Hva lykkes vi med? E) En elles multikulturell forankring. Personalsammensetning og ideologi er preget av åpenhet og gjensidig integrasjon. F) Tilhørighet og elles gruppe-identitet - gjennom tette relasjoner, felles aktiviteter, felles markeringer og ritualer osv. G) En tydelig faglig og ideologisk forankring. H) Godt samarbeid internt og med nærmeste samarbeidspartnere. I) Forankring i barnevernet kombinert med flyktningefaglig kompetanse.

Utfordringer i kø Nettverksbygging og integrering -Mange av ungdommene har få arenaer der de treffer etnisk norske ungdommer -Skolen blir i mindre grad en nettverksbyggende arena -Ungdommene synes det er vanskelig å få norske venner, søker tilbake til eget eksilmiljø etter en tid. -Gjensidige sosiale konstruksjoner om ”de norske” og «de andre». -Utfordringer ved å bli/være minoritet.

Flere utfordringer - Det psykiske helsetilbudet treffer ofte ikke. Formen og timingen kan være dårlig -Barnevernet har svak tilknytning til arbeidslivet og til frivillig sektor -Barnevernfokuset kan overfokusere på den psykososiale situasjon til den enkelte. -Særomsorg. -Samarbeid med biologisk familie er komplisert. Både når det gjelder hemmeligheter, åpenhet og kommunikasjon.