Kst ekspedisjonssjef Tor Åm

Presentasjon om: "Kst ekspedisjonssjef Tor Åm"— Utskrift av presentasjonen:

1 Kst ekspedisjonssjef Tor Åm
Samhandling for et friskere Norge St. Olav 20. mai 2011 Kst ekspedisjonssjef Tor Åm

2 Sikre kvalitet og bærekraft
Utfordrings-bildet; Vi må gjøre endringer! Takke for invitasjonen Presentasjon Evt utdype utfordringsbildet To lovproposisjoner og en stortingsmelding oversendt Stortinget Mer enn en helsereform 4. april 2017

3 Samhandlingsreformens mål og strategier
Målene Strategiene Møte pasienter/ brukere på en bedre måte Rett behandling på rett sted til rett tid Helhetlige og koordinerte tjenester Sikre bærekraft gjennom redusert behov for helsetjenester Helsefremmende og forebyggende arbeid Habilitering og rehabilitering Brukerinnflytelse Avtalte behandlingsforløp Forpliktende samarbeidsavtaler Dempet vekst i bruk av sykehus En større del av helsetjenestene ytes av kommunehelsetjenesten Målene er de samme som i stortingsmeldingen. I de framlagte høringsdokumentene har vi forsøkt å bli tydeligere på strategier og virkemiddel mht å nå målene.

4 Virkemidler for å lykkes med samhandlingsreformen
Rettslige Økonomiske Faglige Organisatoriske Virkemidler må til for å lykkes Gjennomføring av Samhandlingsreformen står sentralt i perioden. For å gjennomføre samhandlingsreformen er det nødvendig med et bredt spekter av virkemidler, rettslige, økonomiske, faglige og organisatoriske virkemidler. Planen og lovene følger opp dette. 4. april 2017

5 Folkehelseloven Krav til oversikt over helsetilstanden i befolkningen og påvirkningsfaktorer Krav til politisk forankring av mål og strategier Krav til involvering av alle kommunale sektorer Tiltaksplikt; ”…skal iverksette nødvendige tiltak for å møte kommunens folkehelseutfordringer” ”Helse i alt vi gjør” lovfestes for kommuner, fylkeskommuner og statlige myndigheter Statlige helsemyndigheter legger til rette for nøkkeldata/styringsdata for kommunesektoren Til helse i alt vi gjør: Det var i høringen stor støtte til en lovfesting av prinsippet om ”helse i alt vi gjør” dvs at alle sektorer må vurdere helsekonsekvenser av sine tiltak. Men det var en tydelig tilbakemelding dette også må gjelde for staten. Det følger vi nå opp i folkehelseloven. Kommunen er en hovedaktør i folkehelsearbeidet. At helse i alt vi gjør lovfestets innebærer at tiltak skal iverksettes i den sektoren der man får best effekt for folkehelsen. Utfordringer som skyldes forhold i alle sektorer, krever løsning i alle sektorer. Mennesker lever ikke sektorvise liv. Helse skapes i folks hverdag. Endringer etter høringen; De grunnleggende prinsippene for folkehelsearbeid er tydeligere integrert i loven Utjevning, ”helse i alt vi gjør”, bærekraftig utvikling, føre-var og medvirkning ”Helse i alt vi gjør” lovfestes også for statlige myndigheter Innretningen på planstrategier er ytterligere harmonisert med plan- og bygningsloven Kommunen bør legge til rette for samarbeid med frivillig sektor Fylkesmannen er regional tilsynsinstans 4. april 2017

6 Helse- og omsorgstjenesteloven
En overordnet sørge for-lov Profesjonsnøytralitet Legger bedre til rette for samhandling Større frihet til å organisere og tilpasse tilbudet i samsvar med lokale hensyn og behov Nye og tydeliggjorte krav/ oppgaver: Krav til kvalitet, forsvarlighet og pasientsikkerhet Krav om pasient/ bruker-innflytelse Krav til koordinator for pasienter/ brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester Plikt til å medvirke til forskning Krav til lokale samarbeidsavtaler Plikt til døgnopphold ved behov for øyeblikkelig hjelp Endringer etter høringen; Klageinstansens overprøvingskompetanse Lovforslaget er endret og gir klageinstansen adgang til å overprøve kommunens vedtak og fatte nytt vedtak Håndtering av uenighet i de lovpålagte avtalene Mange kommuner ga uttrykk for et ønske om et uavhengig nasjonalt organ for å håndtere uenighet mellom avtalepartene I forslaget er det lagt opp til et eget uavhengig nasjonalt organ etter modell av Barnevernets tvisteløsningsnemnd Kompetansekrav Det er lagt inn en hjemmel for å kunne utarbeide en forskrift som stiller kompetansekrav til de ulike tjenestene Det kan også stilles kompetansekrav til koordinator Det sosialfaglige perspektivet er tydeliggjort og ytterligere ivaretatt sammenlignet med høringsnotatet 4. april 2017

7 Endringer i lov om spesialisthelsetjenester
Bidra til å fremme folkehelsen og forebygge sykdom og skade Krav til kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet Forsvarlighetsbestemmelsen er presisert Meldeplikten etter §3-3 overføres til Kunnskapssenteret Utrykningsenhet i Helsetilsynet lovfestes Koordinator erstatter pasientansvarlig lege Varslingsplikt til kommunen ved behov for individuell plan Krav til samarbeidsavtaler 4. april 2017

8 Økt kommunalt ansvar; Potensialet for ny arbeidsdeling
Spesialisthelsetjeneste Overta 10% av dagens døgn- og poliklinikktilbud på sykehus? Døgntilbud; Kommunenes mulighetsrom størst innenfor ikke planlagte innleggelser (ø.hjelp) Kommunale korttidsplasser Ambulante tilbud Poliklinikk; Flere kontroller/ tettere oppfølging fra fastlegene Tverrfaglige team med oppfølging av kronikergrupper Kommunehelsetjeneste

9 Forutsetninger for konkurransedyktige alternativ til innleggelse i sykehus;
Ny kommunal åpningstid; Om kommunale tilbud skal være reelle alternativ til ikke- planlagte sykehusinnleggelser må disse kommunale tilbudene også være tilgjengelige utenom ordinær «åpningstid» Lovforslag; «Kommunen skal sørge for tilbud om døgnopphold for helse- og omsorgstjenester til pasienter/ brukere med behov for øyeblikkelig hjelp.» Nye inntaksprosedyrer; Forslag om å lovfeste unntak fra reglene om enkeltvedtak i Forvaltningsloven ved tildeling av tjenester som skal dekke akutte eller kortvarige behov – inntil 14 dager Tilgjengelig kompetanse; Nødvendig kompetanse tilgjengelig 24/7 Forslag om å ta inn en hjemmel for å kunne forskriftsfeste krav til kompetanse i ulike tjenestetilbud i kommunen 4. april 2017

10 Målgrupper Plikten til å tilby døgnopphold for ø. hjelp skal kun gjelde for de pasientgruppene hvor kommunen kan gi et like godt eller bedre tilbud! I første omgang vil dette gjelde pasienter med kjente somatiske sykdommer som ved forverring av sin tilstand kan få en på forhånd kjent og avtalt behandling og hvor allmenntilstanden ikke tilsier at det er behov for sykehusinnleggelse Brått funksjonstap eller uavklarte tilstander skal innlegges sykehus! Regjeringen vil vurdere om rusbehandling og psykisk helse skal omfattes av plikten etter hvert Nærmere avklaring av plikten/ hvilke pasientgrupper dette gjelder vil komme i forskrift og/ eller i nasjonale faglige retningslinjer + i lokale avtaler Det er fortsatt fastlege eller legevaktslege som sammen med pasienten avgjør hvor pasienten skal få sitt tilbud! 4. april 2017

11 Økonomiske virkemidler
Skal understøtte målene om; Bedre arbeidsfordeling Gode pasientforløp Kostnadseffektive løsninger 1) Insentiv til samarbeid; Kommunal medfinansiering Spleiselag 2) Finansiering; Utskrivingsklare Ø.hjelp døgn Årlige bevilgninger i budsjett 4. april 2017

12 Budsjettkorrigering 2012; Fra foretak til kommuner - Innenfor rammen
Utskrivingsklare; 0,56 mrd kr Ø.hjelp døgn; 0,26 mrd kr Uttrekk for 2012; 0,82 mrd kr I tillegg; Medfinansiering; 4,2 mrd kr Enkelte kommuner vil kunne ha høyere kostnader ved kommunal medfinansiering og utskrivingsklare pasienter ved innføringstidspunktet enn det som fordeling etter kostnadsnøklene fanger opp. Disse vil i en overgangsperiode få en kompensasjon utover det som fordeles gjennom kostnadsnøkkelen. Kompensasjonen vil i 2012 bli gitt innenfor veksten i de frie inntektene. Regjeringen vil i statsbudsjettet komme nærmere tilbake til nivå og innretning på kompensasjonen. Sykehusene har de siste årene i snitt fått en reell økning i sine budsjett på 1,5 mrd kr. Et uttrekk på 0,82 mrd kr bør derfor ikke føre til reelle kutt i virksomheten; det blir «en mindre vervekst» om budsjettet for 2012 ligner de foregående års budsjett for sykehusene. Om lag 95 mrd kr 4. april 2017

13 Faglige virkemidler Økt vekt på nasjonale veiledere/ retningslinjer og beskrivelse av gode pasientforløp Kvalitetssikre utarbeidelsen av disse Måle kvalitet - læring både av feil og suksess Felles elektronisk kunnskapsgrunnlag (Helsebiblioteket) og tilgang til dette Økt satsing på helsetjenesteforskning Utdanning og rekruttering; Helsepersonell Ledere Stortingsmelding om kvalitet og pasientsikkerhet Faglige virkemidler Pasienter og brukere skal få trygge og effektive tjenester med god kvalitet. Kunnskap og kompetanse er grunnleggende for god kvalitet i tjenestene. Helsepersonell må ha lik tilgang på kunnskap, dersom pasientene skal få lik behandling uavhengig av hvor de bor. Det finnes veiledninger og retningslinjer for mange diagnoser og flere er under arbeid. Helsebiblioteket er åpent for alt helsepersonell. Der finnes tidsskrifter, temasider og databaser for å holde seg faglig oppdatert. Pasienter og brukere kan lete opp kvalitetssikret informasjon på Helsebiblioteket. Kvalitet og pasientsikkerhet: Vi skal legge frem en stortingsmelding om kvalitet og pasientsikkerhet. Vi skal måle kvalitet – kvalitetsindikatorer arbeides med. Meldesystemet skal endres, slik at uønskede hendelser kan brukes som grunnlag for å lære av og forebygge skader. Vi har lansert en nasjonal pasientsikkerhetskampanje. Varsler en egen stortingsmelding om elektronisk samhandling i helse- og omsorgssektoren. Temaer: tilgang til pasientopplysninger, elektronisk informasjonsutveksling, nettjenester til pasient og bruker, og kunnskapsstøtte til helsepersonell. Utdanning og kompetanse Ny stortingsmelding om utdanning for velferdstjenestene i løpet av Handler om innholdet i utdanningene, tilpasset fremtiden Det skal legges bedre til rette for heltidsstillinger. God ledelse på alle nivåer er viktig for å lykkes med samhandlingsreformen. 4. april 2017

14 Organisatoriske virkemidler
Arenaer for dialog forankres i forpliktende samarbeidsavtaler Lytteposter; dialog med bruker/ interesse-organisasjonene og ansattes organisasjoner Rasjonell oppgavefordeling lokalt og nasjonalt Lokalmedisinske sentra som arena for tverrfaglighet og helhetlige tilbud Felles tilgang til IKT-verktøy; Standardisering Helseportal E-resept Kjernejournal Egen stortingsmelding om IKT i helsevesenet Samlet gjennomførings- og milepælsplan 4. april 2017

15 Fremtidens spesialisthelsetjeneste
Sentralisere det vi må; Sentralisering av spissfunksjoner/ sjeldent forekommende tilstander for å sikre kvalitet Desentralisere det vi kan; Desentralisere tilbud til de store pasientgruppene for å sikre nærhet og koordinering Sikre breddekompetanse tilpasset lokalsykehusenes behov og samhandling med kommunehelsetjenesten Samlokalisering med kommunale tjenester i lokalmedisinske sentra Fokus på pasientenes behov for koordinerte tjenester Planlagte forløp/ behandlingskjeder for kronikergruppene i dialog med 1. linje og brukerne Understøtte kommunens oppgraderte rolle Helsefremmende og forebyggende tiltak Veiledning/ opplæring Tilgjengelighet Nye tiltak/ tjenester ut fra kommunenes behov Det har vært mye fokus på samhandlingsreformen som en kommunehelsetjenestereform. Når vi er ute og reiser, møter vi et voldsomt engasjement i kommunene. Reformen er ønsket og man er utålmodig etter å komme videre. Når det gjelder spesialisthelsetjenesten; Vi vil ikke bare se en ytterligere spesialisering. Vi vil også få utbygging av desentraliserte tilbud fra spesialisthelsetjenesten, planlagte behandlingsforløp der både 1. og 2. linje bidrar og nye typer tilbud i spesialisthelsetjenesten som kommer ut fra behov fra 1. linje. I Trondheim har for eks St. Olavs hospital bygget opp en hukommelsespoliklinikk ut fra et ønske fra kommunehelsetjenesten. Man har også bygget opp en fall-poliklinikk ut fra ønske fra 1. linje. Slike tilbud som kommer etter ønske fra 1. linje for å understøtte kommunehelsetjenestens mulighet for å få gjort sin jobb vil vi se flere av framover – og dette krever nytenkning og ikke minst dialog mellom 1. og 2. linje. Spesialisthelsetjenesten må endre seg i takt med kommunehelsetjenestens nye rolle, samt i henhold til demografiske endringer og endringer i den medisinsk teknologiske utvikling. 4. april 2017

16 Mulighetsrommet; Reduserte henvisnings- og innleggelsesrater
Ulykkesforebyggende arbeid Redusere feilmedisinering Bedre tilgang til egen lege Kvalitetskrav til oppfølging fra fastlegene Bedre IKT-støtte og kommunikasjon Økt kompetanse i helse- og omsorgstjenesten Krav til kompetanse hos legevaktslegen Fokus på årsaker til reinnleggelser Kommunale alternativ til innleggelse og mulighet for raskere utskriving/ bedre etterbehandling; Ambulante tilbud Kommunale døgntilbud Klare kriterier for hvem som skal innlegges og hvem som kan få alternative tilbud Krav til sykehusene mht; Veiledning/ opplæring Tilgjengelighet Nye tiltak/ tjenester ut fra kommunenes behov Løpende oversikt over henvisnings- og innleggelsesrater 4. april 2017