Lesing som grunnleggende ferdighet og kulturell kompetanse

Hva betyr det å kunne lese? –Lesing = avkoding + forståelse (+motivasjon) –I PISA defineres lesing som å være i stand til å forstå, bruke og reflektere over skrevne tekster for gjennom dette å oppnå sine mål, utvikle sin kunnskap og sine muligheter, og være i stand til å delta i samfunnslivet. Fra 2009 er også engasjement og elektronisk lesing inkludert i denne definisjonen” (Roe 2008).PISA

Leseopplæring Alle fag har et ansvar for leseopplæringen, men norskfaget står i en særstilling –Å kunne lese i norsk er en grunnleggende ferdighet som norskfaget tar et særskilt ansvar for gjennom den første leseopplæringen og den videre leseopplæringen som foregår gjennom hele det 13-årige løpet (…)

Hva er den første leseopplæringen? Hva er den videre leseopplæringen?

Læreplan i musikk –Å kunne lese i musikk dreier seg om å kunne tolke og forstå ulike musikalske uttrykk, symboler, tegn og former for notasjon. Evne til å konsentrere seg over tid er en viktig forutsetning for lesing. Gjennom lytting, musisering og tolkning av musikalske uttrykk og symboler gir musikkfaget viktige bidrag til dette. Lesing av tekster vil være av betydning som grunnlag både for ens egen komponering og som en kilde til refleksjon.

Læreplan i naturfag –Å kunne lese i naturfag dreier seg om å samle informasjon, tolke og reflektere over innholdet i naturfaglige tekster, brosjyrer, aviser, bøker og på Internett. Lesing i naturfag innebærer også lesing av bruksanvisninger, oppskrifter, tabeller, ulike diagrammer og symboler.

Læreplan i matematikk –Å kunne lese i matematikk inneber å tolke og dra nytte av tekstar med matematisk innhald og med innhald frå daglegliv og yrkesliv. Slike tekstar kan innehalde matematiske uttrykk, diagram, tabellar, symbol, formlar og logiske resonnement.

Å kunne lese betyr altså blant annet at elevene skal kunne lese et mangfold av tekster med ulike uttrykksformer, og med ulikt formål. –Tekstene representerer skolens tekster, men også tekster fra andre arenaer –Hvilke konsekvenser har dette for tekstutvalget i fagene?

Å kunne lese betyr, jfr LK06, at elevene skal kunne hente ut informasjon, trekke enkle slutninger, tolke og sammenholde informasjon, vurdere språk, innhold og virkemidler i en tekst, og at de skal kunne reflektere over innholdet

Dette representerer tre vanlig lesemåter: –Å finne –Å tolke –Å reflektere Oppgavene elevene får til tekster de leser, er svært styrende for hvilken lesemåte de velger

Hva kjennetegner en god leser? –Hun/han: Kjenner formålet med lesinga Er aktiv i leseprosessen Har metakogitiv kompetanse Er motivert Har forkunnskap eller er bevisst manglende forkunnskap Har tekst- og oppgavekunnskap Har automatisert avkoding Har evne til kritisk lesing

Hvor viktig er det å kjenne formålet med lesinga? –Oppgave: Når ble Napoleon født? –Oppgave: Bak boller etter oppskriften på pakka. –Oppgave: Når går bussen til byen? –Oppgave: Hva mener du om argumentene i leserinnlegget? –Oppgave: Hvilke motargumenter finner du i leserinnlegget? –Oppgave: Hva tror du er forfatterens intensjon med innegget? –Oppgave: Hva mener du om Norges rolle i klimadebatten? –Oppgave: Drøft leseopplæringen i skolen på bakgrunn av artikkelen.

Hvor viktig er det å være aktiv i leseprosessen? –Vurdert i forhold til de tre vanlige lesemåtene: Å kunne finne Å kunne tolke Å kunne reflektere –(jfr PISA, nasjonale prøver)

Hvor viktig er metakognitiv kompetanse? –Metakognitiv kompetanse er todelt: For det første må man kunne overvåke lesinga Så må man kunne justere lesinga

–Hvor viktig er det å være motivert? Jfr teksten over –Nær sammenheng mellom engasjement og leseforståelse. PISA 2004 :” …en relativt sterk tendens til at de skolene hvor elevene skårer høyt, også har elever med høy sosioøkonomisk bakgrunn og god motivasjon for Læring”.

Hvor viktig er forkunnskaper? Hva en elev får ut av å lese en bestemt tekst, er langt på vei bestemt av hva eleven vet om tekstens innhold fra før, det vil si av hans eller hennes forkunnskaper. Ja, antagelig er det ingen annen enkeltfaktor som har så stor betydning for hva personer forstår og husker av det de leser som de forkunnskapene de bringer med seg til teksten (Samuelstuen & Bråten, 2005).Bråten Hvor vanskelig en tekst oppleves, har nær sammenheng med manglende forkunnskap.

Hvor viktig er tekst- og oppgavekunnskap? –Å kjenne til tekst handler blant annet om å kjenne til sjanger. Sjanger handler blant annet om at leseren får signaler om hvordan teksten kan leses (lyrikk vs artikkel). Også oppbygging kan hjelpe leseren til å finne viktig informasjon (jfr overskrift, innholdsfortegnelse, illustrasjoner, nøkkelord, margkommentarer, vaskeseddel med mer).

Hvor viktig er automatisert avkoding? –Dersom elevene må stave seg gjennom lange setninger, vil all energi gå til dette.

Hvor viktig er det å kunne lese kritisk? –Handler f eks om å kunne vurdere teksters verdi og grad av troverdighet.

La oss se på hvordan noen 8. klassinger møter en fagtekst i norsk:

Hvordan norske ungdomsskoleelever intuitivt møter lærebøkene de færreste reflekterer over hva kapitlet kommer til å handle om og hva de vet om temaet fra før de færreste leser nøkkelorda på første side i kapitlet de færreste ser på bilder de færreste blar gjennom sidene for å få en oversikt over teksten de færreste ser på overskriftene i teksten de færreste stiller spørsmål om formålet med lesinga de fleste regner med at de skal svare på spørsmål i boka i etterkant av lesinga de fleste leser fort for å bli raskt ferdig –Fra saga til cd, lærebok i norsk for 8. klassetrinn (a-boka)

Hvordan bruker lærere læreboka i klasserommet? –Elevene leser ofte på egenhånd i timen –Elevene jobber mye med oppgaver i bøkene

Det blir derfor viktig å vurdere oppgavene i lærebøkene –Oppgavene styrer ofte leseprosessen –Elevene vet hva slags typer oppgaver som møter dem

Det er viktig at oppgavene er –Utfordrene –Varierte –Krever ulike lesemåter –Har flere vanskegrader –Er tilpasset kravene til lesekompetanse –Oppfordrer til autentisk respons

Lesing er en prosess som krever arbeid i alle faser. Det er derfor viktig at oppgavene komme i alle lesefasene, og at læreren er bevisst dette. Vi snakker om før-lesing, under lesing og etter-lesing Arbeid med ulike strategier kan i integreres i alle disse fasene

Før lesingUnder lesingEtter lesing Bevisstgjøre målet med lesinga NotereÅ skrive et kort resymé av teksten Aktivere forkunnskapMarkere viktige eller vanskelige steder i teksten Gjenfortelle innholdet i teksten med egne ord Bla i kapitlet eller se over teksten Stoppe opp for å sjekke forståelsen Skrive et referat av teksten med egne ord Reflektere over bilder og illustrasjoner i teksten Lage tankekartLage spørsmål av ulik vanskegrad Formulere tekstens tema eller hensikt Formulere spørsmålArbeide med oppgaver individuelt eller i gruppe Samtale om tekstenLese inn viktig informasjon på mobilen eller med annet opptaksutstyr Samtale om innhold og struktur Reflektere over tekstforfatterens intensjon Diskutere holdinger og verdier som kommer fram i teksten