Kognitive endringer ved Alzheimers sykdom i tidlig fase Per Kristian Haugen

Kognitive utfall en tar sikte på å undersøke i demensutredning Hukommelse Oppmerksomhet Språk Visuospatiale funksjoner Persepsjon

Oppmerksomhet - Våkenhetsnivå (bevissthetsnivå) - Fokusert oppmerksomhet (evnen til å holde oppmerksomheten rettet mot én ting over tid) - Delt oppmerksomhet (evnen til å rette oppmerksomheten mot flere ting samtidig)

Fokusert oppmerksomhet - Årvåkenhet - søke informasjon - hindre forstyrrende stimuli

Årvåkenhet I tidlig fase er det ingen kvalitative endring i årvåkenhet mellom kontrollgrupper og personer i tidlig fase av Alzheimer demens på lette oppgaver (Balota & Faust, 2001) Men når oppgavene blir mer tvetydige er det moderate forskjeller – som når en minsker størrelsen på test materialet (Berardi o.a. 1994) Søke opp informasjon Komplisert stimulering øker forskjellene – lengere tid og flere feil (Duchec o.a., 1998).

Hvor god er TMT-A til å fange opp fokusert opp- merksomhet? Fanger opp tempo?

L L L L L L L L L L L L LL LL L L T L T L L L L L T L T T L L L TL LT L

Hindre forstyrrende stimuli Ved DAT store problemer når det er infererende materiale som ligger nært opp til testmateriale (avstand, fysisk likhet og språklig likhet (Duchek o.a.; 1998; Spieler 1996,)

Blå Grønn Blå Rød The Stroop Task bygger på at vi ord leses raskere enn vi kan benevne farger. Vi sier ordet Grønt raskere enn vi kan benevne fargen grønt. Personer med Alzheimers sykdom bruker lengre tid og kommer med feil svar (greier ikke å stoppe det som direkte fanger - directed attention)

Delt oppmerksomhet. Entydig funn i litteraturen viser reduksjon i tidlig fase av DAT, for eksempel personer med demens begynner å gå saktere når en får en kognitive oppgave – kanskje årsak til at folk faller (Nakamuru o.a., 1996)

Oppmerksomhet Neglekt –svekket oppmerksomhet for stimulering fra den ene siden av kroppen –ofte venstre side –kroppsneglekt –visuell neglekt Ikke rapportert utfall i tidlig fase av Alzheimers sykdom

Hukommelse (Tulving, 1994) Prosedural hukommelse: utføre automatiserte handlinger (sykle, gå fra stua til postkassa) Korttidshukommelse Semantisk hukommelse – kunnskap som er en del av kulturen, ikke knyttet til konkrete situasjoner (ikke bade etter spist, pi er lik 3,14 osv) Episodisk hukommelse – hukommelse av konkrete situasjoner, spesifikke i tid og sted. Mest sårbar for endring hos normale eldre. Hopkins verbal lærings test (både gjenkjenning og gjenkalling)

Korttidshukommelse Informasjon som ikke nødvendigvis lagres i langtidshukommelsen, og som kan bli glemt i neste øyeblikk. Kan deles opp i: - primær hukommelse – passiv holding av informasjon (telefonnummer, digit span) - arbeidshukommelse – både holde på og å jobber med informasjon (utfører matematiske oppgaver i flere trinn, huske seteplass på flyet)

Hukommelse (Tulving, 1994) Prosedural hukommelse: utføre automatiserte handlinger (sykle, gå fra stua til postkassa) Korttidshukommelse Semantisk hukommelse – kunnskap som er en del av kulturen, ikke knyttet til konkrete situasjoner (ikke bade etter spist, pi er lik 3,14 osv) Episodisk hukommelse – hukommelse av konkrete situasjoner, spesifikke i tid og sted. Mest sårbar for endring hos normale eldre.

Hukommelse (Tulving, 1994) Prosedural hukommelse: utføre automatiserte handlinger (sykle, gå fra stua til postkassa) Korttidshukommelse Semantisk hukommelse – kunnskap som er en del av kulturen, ikke knyttet til konkrete situasjoner (ikke bade etter spist, pi er lik 3,14 osv) Episodisk hukommelse – hukommelse av konkrete situasjoner, spesifikke i tid og sted. Mest sårbar for endring hos normale eldre. Hopkins verbal lærings test (både gjenkjenning og gjenkalling)

Prosedural hukommelse Både på motoriske og kognitive ferdigheter er er det Ingen forskjell mellom lett Alzheimer og normalgruppen (et eksempel er å beregne vekt på lodd (Heindel o.a. 1990). Korttidshukommelse Ved Alzheimers sykdom ingen forskjell i primær hukommelse sammenlignet med normalgrupper. Økende forskjeller i arbeidshukommelse med økt kompleksitet (Laukka, 2006)

Semantisk hukommelse - Personer med demens har lettere å benevne ved bruk av verb enn å benevne gjenstander (Fung o.a. 2000). Ikke forskjeller mellom normalgrupper og personer med Alzheimer i tidlig fase når det gjelder benevning av verb. - Personer med demens har større vansker med å klassifisere, gjenkjenne og benevne levende ting sammenlignet med ”døde” ting (Barba & Rieu, 2001).

Episodisk hukommelse Mest utslag i forhold til Alzheimers demens i tidlig fase. Entydig i alle undersøkelser, og endringer fremtrer i flere kvaliteter: Det mest typiske er hvor raskt informasjon blir glemsk (derfor tester som ost, sykkel bok). Pussig nok er samtidig den såkalte recent-effekten normal (husker relativt sett siste ord bedre i ordlister), men ikke primacy effekt – huske bedre de første ordene.

Ikke bare vansker med å huske episoder, men også at en husker feil (tar feil av at en har spist eller hentet avisen, betaler to ganger). Blander sammen episoder og testmateriell – tar feil av avtale med fysioterapeut med avtale hos legen. I gjenkjenning skiller normalgrupper seg fra Alzheimer-grupper ved at de kan forbinde det som gjenkjennes med foregående konkrete hendelser (remember-response). Alzheimer-grupper med demens i tidlig fase forbinder mindre det en faktisk gjenkjenner med konkrete hendelser (know- response) (Barba & Rieu, 2001).

Språk Første tegn på språkendringer er benevning – her spørsmål hvor mye dette er mer et utslag av svikt i semantisk hukommelse (Cummings and Benson, 1992). Tidlig i demensutviklingen er det også vansker med språkforståelse og taleflyt (Ramage og Holland, 2000; Laukka, 2006). Metodisk spørsmål: Er det hukommelse som svikter eller forståelse av språk og relasjoner som i oppgaver av typen (Legg den røde firkanten under den gule trekanten, nevn flest mulig ord på s eller varer i en kolonialforretning)

Visuospatial funksjoner Vansker med å orientere seg i omgivelsene; å plassere seg selv i forhold til omgivelsene, beregne avstander og å lese kart. Plassere steder i forhold til hverandre. Vansker med konstruering. Det er høy korrelasjon mellom klokketest, WAIS- terningmønster, kopiere kompliserte figurer og svikt i evne til å løse praktiske oppgaver i dagliglivet som snekring og reparasjoner (Cronin-Golomb o.a., 2001).

Klokketest-skåren måler ikke en enkelt psykologisk funksjon: -Spatsial evne -Hukommelse (men begrenset) -Planlegging -Språkforståelse -Tallbehandling

Januar, 2002, Januar, 2003 Januar 2004 MMS= 27 MMS= 24MMS= 20 7 poeng 5 poeng3 poeng Januar, 2005 MMS= 12 1 poeng 69 år gammel kvinne Alzheimerdiagnose i Juni 2003

Persepsjon Vansker med fargediskriminering, kontrast- diskriminering, registrere om noe er i bevegelse og hvor fort gjenstander beveger seg, figur/grunn og tredimensjonal oppfatning (Cronin-Golomb, 2000). Luktesans kan reduseres ved DAT, men sannsynligvis store individuelle forskjeller. Både når det gjelder å fange opp lukt, skille ulike lukter fra hverandre og å huske lukter. Konsekvens kan være at en ikke registrerer at mat er fordervet, røyk, svidd matlukt fra komfyren eller mister gleden med mat (Libberini, 2001).

Agnosi Manglende evne til å gjenkjenne eller identifisere objekter til tross for intakt sensorisk funksjon Visuell agnosi - problemer med å gjenkjenne gjenstander Hørselsagnosi - manglende evne til å gjenkjenne lyder Ikke rapportert utfall i tidlig fase av Alzheimers sykdom

Kognitive endringer fram mot diagnosen Alzheimers sykdom stilles (Bäckman o.a. 2005, Laukka, 2006) Betydelig Endring Middels Endring Liten endring

Viktig å være klar over at litteraturen i mindre grad har vært opptatt av individuelle forskjeller (Ramange og Holland, 2000). Undersøkelsene som er fortatt bygger i stor grad på sammenligninger av gjennomsnitt mellom ulike grupper med demens og normalgrupper En tredjedel av personer med Alzheimers sykdom i tidlig fase har ikke bare bilaterale utfall på Spect temporal/parietal, men frontale eller unilaterale endringer (Waldermar o.a. 1994; Black, 1999).

På diagnosetidspunktet: Andel med ulike kognitive utfall hos en gruppe med Alzheimers sykdom (n= 34)

På diagnosetidspunktet: Grad av benevningsproblemer hos en gruppe med Alzheimers sykdom (n= 34)

Intellektuell svikt ved Alzheimers sykdom i tidlig fase - konsekvenser i dagliglivet: -Blir mer avhenging av det som oppleves og sanses her og nå -Redusert evne til å utføre kompliserte handlinger i det daglige -Redusert evne til å ha oversikt når en må forholde seg til mange ting samtidig