Ekspedisjonssjef Nils F. Wisløff Samhandlingsavdelingen, HOD Danske Regioner, 25. mars 2010 Norsk helsevesen i dag; Status, utfordringer og aktuelle tiltak

2 Disposisjon Norsk helsevesen vs Norden for øvrig Våre utfordringer Hva skjer

3 Hvem er ansvarlig for hva Kommunen (Lov om kommunehelsetjenester 1982); –Hjemmetjenester (Hjemmesykepleie og praktisk hjelp i hjemmet) –Avlastning –Omsorgsboliger og bofellesskap –Sykehjem –Rehabilitering (Fysioterapi, ergoterapi etc.) –Allmennlegetjeneste (Listeleger) Staten (Lov om spesialisthelsetjenester 2002); –Sykehus –Spesialisert rehabilitering –Praktiserende spesialister/ poliklinikker Både stat og kommune skal yte disse tjenestene slik at pasienten/ brukeren opplever et koordinert tilbud

4 | 4 Kommunestørrelse i Norge (innbyggere)

5 5 Utgifter til spesialhelsetjenesten, pleie og omsorg mv. (mrd. kroner) Kilde: Helsedirektoratet/SSB

6 Fastlegeordningen fra 2003 Selvstendig næringsdrivende (93%) med avtaler med kommunen, resten ansatt i kommunene Fastlegens inntekt er 3-delt: –Tilskudd pr innbygger på listen fra kommunen (p.t. 332 kroner) –Refusjoner fra NAV –Egenandeler fra pasientene I snitt ca 1200 personer på sine lister Kan pålegges inntil 7,5 t/u offentlig legearbeid Kun ca 14% av pasientene knyttet til leger i solopraksis

7 Mål for fastlegeordningen Overordnet mål: Bedre kvaliteten Øvrige mål –Større trygghet gjennom bedre tilgjengelighet –Kontinuitet i lege-pasientforhold – spesielt av hensyn til kronikere, psykisk syke o.a. –Bidra til rasjonell utnyttelse av landets samlede legeressurser

8 Hovedutfordringer Legedekning –Kapasitet –Rekruttering Samhandling/integrering –Om enkeltpasienter/individnivå –På systemnivå Forskning og fagutvikling Kommunenes styringsmuligheter

9 Helseforetaksreformen i 2002 Sentrale forhold ved innføringen av helseforetaksmodellen: –Sterkere nasjonal politisk styring –Myndiggjøring av det utøvende ledd ”politisk styrt og profesjonelt drevet” Krevende balansegang

10 Strukturelle endringer siden 2002 Fra 19 fylkeskommuner til fem og nå fire RHF Fra vel 80 sykehus til 47 og nå 22 HF Helse Sør-Øst RHF –sju sykehusområder –OUS HF –10 HF + sykehusapotek HF Helse Vest RHF –4 HF + sykehusapotek HF Helse Midt-Norge RHF –4 HF + sykehusapotek HF Helse Nord RHF –4 HF + sykehusapotek HF

11 Helseforetaksmodellen - rettslige rammer Spesialisthelsetjenesteloven Helsepersonelloven Pasientrettighetsloven Offentleglova/forvaltningsloven Helseforetaksloven –Helseforetakene – særlovsselskap –Formålsbestemmelsen; sektorpolitisk mål –Eierstyring (formalisert) Oppnevning av styrer Fastsetting av vedtekter Foretaksmøter

12 Fastsetting av vedtekter Oppnevning av styrer Fastsetting av vedtekter –Helseforetaksloven § 10 og § 11 –Fastsatt v Kgl res 2001 –Endringer i foretaksmøtet Oppnevning av styrer –Helseforetaksloven kap 6 og 7 –Ansattevalgte og eieroppnevnte Soria Moria 1; eieroppnevnte folkevalgte –Sammensetning, kompetanse, bredde

13 Foretaksmøter Helseforetaksloven § 16/vedtektene § 7 –Januar Organisatoriske og økonomiske styringskrav –Juni Godkjenning av årsregnskap og årsberetning, behandling av årlig melding mm –Øvrige foretaksmøter

14 § 30 og § 31 saker – begrenser styrets kompetanse § 30 Foretaksmøtet fatter vedtak i saker av vesentlig betydning § 31 Foretaksmøtet fatter vedtak i saker vedr salg av eiendom –jf vedtektene § 9 og § 11

15 Helseforetaksmodellen – organisatoriske rammer Helse- og omsorgsdepartementet Eier, finansiør, myndighetsutøver RHF-styret Helse Nord RHF HF -styre Helseforetak HF -styre RHF-styret HF -styre HF –styreHF -styre Helseforetak HF -styre Helseforetak HF -styre Helse Midt-Norge RHFHelse Vest RHFHelse Sør-Øst RHF Helsedirektoratet Faglig premissleverandør Myndighetsutøver Helsetilsynet

16 Organisatorisk utfordring Staten 4 regionale helseforetak KS 430 kommuner av ulik størrelse, organisering, politisk styre… Lov Forskrift Øremerking Styrings- dokument ?

17 Forventet levealder

18 Norge bruker mye ressurser på helsesektoren Helseutgifter per innbygger. USD Kilde: OECD Health Data 2008.

19 Pr capita kostnader ($)

20 Helseutgifters andel av offentlige utgifter i Norge (%) Kilde: SSB, satelittregnskap for helse

21 Økonomiske ressurser Kilde; OECD health data 2009

22 Forventningsgapet Ressurser Muligheter Forventninger Tid %

23 Stykkevis og delt Ulike nivå – ulike mål Svikt i samhandling Pasientene rammes Brudd og svikt i tilbudet

24 Økt forekomst: Psykisk sykdom Rus Diabetes Kols Demens Overvekt Kreft Sykdomsbildet endres Hjerteinfarkt Infeksjons- sykdommer

25 Demografi

26 Rekrutteringsproblemer Ved moderat standardheving vil vi trenge 4 x så mange ansatte i 2060

27 Folkehelseutfordringer Overvekt –Økende antall voksne der overvekt er et helseproblem –Andelen barn og unge med overvekt er økende Psykiske plager –Av personer over 15 år er minst betydlig plaget av angst eller depresjon. Alkoholproblem –Økning i gruppen kvinner og eldre Ensomhet og manglende opplevelse av tilhørighet –Brukerundersøkelser, klager og tilsynsrapporter viser at omsorgstjenesten har store mangler mht aktivitet, opplevelser og sosial stimulering

28 Mål for samhandlingsreformen Redusere sykelighet og øke egenmestring i befolkningen gjennom mer proaktivt og forebyggende arbeid Gjøre helsetjenestene mer helhetlige og koordinerte for brukerne Dempe veksten i forbruk av sykehustjenester ved at en større del av tjenestene blir levert kostnadseffektivt fra kommunene

29 Virkemidler i samhandlingsreformen Dempet vekst i forbruk av sykehustjenester Før-, i stedet for- eller etter innleggelse i sykehus/ lokalmedisinske sentra Forebyggende tiltak/ proaktiv innsats/ bedre koordinering Helsefremmende arbeid/ livskvalitet/ Kultur og helse

30 Lokalmedisinsk senter – en paraplyorganisasjon for samhandling i helsevesenet 1. og 2. linje Flere kommuner Tjenester/ profesjoner i kommunen Kommunen og frivillige lag/ organisasjoner Eierskap og driftsansvar reguleres i lokal avtale Dagtilbud; –Samling av faggrupper –Tverrfaglige team –Hab/ rehab-tilbud –Lærings- og mestringssentra Døgntilbud –Observasjon –Etterbehandling –Lindrende behandling –Hab/ rehab-tilbud –Tilbud til personer med rus og eller psykiske lidelser –Intermediærtilbud Mulige samarbeidspartnereMulige tjenester

31 Konsekvenser for spesialisthelsetjenesten Ytterligere spesialisering –Sentralisering av spissfunksjoner/ sjeldent forekommende tilstander Desentralisering av tilbud mht hyppig forekommende tilstander Fokus på pasientenes behov for koordinerte tjenester –Horisontalt –Vertikalt Planlagte forløp/ behandlingskjeder for kronikergruppene i dialog med 1. linje Understøtte kommunens oppgraderte rolle –Veiledning/ opplæring –Tilgjengelighet –Tiltak/ tjenester Samarbeid med kommunene må få et tydelig ansvarspunkt og ledelsesmessig forankring

32 Helsetrappa Forebygging & helsefremmende arbeid 1,5- linjestilbud/ Intermediær -tilbud Fastlegeordning Hjemmetjeneste Øvrige helse- og omsorgstjenester Spesialist- helsetjeneste Ny spesialist- helsetjeneste

33 Effekt av samhandlingstiltak Professor Anders Grimsmo, NTNU; En litteraturgjennomgang 2009 Standardiserte forløpsplaner; –Strukturerte forløp for pasienter med kronisk sykdom kan være sammenfallende med inntil en halvering av behovet for spesialisthelsetjenester Alternative tiltak til innleggelser –Inntil 40% reduksjon i innleggelsesrater er påvist Alternative tiltak ved utskriving –Redusert dødelighet, færre reinnleggelser, mindre behov for hjemmetjenester/ sykehjem, økt livskvalitet med redusert samlet kostnad

34 Behandlingskjeder gir resultat; Samhandling nytter!! Eksempel; Slagbehandlingskjeden i Trondheim (Indredavik) Akutt syke eldre med mange sykdommer (Saltveit) Intermediæravdeling (Garåsen) Drammen geriatriske kompetansesenter Dokumentert effekt; Redusert dødelighet Færre reinnleggelser Redusert behov for hjelp i hjemmet Flere klarer seg selv

35 En ny kommunehelsetjeneste - Hvor skal pengene komme fra? Overføring fra 2. linje – utskrivingsklare Overføring fra 2. linje – andre oppgaver? Mervekst til kommunene Kommunal medfinansiering Øremerkede friske penger? Andre insentivordninger? Videre utredning etter 27/4

36 Kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten Sats 20% Tre modeller; –Alle pasienter –Avgrensning mht alder –Avgrensning mht diagnose Baseres på DRG-sater Riskobegrensning for små kommuner Hensikt; –Sikre at primærhelsetjenesten har egeninteresse i å begrense forbruk av spesialisthelsetjenester ved å etablere kostnadseffektive og kvalitative gode, alternative tilbud Stor motstand

37 Brikkene faller på plass 2009: Norsk helsenett SF 2010: Stortinget 27. april 2010: Nasjonal helse- og omsorgsplan 2010: Helse- og omsorgslov 2011: Finansieringsmodell 2012: Vi er i gang! Samhandlingsreformen

38 Oppsummering Sammenlignet med resten av verden, er helsetjenestene i Norden først og fremst preget av at mye er likt Vi har store utfordringer foran oss – den nordiske velferdsmodellen er under press Vi har mye å lære av hverandre! Takk for oppmerksomheten!