Kåre J. Straume 06.02.06 Statlege prioriteringar 2006 Regional samling Molde 26.01.06.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Kunnskapsløftet – hvordan skal det bli regional virkelighet? Kunnskapsminister Øystein Djupedal Regjeringens kontaktkonferanse med fylkeskommunene 7. mars.
Advertisements

Verktøy i arbeid med kvalitetsvurdering
ROM-prosjektet: Erfaringer og resultater fra et samarbeid mellom UiS og kommuner i Nord-Rogaland Øystein Lund Johannessen og Dag Husebø.
Fylkesvise samlinger høsten 2013
Dag Johannes Sunde, Ida Large, Trude Saltvedt, Hedda Huse
Kunnskapsløftet i videregående opplæring Statssekretær Lisbet Rugtvedt Elevorganisasjonens nasjonale seminar 19. november 2005 Engebråten skole.
Oppsummering Kvalitetsutviklingsplan
Melding til Stortinget…
KUNNSKAPSLØFTET SØR-VARANGER KOMMUNE
Verktøy i arbeid med kvalitetsvurdering
Ungdomstrinn i utvikling
Ungdomstrinn i utvikling - Ressurslærersamling
Foto: Carl-Erik Eriksson Realfagsamlinger – i Trondheimsskolen MESTRING _ MOTIVASJON _ MULIGHETER.
UFD Kompetanse for utvikling Strategi for kompetanseutvikling i grunn- opplæringen St.meld 30 ( ): 2-3 mrd. - Aktørene: skoleeier/KS,
Entreprenørskap i lærarutdanningen
”Programfag til valg” En nyskaping innen yrkes- og utdanningsveiledning?
Nasjonale prøver.
Kvalitetsutviklingsplanen Oppsummering
KUNNSKAPSLØFTET UNNEBERG SKOLE
STRATEGIPLAN LILLEHAMMER-SKOLENE
Tilpasset opplæring i en inkluderende skole.
Fylkesvise samlinger høsten 2013
Regjeringens navn på den nye skolereformen
1 Kunnskap Mangfold Likeverd Kultur for læringUFD Kultur for læring Kunnskap Mangfold Likeverd.
Samkommunestyret – Kunnskapsløftet v/Tone Volden Rostad Kunnskapsløftet er en ny og omfattende reform av hele grunnopplæringen. Visjonen er å.
Verdas beste skule,… på Toftøy ! Ingen utanfor - alle med ! Vi klarer alt ! Læring og trivsel for alle ! Visjon 1 Kva kan ein rektor ynskje seg Th Kittelsen.
FAGERLIA VIDEREGÅENDE SKOLE: PEDAGOGISK UTVIKLINGSARBEID
DEMONSTRASJONSSKOLER OG -BEDRIFTER fellessamling i Kristiansand Åge R. Rosnes, november 2005.
Ludvigsen-utvalet NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole Revisjon eller revolusjon av læreplanen?
En politikk for Kunnskaps-Norge Statssekretær Åge R. Rosnes LOs utdanningskonferanse 2. november 2005 Sørmarka.
Konferanse om kunnskapsløftet 23. og 24. mars 2006 Grunnlaget for verksemda i skulen ligg i læreplanen. Følgeleg vert det viktig å ha kompetanse på dette.
OM LÆREPLANER Hva er en læreplan Læreplaner og virkeligheten
1 Kunnskapsløftet og utfordringar for lærarutdanninga Peder Haug Høgskulen i Volda.
1 Kvalitet i opplæringa – om tilpassa opplæring (KIO) Høgskulen i Volda.
PROGRAMFAG TIL VAL Om faget og førebuing til oppstart
Loen-konferanse mars 2006 Tema: Kunnskapsløftet Pedagogikkseksjonen ved HVO Fokus: Didaktisk kompetanse Eldrid Digernes, Stine Ekornes og Kari Anne.
Velkommen til samling for regionsledere Nyheter fra Utdanningsdirektoratet (skoleutvikling, etter- og videreutdanning): Ungdomstrinnsatsning Mulig videreføring.
Maritim lærerkonferanse Gardermoen, april 2015.
FRÅ MELLOMTRINN TIL UNGDOMSTRINN Du ska få en dag i mårå som rein og ubrukt står og med blanke ark og farjestifter tel, ……. FORELDREMØTE FOR 7. TRINN ORSTAD.
Trondheim 14. april 2016 Tilgang til livet … Maria og Iris.
Systematisk Observasjon av Lesing.  Ei prosjektgruppe har utarbeidd eit verktøy for systematisk kartleggjing av kvar den einskilde eleven er i leseutviklinga.
Språkløyper Nasjonal strategi for språk, lesing og skriving sprakloyper.no.
Kommunane i Sogn regionråd ”Sats på skulen - Snu Sogn!” Utviklingsprogram
Kåre J. Straume Skuleleiarmøte KUNNSKAPSLØFTET REFORMARBEID I RAUMA 2006.
IKT OG SKULELEIING Eit samarbeids- prosjekt mellom kommunene Rauma, Vestnes, Nesset, Norsk Nettskole og HVO.
ITU Monitor ”På vei mot digital kompetanse i grunnopplæringen” Forskings- og kompetanse- nettverk for IT i utdanninga (ITU)(ITU)
Systematisk Observasjon av Lesing.  Ei prosjektgruppe i Gjesdal kommune har utarbeidd eit verktøy for systematisk kartleggjing av kvar den einskilde.
Arbeidsmøte Mål for økta: Skape betre forankring for utviklinga i dei tre fasene i progresjonsplan hausten Førebu prosessane gjennom dei.
VURDERING FOR LÆRING MÅLSETJINGAR, KJENNETEIKN PÅ GOD PRAKSIS OG ORGANISERING AV LÆRANDE NETTVERK.
Eigenvurdering og sjølvregulering
Fra visjoner og verdier til praksis i klasserommet
Velkomen til nytt skule- og barnehageår 2015/16
Betre læringsresultat vår 2014
Status: LeseLos og «Ungdomstrinn i utvikling»
Klasseforeldremøte haust 2016
Kunnskapsutvikling gjennom samtaler
Vi hjelper deg til å lykkes og vi inspirerer deg på veien!
Eigenvurdering og sjølvregulering
Skolebasert kompetanseutvikling
Pedagogisk kafé Kuventræ skule.
Utdanningssystemet sitt årshjul
Skolebasert kompetanseutvikling Klasseledelse
Arbeidsgivarpolitikk for framtida
Skolebasert kompetanseutvikling
Rådgivar Harald Johnny Tomren - Utdanningsavdelinga
God læring og gode læringsresultat skal vere vårt varemerke
VELKOMMEN TIL NETTVERSSAMLING!
VELKOMEN SOM FØRESETTE TIL 8. TRINN HAUSTEN 2019
RSK MIDT-FINNMARK RGO-gaska Finnmárku AOKY-keski Finnmark
FORELDREMØTE 5B Sagstad skule hausten 2019.
Utskrift av presentasjonen:

Kåre J. Straume Statlege prioriteringar 2006 Regional samling Molde

Kåre J. Straume Nye departement Nye namn på departement –Kunnskapsdep. (KDE), tillagt barnehageområde –Arbeids- og inkluderingsdep (AID) –Barne- og likestillingsdep (BLD) –Fornyings- og administrasjonsdep (FAD)

Kåre J. Straume Mål for grunnopplæringa Gjennomføring av Kunnskapsløftet Lokalt ansvar og handlefridom for kvalitetsutvikling i skulen som lærande organisasjon Tilpassa opplæring for den einskilde Eit godt læringsmiljø

Kåre J. Straume Visjon Å GJE ELEVAR EI LIKEVERDIG OPPLÆRING GJENNOM Å TILPASSE OPPLÆRINGA TIL DEN EINSKILDE ELEV MED KRAV OM LÆRINGSRESULTAT - GJENNOM VARIASJON (”MANGFALD I FELLESSKULEN”)

Kåre J. Straume Endringar (1) Bruk av omgrep som fellesskulen og involvering Frittståande skular Læreplanar –Gjennomgang og vidareutvikling –Grunnleggjande ferdigheiter, tillegg: læringsstrategiar og motivasjon sosial kompetanse –Ny del to; rammer og prinsipp, læringsplakat, grunnleggjande ferdigheiter

Kåre J. Straume Endringar (2) 2. framandspråk ikkje obligatorisk på u.steget: –Haust - 06: Fordjupning i engelsk el. norsk på 8. trinn! –Haust - 07: Høve til å velje fordjupning i fleire fag evt. programfag Innføring av programfag utsett til H-08, men kan starte H-06 Gratis læremiddel??

Kåre J. Straume Kompetanseutvikling Eit samla løft på 2-3 milliardar kr. 600 mill kr. til komp.utvikling 2006 (samla 1,1 milliard ) Betra kommuneøkonomi i 2006

Kåre J. Straume ,6 mrd kr til Kunnskapsløftet 965 mill kr til kvalitetsutvikling, m.a. –600 mill kr til kompetanseutvikling –80 mill kr til nye læreplanar –35 mill kr til lærings- og oppvekstmiljø –10 mill kr til leksehjelp 400 mill kr til nye læremiddel 188 mill til auka timetal frå h-05

Kåre J. Straume Kompetanseutvikling (1) 600 mill kr til kompetanseutvikling –375 mill til skuleeigar (ca til Rauma) –19 mill kr til M&R fylke –25 mill kr til 2. Framandspråk (M&R 1, 5mill) –15 mill til naturfag( M&R ca ) –Endra fordelingsnøkkel gr.-vgs (frå 80/20 til 70/30) –Midlar skal ikkje nyttast til adm.stillingar –Eigendel skuleeigar

Kåre J. Straume Kompetanseutvikling (2) 115 mill kr til utviklingsarbeid innanfor strategiplanar og nasjonale senter 15 mill kr til demonstrasjonsskular 30 mill til praksisretta utviklingsarbeid 40 mill kr til lærande nettverk 25 mill kr til andre reformrelaterte kompetanseutviklingstiltak

Kåre J. Straume Informasjon Vilbli.no

Kåre J. Straume Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem Vidareutvikling Forbetre nasjonale prøver, avgrense omfang (evaluering) Skulebidragsindikatorar (korleis skulen medverkar i elevane si læring) - Eit verkty til måling av skular, ikkje einskildelevar (på sporet av god praksis) - jf. Utdanningspeilet!

Kåre J. Straume Utviklingsprosjekt/stipend Stipend minoritetsspråklege lærarar Gi rom for lesing Fysisk aktivitet og måltid Matematikkprosjekt Lærande nettverk - ikt -utvide med 1 nettv. Entreprenørskap Program for skoleutvikling

Kåre J. Straume Rapportering/fristar (1) : Rapportering til udir om bruk av komp.midl : Rapportering til udir om ”Gi rom for lesing” 1.mars : Søknad om vidareutd i 2. Framandspråk (M&R fylke), program for skoleutvikling (udir) : Søknad om demoskole, demokulturskole, : Søknad om stipend til udir for morsmålslærar/tospråklege lærarar for vidareutd.

Kåre J. Straume Rapportering/fristar (2) Febr./mars : søknad M&R fylke, prosjektet ”Fysisk aktivitet og måltid” + landbr.avd om ”Matglede og matmangfald” 1. April : Søknad prosjektmidlar til M&R fylke”Gi rom for lesing” 1. April : Innsending av godkjent, rullert handlingsplan for 2006 til M&R fylke 1. April : Innsending av rullert plan for ”Den kulturelle skolesekken” for skoleåret 2006/07 til M&R fylke

Kåre J. Straume Regionalt arbeid (1) Etterutdanning med oppstart på aktuelle fagområde : matematikk, naturfag, norsk, norsk som 2.språk: –oppstart eller like i etterkant –6 heildagssamlingar, 3 på haust - 3 vår –deling b.trinn - u.trinn –lokalisert til Molde –mellomarbeid i nettverk (kommunalt ansvar )

Kåre J. Straume Regionalt arbeid (2) - Innhald Matematikk: Grunnleggjande ferdigheiter Læreplananalyse Tilpassa opplæring Lokalt læreplanarbeid Metodevalg og praktisk tilnærming i faget Korleis gjere faget meir praktisk Læringsstilar/læringsstrategiar Faget i lys av TIMMS og PISA

Kåre J. Straume

Den lærande organisasjon Kva karakteriserer lærande organisasjonar: (Grøterud/Nilsen med ref. til Hein-Sørensen 1997): sjølvfornyande praksis, evne til å utvikle seg sjølv kontinuerleg kompetanseutvikling sjølvvalde endringar basert på intern energibruk kreativ og eksperimenterande praksis læring integrert i det daglege arbeidet problemorientert utviklingstenking godt utvikla pedagogisk og fagleg kommunikasjon byggjer eigen kunnskapsbase samarbeidsorientert kultur leiing som utfordrar og støttar lærings- og utviklingsprosessar

Kåre J. Straume Aksjonslæring – Om å lære av erfaring 1. Deltakarar som reflekterer og forbetrar eigen arbeidssituasjon 2. Refleksjon og handling nært knytt saman 3. Skular offentleggjer sine erfaringar også utanfor sitt område 4. Deltakarane samlar sjølv data om sine erfaringar 5. Deltakarane samarbeider om problemløysing og avgjerder 6. Etablering av kritiske forum 7. Skular som sjølv tar ansvar for vurderinga gjennom autonome grupper 8. Det foregår progressiv læring 9. Støttande prosessar i høve til ideen om reflekterande praktikarar (Zuber-Skeritt 1992)