Ekspedisjonssjef Bjørn Erikstein Helse- og omsorgsdepartementet

Presentasjon om: "Ekspedisjonssjef Bjørn Erikstein Helse- og omsorgsdepartementet"— Utskrift av presentasjonen:

1 Ekspedisjonssjef Bjørn Erikstein Helse- og omsorgsdepartementet
Faglige og organisatoriske utfordringer ved gjennomføring av samhandlingsreformen Ekspedisjonssjef Bjørn Erikstein Helse- og omsorgsdepartementet Fagseminar om samhandling Alta 9. – 10. juni 2010 Takke for invitasjonen

2 Disposisjon Samhandlingsreformen – hvor er vi nå? Utfordringer
Sykestueprosjektet i Finnmark sett fra departementet Kort gjennomgang av hva du har tenkt å berøre gjennom framlegget

3 Bakgrunnen for reformen; utfordringsbildet
Brudd og svikt i tilbudet i dag Endringer i sykdomsbildet Helsetilstanden blant barn og unge Demografiske utfordringer; Flere eldre Rekrutteringsproblemer Organisatoriske utfordringer Forventningsgapet Økonomi; Finansieringsmodell med feil insentiv Utgiftspress I et langt perspektiv; Systemet er ikke bærekraftig! Hva er bakgrunnen for reformen? Reformen kommer som ett av flere svar for å møte utfordringene vi står overfor mht velferdsstaten; 1. Alle kjenner eksempler på manglende samhandling/ dårlig koordinering; dyrt og dårlig 2. Sykdomsbildet endrer seg; Tidligere mer vanlig med sykdommer som varte kort tid og som trengte bistand fra en instans. Nå mer og mer vanlig med sykdommer/ tilstander som krever langvarig innsats fra mange involverte instanser - kronikerne 3. Helsetilstanden blant barn og unge bekymringsfull; Inaktivitet, fedme, psykisk helse, rusmiddelmisbruk, unge uføretrygdede… Det blir relativt sett færre yrkesaktive framover og når også helsa deres skranter tidlig får vi store problemer. 4. De nærmeste årene og videre utover får vi en dramatisk økning i eldrepopulasjonen. Samtidig får vi relativt sett betydelig færre yrkesaktive. I dag rekrutteres hver sjette ungdom til helse- og omsorgsyrkene. Gjør vi ingen endringer i dag må hver tredje ungdom velge helse- og omsorgsutdanning for å dekke behovet om en generasjon – gitt at vi skal opprettholde dagens kvalitet. 5. Vi har store organisastoriske utfordringer når vi skal legge til rette for flere og bedre tjenester for å møte framtidas utfordringer. Vi har fire RHF og 430 kommuner; makten ulikt fordelt, manglende arena for dialog – dette er krevende! 6. Sist men ikke minst; av alle utfordringene vi står overfor er kanskje urealistiske forventninger fra våre brukere den største. Forventningene øker langt raskere enn vi klarer å bygge ut/ forbedre tjenestetilbudet. På tross av økende ressurser/ økt kvalitet er det økende misnøye & forventninger; de stigende forventningers misnøye; Er det mulig å lukke gapet mellom forventninger og tilbud slik utfordringsbildet for øvrig ser ut? Oppsummering; vi klarer ikke å opprettholde dagens tilbud framover om vi ikke gjør ting annerledes!

4 Statlige grep mht våre demografiske utfordringer;
Pensjonsreformen NAV-reformen Omsorg 2015 Samhandlingsreformen Stortinget har fattet modige beslutninger mht hvordan vi må møte de demografiske utfordringene; Både pensjonsreformen, NAV-reformen, Omsorgsplan 2015 og nå Samhandlingsreformen handler om hvordan vi kan møte framtidas utfordringer for å sikre et godt velferdstilbud fortsatt

5 Samhandlingsreformen; Bærekraft og kvalitet
Bedre folkehelsen Forebygge sykdom Oppdage sykdom i tide Forhindre unødvendige sykehusinnleggelser Lære å leve med en diagnose Et helhetlig og koordinert tilbud når du trenger det, nært der du bor På Helsekonferansen i begynnelsen av mai formulerte statsministeren målene for reformen på denne måten. Han har høye ambisjoner om hvor vi skal; Verdens friskeste befolkning og verdens beste helsevesen! Verdens friskeste befolkning & verdens beste helsevesen!

6 HS-komiteens merknader
Bred politisk enighet om meldingens statusbeskrivelse og utfordringsbilde – diagnosen er rett! Kommunene må gis økonomiske ressurser som fullfinansierer de nye oppgavene de får Målene skal nås gjennom; Styrking av kommunehelsetjenesten Økt satsing på folkehelsearbeid Etablering av lokalmedisinske sentra Utvikling av lokalsykehusenes rolle i spesialisthelsetjenesten Komiteen peker også på behovet for eksternt samarbeid; Mellom helsetjenesten, NAV og arbeidslivet mht arbeidsrettet rehabilitering Mellom helsetjenesten og barnevern og PPT både på kommunalt, fylkeskommunalt og statlig nivå Den 27/4-10 behandlet Stortinget meldingen om samhandlingsreformen. Helse- og sosialkomiteen var enige om mye; se foilen…

7 Regjeringspartienes merknader
Enig i Regjeringens forslag til tiltak Enig i at kommunene bør ha insentiv til å holde oversikt over og dempe presset på innbyggernes forbruk av spesialisthelsetjenester Ber om kvalitetssikring av mulige økonomiske insentiv Prinsippet om at alle kommuner har ansvar for de samme tjenester ligger fast Påpeker at; Samhandlingsreformen er en retningsreform Videre konkretisering vil komme gjennom ny lov, ny nasjonal helseplan, årlige budsjett og kom.prp Reformen vil løpe over tid og ligne Opptrappingsplanen for psykisk helse Flertallsfraksjonens syn på Stortingsmeldingen – se foil

8 Økonomiske virkemiddel & finansiering
Kommunal medfinansiering som insentiv skal utredes nærmere En evt ordning må ta hensyn til kommunens økonomiske risiko Forsøksordninger regionalt? Forflytning av ressurser mellom forvaltningsnivåene som samsvarer med oppgaveoverføringen Overføring fra 2. linje – utskrivingsklare m. penger Andre oppgaver? Gradvis innfasing av reformen fra 2012 gjennom både økonomiske overføringer og kommunale insentiv Det skal vurderes om deler av de økte overføringene skal være øremerket de første årene Opptrappingsplan? Forutsatt økte budsjett; Mer ”mer-vekst” til kommunene Mindre ”mer-vekst” til spesialisthelsetjenesten Endelig budsjett vedtas årlig Den delen av Stortingsmeldingen det har vært mest debatt rundt, er hvordan reformen skal finansieres framover. På denne foilen har jeg forsøkt å oppsummere konklusjonene/ synspunktene til flertallsfraksjonen.

9 Kritikk av reformen De viktigste grepene - helsekommuner, listetak og løftet om flere fastleger er borte? Finansieringen er uklar? Det er ikke mulig å gjennomføre reformen med så mange små kommuner? Det er ikke mulig å dempe presset på spesialisthelsetjenesten ved å bygge opp alternative tilbud i kommunene? Verktøykassa er tom? Gjennom media kan en få inntrykk av at Samhandlingsreformen nærmest er slaktet; tiltakene som er foreslått vil ikke virke og reformen står igjen uten virkemiddel etter stortingsbehandlingen. Gjennom dette innlegget håper jeg å vise at dette ikke er tilfellet. Ett sentralt tema først; Er det riktig at tiltak i kommunehelsetjenesten ikke kan påvirke presset på tjenester i spesialisthelsetjenesten? Hva vet vi om dette gjennom forsøk/ forskning? Se neste foil.

10 Effekt av samhandlingstiltak Professor Anders Grimsmo, NTNU; En litteraturgjennomgang 2009
Anvendelse av informasjonsteknologi; Interaktive dataløsninger med helseopplysning og rådgiving kan gi økt kunnskapsnivå, bedret helse samt opplevelse av bedre sosial fungering og mestring hos brukerne Standardiserte forløpsplaner/ behandlingskjeder; Strukturerte forløp for pasienter med kronisk sykdom kan være sammenfallende med inntil en halvering av behovet for spesialisthelsetjenester Alternative tiltak ved innleggelser Inntil 40% reduksjon i innleggelsesrater er påvist Alternative tiltak ved utskriving Redusert dødelighet, færre reinnleggelser, mindre behov for hjemmetjenester/ sykehjem osv Professor Terje Hagen stiller spørsmålstegn ved om kommunene kan påvirke innleggelsesrater og viser til forskning der han har sett på forbruk av 2. linjetjenester og sammenlignet kommuner med ulik dekningsgrad av sykehjem, ulik bemanning etc. Han finner faktisk en liten sammenheng mellom forbruk av 2. linjetjenestrer på den ene siden og dekningsgrad sykehjem og antall legetimer ved institusjonene i kommunen på den andre siden Samtidig har altså redusert bruk av spesialisthelsetjenester ikke vært noe mål i kommunene og man har ikke hatt oversikt over forbruk! Det finnes forskning som dokumenterer effekt av målrettede tiltak; se plansje

11 Behandlingskjeder gir resultat - Samhandling nytter!
Eksempel; Slagbehandlingskjede (Indredavik) Akutt syke eldre med mange sykdommer (Saltveit) Etterbehandlingsavdeling (Garåsen) Drammen geriatriske kompetansesenter (Agenda - rapport) Dokumentert effekt; Redusert dødelighet Færre reinnleggelser Redusert behov for hjelp i hjemmet Flere klarer seg selv Vi har kunnskap om at samhandling satt i system faktisk nytter! I Trondheim har man flere eksempler på behandlingskjeder som koster mindre enn det man ellers tilbyr pasienter i det ”normale” systemet og der man oppnår til dels dramatiske forbedringer i tilbudet til brukerne – når samhandling er satt i system Det samme har vi sett i Drammen Sykestueprosjektet i Finmark viser at innleggelsesrater til sykehus faller betydelig om man ruster opp tilbudet ved lokale sykehjem og øker kompetansen blant ansatte. Det mest gledelige ved de forsøkene som er gjenngitt her, er at systematisk tilrettelegging for et bedre tilbud til de aktuelle pasientgruppene ikke bare gir et like godt tilbud men faktisk mye bedre tjenester og ikke minst – bedre resultat! Pasientene har det bedre etterpå og klarer seg med mindre hjelp!

12 Reformens virkemidler
Lover/ forskrifter Nasjonal helse- og omsorgsplan Nasjonale faglige retningslinjer Avtale-instituttet Arenaer for jevnbyrdig dialog Lokale/ regionale planer Behandlingskjeder Statistikk/ Bench-marking Personell/ kompetanse Reell brukerinnflytelse Nødvendig IT-verktøy Økonomiske virkemiddel; Kommunal medfinansiering? Opptrappingsplan? Takster Finansiering; Demografi-korrigering? Demografi +vekst? Nye tilbud og tjenester Statlig styring av RHF’ene Meldingen beskriver en rekke virkemidler. Verktøykassa er fortsatt full!

13 Lokalmedisinsk senter – en paraplyorganisasjon for samhandling i helsevesenet
Mulige samarbeidspartnere Mulige tjenester Dagtilbud; Samling av faggrupper Tverrfaglige team Hab/ rehab-tilbud Lærings- og mestringssentra Spesialist-tilbud Døgntilbud Observasjon Brukerstyrte senger psyk/rus Etterbehandling Lindrende behandling Intermediærtilbud 1. og 2. linje Flere kommuner Tjenester/ profesjoner i kommunen Kommunen og frivillige lag/ organisasjoner Eierskap og driftsansvar reguleres i lokal avtale Meldingen beskriver lokalmedisinske sentra som et helt sentralt grep for å ruste kommunene til å klare sin del av jobben De lokalmedisinske sentrene vil se forskjellig ut fra kommune til kommune; først og fremst er dette en samhandlingsarena

14 En ny kommunerolle Kommunale tilbud før-, i stedet for- eller etter innleggelse i sykehus En ny spesialisthelsetjeneste med dempet vekst Forebyggende tiltak/ proaktiv innsats/ bedre koordinering Målet for reformen er å gjøre velferdsstatens helsetjenester bærekraftige i forhold til de utfordringene vi står overfor Virkemidlene; Tiltak i kommunene som kan være alternativ til bruk av spesialisthelsetjenester Tiltak som skal bidra til å forebygge behov for helsetjenester Tiltak som skal fremme helse og livskvalitet En god del av tiltakene som skal fremme helse og forebygge sykdom ligger utenfor helsetjenesten; vi snakker om kulturtilbud, innsats fra frivillige lag og organisasjoner, idretten… Det er kommunene som rår over eller har kontaktflate til disse områdene; derfor en ny og viktigere kommunerolle! Samhandlingsreformen; ikke bare mer og bedre samarbeid innad i helsetjenesten men mellom helsetjenestene og øvrige deler av samfunnet for å møte framtidas utfordringer! Helsefremmende arbeid/ livskvalitet/ Kultur og helse

15 Hvordan regulere grenseoppgangen; Økt kommunalt ansvar og mindre/ færre gråsoner
Lov/ forskrift; Ansvarsplassering mht konkrete oppgaver eller tjenesteområder der dette er mulig Avtale-instituttet Nasjonale faglige retningslinjer/ behandlingskjeder Lokale/ regionale planer Personell/ kompetanse Økonomiske virkemidler Oversikt over forbruk av spesialisthelsetjenester Statlig styring av RHF’ene Frihet/ fleksibilitet mht lokal organisering Spesialist- helsetjeneste Gråsoner Kommune- helsetjeneste Det vil ikke være mange ”oppgaver” som kan flyttes i sin helhet fra spesialisthelsetjensten til kommunene. Det vil først og fremst være snakk om deler av behandlingsløp. Meldingen angir et sett med virkemidler for å; Bidra til at kommunene får et større ansvar enn før Redusere antall og størrelse på gråsoner Gjøre det lettere å få på plass lokalt samarbeid Alle virkemidlene i verktøykassa vil bidra til at kommunene får et større ansvar og at gråsonene forhåpentligvis blir færre og mindre.

16 Avtaler mellom 1. og 2. linje; Utkast til minimumskrav
Lovpålegg om at alle kommuner og RHF/ helseforetak har samarbeidsavtaler Mulige krav til innhold i avtalen; Hvordan samarbeidet skal organiseres; hvem gjør hva Hvordan sikre en jevnbyrdig dialog Hvordan sikre koordinerte behandlingsforløp Hvordan sikre gjensidig kunnskapsoverføring Hvordan finansiere oppgaver det samarbeides om, for eks utskrivingsklare pasienter Hvordan avklare uenighet Det vil bli fremmet forslag til lovfesting av samarbeidsavtaler mellom kommune-nivå og helseforetak lokalt Det vil bli lagt føringer i lovverket mht minimumsinnhold i slike avtaler. RHF’ene vil ha en sentral rolle i å legge til rette for en god avtalestruktur

17 Kommunesamarbeid Gjennomgang av lovgivning for å sikre mulighet for forpliktende samarbeid; Samkommuner (sørge for-ansvaret) Vertskommuner (sørge for-ansvaret) Interkommunale selskap (kjøp av tjenester) Frivillige avtaler om interkommunalt samarbeid; Skape samarbeidsarenaer der forvaltningsnivåene er likeverdige partnere Regulere interkommunalt samarbeid for å sikre tilstrekkelig innbyggertall, kompetanse og økonomisk styrke Det er sendt ut på høring forslag til en ny paragraf i Kommuneloven som regulerer spørsmålet om samkommuner. Kommuner som ønsker å samarbeid for å løse felles utfordringer vil kunne vurdere ulike måter å gjøre dette på; Samkommune-organisering Vertskommune – ordninger Interkommunale selskap I tillegg vil man kunne inngå avtaler om samarbeid

18 Oppfølging av reformen;
Seks interdepartementale arbeidsgrupper utreder ulike spørsmål Statssekretærutvalg fra HOD, KRD, FIN, KD og SMK er styringsgruppe Felles høring på lover og plan ca 1/10-10 Stortingsbehandling våren 2011 Det er opprettet interdepartementale arbeidsgrupper på følgende områder; Utskrivingsklare Kommunal medfinansiering Kommunens oppgaver Kommunal allmennlegetjeneste Personell Forskning I tillegg jobbes det med avtaleinstituttet, helhetlig finansiering, lov om helse og omsorgstjenester, lov om folkehelse, revidering av kommuneloven mht samkommuner og Ny nasjonal helse- og omsorgsplan.

19 Ny plan for helse- og omsorgstjenester
Et bredt folkehelse-perspektiv; et friskere Norge med mindre sosial ulikhet Konkretisering av samhandlingsreformen inkl. økonomiske virkemiddel Plan for å sikre tilgang på personell med rett kompetanse En tilgjengelig helse- og omsorgstjeneste med høy kvalitet og effektiv utnytting av ressursene Framtidas spesialisthelsetjeneste Oppfølging av St.meld. Nr. 35 om framtidas tannhelsetjeneste Brukertilfredshet og medvirkning Forskning og innovasjon i HO-tjenesten IKT og e-helse Systemer for helhetlig prioritering Så langt jobbes det med en ny helse- og omsorgsplan med dette som utgangspunkt for innhold. Vi er takknemlige for innspill mht disposisjonen. Tanken er at man fram mot september jobber med å få fram sentrale spørsmål/ dilemma som bør høres før planen ferdigstilles. Sammen med utkast til lov om folkehelse, utkast til helse- og omsorgslov vil det også gå ut et høringsdokument knyttet til ny plan for helse- og omsorgstjenester. Det vil altså ikke bli sendt ut en ferdig plan på høring, men spørsmål knyttet til utarbeidelsen av planen. Når regjeringen har gjort ferdig utkast til plan vil denne bli lagt fram for Stortinget som en stortingsmeldingen våren 2011 (sammen med lovene nevnt over). Knyttet til stortingsbehandlingen vil stortinget sannsynligvis sørge for høringer også av planutkastet.

20 En ny spesialisthelsetjeneste;
Ytterligere spesialisering Sentralisering av spissfunksjoner/ sjeldent forekommende tilstander Desentralisering av tilbud mht hyppig forekommende tilstander Fokus på pasientenes behov for koordinerte tjenester Horisontalt Vertikalt Planlagte forløp/ behandlingskjeder for kronikergruppene i dialog med 1. linje og brukerne Understøtte kommunens oppgraderte rolle Veiledning/ opplæring Tilgjengelighet Tiltak/ tjenester Et tydelig ansvarspunkt og ledelsesmessig forankring for samarbeid med kommunene Det har vært mye fokus på samhandlingsreformen som en kommunehelsetjenestereform. Når vi er ute og reiser, møter vi et voldsomt engasjement i kommunene. Reformen er ønsket og man er utålmodig etter å komme videre. Utfordringen mht framdrift og utvikling i riktig retning er etter min mening å få med seg spesialisthelsetjenesten. Også her må det skje endringer. Vi vil ikke bare se en ytterligere spesialisering. Vi vil også få utbygging av desentraliserte tilbud fra spesialisthelsetjenesten, planlagte behandlingsforløp der både 1. og 2. linje bidrar og nye typer tilbud i spesialisthelsetjenesten som kommer ut fra behov fra 1. linje. I Trondheim har for eks St. Olavs hospital bygget opp en hukommelsespoliklinikk ut fra et ønske fra kommunehelsetjenesten. Man har også bygget opp en fall-poliklinikk ut fra ønske fra 1. linje. Slike tilbud som kommer etter ønske fra 1. linje for å understøtte kommunehelsetjenestens mulighet for å få gjort sin jobb vil vi se flere av framover – og dette krever nytenkning og ikke minst dialog mellom 1. og 2. linje. Spesialisthelsetjenesten må endre seg i takt med kommunehelsetjenestens nye rolle, samt i henhold til demografiske endringer og endringer i den medisinsk teknologiske utvikling.

21 Sykestueprosjektet i Finnmark sett fra departementet
Til inspirasjon i departementets arbeid med samhandlingsreformen Viser at små kommuner i samarbeid med spesialisthelsetjenesten er i stand til å håndtere et bredt spekter av pasienter i alle aldersgrupper Klarer å sikre et desentralisert tilbud til det beste for pasientene Samarbeidsavtalen mellom Helse Finnmark HF og kommunene – til inspirasjon når de overordede føringene for avtaleinstituttet skal utvikles i HOD