Norske barns rettigheter i et internasjonalt perspektiv – Hvor står vi? Professor Kirsten Sandberg Institutt for offentlig rett.

Presentasjon om: "Norske barns rettigheter i et internasjonalt perspektiv – Hvor står vi? Professor Kirsten Sandberg Institutt for offentlig rett."— Utskrift av presentasjonen:

1 Norske barns rettigheter i et internasjonalt perspektiv – Hvor står vi?
Professor Kirsten Sandberg Institutt for offentlig rett

2 Innledning Bakgrunn: Hovedtemaer i foredraget:
Arbeidet i FNs barnekomité Undervisning og forskning i norsk barnevernjuss Hovedtemaer i foredraget: Organisering av systemet Barn som rettighetshavere Tiltakene

3 Organisering av systemet
Temaer: Barnevernet som eget system Sektortenkningen Ansvarsdeling statlig, regionalt og kommunalt nivå

4 Barnevernet som eget system
Andre land: Varierende Child protection videre enn vårt barnevern Inngår i sosialsystemet sammen med voksne FNs barnekomité: Barn skal behandles særskilt Egne organer og tjenester Personale med spesiell opplæring Men krever ikke eget barnevern Norge

5 Sektortenkningen Samarbeid på tvers er et problem i de fleste land
Barnekomiteen: Bedre koordinering!

6 Sektortenkningen, Norge
Skillet barnelov – barnevernlov Ulike beslutningsorganer og -prosesser Eks 1: Bostedsforelder som mener barnet ikke bør ha samvær med den andre pga vold eller overgrep Eks 2: Overføre omsorgen til den andre forelderen Høringsnotat , endringer i barneloven for å gi barn bedre beskyttelse mot vold og overgrep. Mer aktiv rolle for barnevernet i slike barnelovsaker

7 Sektortenkningen forts.
Barnevernet – BUP (høringsnotat ) Mer samarbeid ønskes Mangel på kunnskap om og forståelse for ulikheter i roller, organisering, lovverk og tilbud mellom de to tjenestene Uenighet om tiltaksbruk og ulik faglig forankring Utfordringer der barn og unge kan ha rettigheter etter flere lovverk Uenighet om barn skal plasseres i institusjon i regi av barnevernet eller psykisk helsevern

8 Sektortenkningen forts.
Barn i konflikt med loven Barnekomiteen opptatt av at barn i konflikt med loven ikke skal behandles i det ordinære straffesystemet Mange land behandler barn over den kriminelle lavalder som voksne Norge: Behandles i to systemer, og grensene er uklare Nye regler 2012 om ungdomsstraff og barnevernets rolle i straffesaker bøter på dette

9 Ansvarsdeling statlig, regionalt og kommunalt nivå
Mange stater har problemer med dette, særlig føderale, men også ellers Barnekomiteen: Bedre koordinering! Også vertikalt. Unngå ulikheter. Norge, Sverige. Norge: Uklarheter i samhandlingen Bufetat – kommuner ved rettigheter etter flere lovverk og ved statlige hjemmebaserte tiltak Styringssignalene fra departementet til direktoratet og videre ut til regionene har ikke i tilstrekkelig grad vært faglig begrunnet (høringsnotat )

10 Barn som rettighetshavere
Temaer: Høring av barn Individuell klagerett

11 Høring av barn Barnekomiteen er opptatt av dette i alle sammenhenger
Varierende hvordan statene følger det opp I bv: Kritikk mot Frankrike, Danmark, Storbritannia Norge: Generelt kommet ganske langt i bevissthet rundt dette Men avhengig av opplæring av personale og tilrettelegging Barn og unge høres i for liten grad i barnevernet. Saksbehandler, tilsynsfører, plan. Barn under syv år høres i liten grad

12 Høring av barn, forslag Styrke retten til medvirkning i barnevernet. Generell rett i alle forhold. Tydeligere for barn under 7 år. Høring som prosess, ikke engangsforeteelse Barnet må være godt informert Alle som har med barnet å gjøre, får ansvar Tillitsperson: alle barn i barnevernet kan gis anledning til å ha med den personen de ønsker Men bare «kan» Ingen kompensasjon Ses i liten grad i sammenheng med tilsynsordningen

13 Individuell klagerett etter barnekonvensjonen
Vedtatt av FNs generalforsamling før jul Trer i kraft når 10 stater har ratifisert Til nå: 36 stater har undertegnet, to stater har ratifisert (Thailand og Gabon) Blant de som har signert er Finland, Tyskland, Belgia, Østerrike, Italia, Portugal, Spania Norge?

14 Tiltakene Temaer: Familieråd og lokale løsninger Mangel på tiltak
Det biologiske prinsipp Plasseringssteder Omsorgen for enslige mindreårige

15 Familieråd og lokale løsninger
Barnekomiteen oppfordrer til å bruke familieråd og løsninger basert i lokalsamfunnet Trekke inn barnets slekt og nettverk, barn og familie selv velge hvem være med. Familierådet foreslår tiltak. Norge: Familieråd brukes, men for sjelden Barnevernet skal alltid vurdere familie eller nært nettverk som fosterhjem. Gjøres ikke ofte nok i praksis Hva med lokalsamfunnet?

16 Mangel på tiltak Barnekomiteen etterlyser ofte tiltak for å styrke foreldrenes evne til omsorg og barneoppdragelse, Storbritannia, Frankrike, Canada. Island får ros Ingen slik kritikk mot Norge Betyr ikke at vi har et stort nok spekter av tiltak og at de er gode nok for det de skal avhjelpe Evalueringen viser at erfaringene fra praksis og forskning må brukes i større grad

17 Det biologiske prinsipp
Barnekomiteen har kritisert høyt antall omsorgsovertakelser. Norge, Danmark, Sverige, Storbritannia, Canada Kritikk mot grunnene til omsorgsovertakelse, Canada, Bosnia-H., Frankrike (økonomiske problemer, fattigdom) Raundalen-utvalget: Poenget ikke å fjerne flere barn fra familien, men å gjøre det i tide i de riktige tilfellene. I de andre tilfellene sette inn målrettede tiltak for å reparere manglene ved tilknytningen

18 Plasseringssteder Mange stater får kritikk fra Barnekomiteen mot for mye bruk av institusjoner. Øst-europeiske land, Danmark, Finland, Canada, Nederland Norge får ros for innsats for å redusere bruk av institusjoner og for prioritering av fosterhjem

19 Omsorgen for enslige mindreårige asylsøkere
Barnekomiteen var i 2010 bekymret over at barnevernet hadde fått omsorgen bare for de under 15 år Barn er barn til de fyller 18 år I 2009 hadde vi ikke kapasitet pga stor tilstrømning, men nå legges omsorgssentre ned Meld. St. 27 ( ) Barn på flukt tar ikke på alvor at de under 18 år har særskilte behov Omsorgen på mottakene er for dårlig

20 Avslutning Mye bra i det norske barnevernet! Men rom for forbedringer:
Sektortenkningen Koordinering mellom nivåer Høring av barn Individuell klagerett Familieråd og nettverksbaserte løsninger Videreutvikling av tiltak Øke prestisjen for de som jobber i det kommunale barnevernet, unngå gjennomtrekk