Biblioteket og læring Kunnskaps- og kulturformidling Informasjonskompetanse i Kunnskapssamfunnet Barns rett til informasjon – FNs barnekonvensjon (Eks tema- stands/utstillinger, helse, jobb, skole, osv) Bibliotekene bør være foregangsvirksomheter når det gjelder informasjon og kunnskapsformidling Barn er multimodale (Kirsten Drotner) – de velger mange metoder og strategier for å lære (Howard Gardner/ Dunn&Dunn) Utjevne sosiale forskjeller Kulturpolitisk strategi for barn: –Ytringsfrihet og informasjonsfrihet –Tilgang til et bredt spekter av medier og kulturelle uttrykk –Kulturelle produkter for barn av høy kvalitet –Plass til barns eget uttrykk

Biblioteket og læring Literacy –våre evner og muligheter til å produsere meningsfulle ytringer ved hjelp av ulike semiotiske ressurser –reading and writing as cultural and democratic ideal. Media literacy –evnen til å ta i bruk, analysere, vurdere og kommunisere budskap i mange ulike former –emotional expressiveness and interaction is the ideal Imformation literacy –Evnen til å finne og vurdere informasjon; kildekritikk

Biblioteket og læring Må begynne med respekt for barns stemmer og handlinger IKKE de voksnes egne idealer To hovedtrender i danske bibliotek: –Howard Gardner og multi-intelligenser –interaktivitet

Det interaktive bibliotek Biblioteket må være allestedsnærværende og integrert i dagliglivet: –På nett –på skolen –Hjemme –i fritidstilbud –i bibliotek-huset. Biblioteket: –virtuelt og virkelig –selvbetjenende –tilby veiledning og støtte når man ønsker det Samarbeid med skole, barnehage, foreldre og fritidsklubber. Diversity and flexibility: –Utvikle tilbud som kan være til hjelp i mange sammenhenger, og som kan gi økt verdi for bruker og samarbeidspartner. –Forlate bokoppbevaringsbiblioteket og skape det” inspirerende rommet” Lesekampanjer er viktige, men de må finne nye former.

Howard Gardner Professor Howard Gardner hevder at mennesket utnytter ulike intellektuelle fortrinn i lærings- og kommunikasjonsprosesser. Han viser til at mennesker lærer på minst 7 forskjellige måter og at vi alle har et sett av følgende ulike intelligensområder: –Det musikalske –Det naturalistiske –Det språklige –Det matematisk/logiske –Det romlige (visuell/spatial) –Det kropps/kinestetiske –Det personlige (selvinnsikt/intuitiv) –Det sosiale –I tillegg vurderer Gardner et mulig niende intelligensområde, det eksistensielle

Mange intelligenser og læring En tradisjonell IQ-test tester bare språklig og logisk/ matematisk intelligens Både språklig og logisk - matematisk intelligens er lokalisert til venstre hjernehalvdel. Både skoleverket og samfunnet har en tendens til å overfokusere på disse to intelligensene. –karakterer, målbare resultater, overskudd, osv –Fører til at vi benytter intelligenser knyttet til venstrehjernen i langt større grad en høyrehjernen, noe som reduserer vårt totale hjernepotensiale ved at vi ikke utnytter høyre hjernehalvdel optimalt. –En hel hjerne tenker mye bedre enn om kun den ene av halvdelene blir overstimulert og utviklet. For den som skal undervise, kommunisere og lede er det viktig å være klar over egenskapene til disse "intelligensene" og hvordan de påviker ditt arbeide og dine målgrupper. Har du ansvar for å overbevise eller trene andre mennesker, og ikke kun de som sitter med de samme preferansene som deg selv, er det viktig å spille på alle intelligensene. Du vil etter all sannsynlighet legge opp informasjon og læring omkring dine egne preferanser!

Howard Gardner Vi er alle født med de ulike typene intelligens, men vi utvikler dem og benytter dem i ulik grad opp gjennom livet. Barn benytter alle intelligensene på en naturlig måte, noe som gjør dem meget dyktige til å lære. Alle kan lære bedre dersom undervisningen legges til rette for den/de beste læringsmetodene (intelligensene) hos den enkelte

De mange intelligenser 1.Musikalsk intelligens - knyttet til hørselen, vår auditive sansekanal; evnen til auditiv sanseskarpet. følsomme overfor lydnyanser, tonehøyde, rytme, klangfarge, emosjonelt uttrykk i lyd og musikk og musikkens rytmiske og emosjonelle oppbygning. 2.Språklig intelligens - evnen til å lese, skrive og kommunisere med ord liker å lytte/ lese/ skrive, har evne til å argumentere, er systematiske ordensmennesker, staver uten vansker, og har en god hukommelse for detaljer. 3.Logisk/matematisk intelligens - evnen til å tenke logisk og regne liker abstrakt tenkning, liker å være nøyaktig og ha orden, liker å regne og bruke logiske strukturer, foretrekker å ta linære notater og liker problemløsning.

De mange intelligenser 4. Visuell/spatial intelligens; todelt: Visuell uttrykksform som kommer til syne i maling, fotografering, skulpturering mv. Rom- og 3D-følelse som er noe f.eks. navigatører, orienteringsløpere og jagerpiloter i luftkamp benytter i stor grad. tenker i bilder og lager seg mentale/visuelle forestillinger, bruker et billedlig språk, husker i bilder, har god fargesans og leser kart og diagrammer uten problemer. 5.Selvinnsikt - intuitiv intelligens Selvinnsikt, kjenne seg selv; krever tid til egenrefleksjon og tid til seg selv. følsomme overfor egne verdier, er meget bevisste på egne følelser, er selvmotiverte, klar over egne sterke og svake sider, og har en velutviklet selvfølelse. Ofte er det personer som ønsker å skille seg ut fra mengden. Visjonær intelligens knyttes ofte til dette.

De mange intelligenser 6. Kroppslig/kinestetisk intelligens- evnen til kroppsbeherskelse og bevisst bruk av egen kropp og hender meget god kroppskontroll, gode reflekser, kontroll over ting, lærer best ved å røre på seg, husker best det som gjøres, liker fysisk sport, er dyktige på håndverk, liker å bruke hendene, fingrer med ting mens de lytter, og liker å ta på ting. 7.Sosial intelligens - evnen til å omgås andre gode forhandlere, forstår andres situasjon, har lett for å omgås andre, forstår andres intensjoner, liker å være sammen med andre, har mange venner, kommuniserer godt, og liker å samarbeide og arbeide i grupper.

De mange intelligenser Gardner er åpen for at det kan finnes flere intelligenser enn de 7 man har funnet frem til hittil. Spesielt tre områder som benevnes som nye mulige intelligenser: Intuisjon, telepati og evnen til å sortere – forenkle og sammenfatte. Disse er imidlertid enda ikke beskrevet ved hjelp av vitenskapelige metoder.

Mange intelligenser og læring 4 intelligenser som er spesielt viktig å beherske for den som skal arbeide med kommunikasjon: –Visuell –Musikalsk (fonetisk) –Språklig –Kinestetisk intelligens. I disse ligger alle de viktigste "mediene" som får mennesker til å reagere på et budskap –på avstand (massekommunikasjon) –i presentasjonen –eller i de interaktive mediene som dukker opp i stadig nye utforminger. Moderne kommunikatører (markedsførere, presentatører, informasjonsbehandlere) bør lære seg å beherske disse ved å sette seg inn i de formelle regler som gjelder for dem.

Læringsstiler Rom og pedagogikk er ofte i utakt – fungerer dårlig sett fra brukerens intensjon Bibliotekets aktiviteter og bruksområder er endret fra å kun handle om samlinger til å være møteplass, sosialt fellesskap og arena for kulturformidling i større grad. Skal være en arena for læring og sosial utjevning. Læringsmiljø og biblioteket som læringssenter. Med tanke på barn og unge går ulike læringssentre nye veier. Både skole, bibliotek og museum tar i bruk nye metoder for formidling, og tilrettelegger lokalene for læring og opplevelse. Skoler og bibliotek som tar konsekvensen av læringsstilteorien: –Føynland skole –Hjørring bibliotek –Aarhus bibliotek

Læringsstiler Et omfattende og helhetlig konsept som tar vare på en rekke sider ved en persons utvikling og læring –Psykologiske –Emosjonelle –Sosiologiske –Fysiske En av flere tilnærmingsmåter som kan bidra til bedre å møte elevens rettigheter til tilpasset opplæring. Basert på modellen til Dunn og Dunn Læringssynet som ligger til grunn er basert på at alle elever kan lære når de får ta i bruk sine læringsstil styrker.

Læringsstiler En stil skiller seg fra evner ved at den kan være bedre enn en annen stil i en gitt situasjon eller miljø, men til forskjell fra evner skal alle stiler i gjennomsnitt være like gode. Stil må ikke forveksles med intellektuelle evner eller personlighet (Sternberg 1997).

Læringsstiler 18 stiler gruppert som henholdsvis –Mijømessige –Følelsesmessige –Sosiologiske –Fysiologiske –Psykologiske faktorer eller stimuli, som virker inn på hvordan elevene lærer nye og vanskelige ting (se Dunn og Griggs 2004; Jensen 2004).

Læringsstiler De miljømessige forholdene inkluderer –Lyd –Lys –Varme –Sittestilling –Innredning Klasserommet må etter dette innredes etter hvilke miljømessige preferanser elevene har. Dette kan eksempelvis dreie seg om at noen elever lærer best ved å sitte på gulvet, i en sofa, arbeide i dempet belysning, med musikk, eller når det ikke er varmt.

Læringsstiler Den følelsesmessige (emosjonell)komponenten: –Motivasjon –Utholdenhet –Ansvarfølelse –behov for struktur. Tilhengere av læringsstilmodellen tenker seg at elevenes motivasjon øker når opplæringen er tilpasset elevenes læringsstil, og når elevene får den grad av ansvar og struktur de foretrekker i læringsarbeidet.

Læringsstiler Sosiologiske stimuli –de sosiale sidene ved læringssituasjonen. Noen elever liker best å jobbe individuelt, andre i par eller grupper. Noen elever foretrekker å være jevnbyrdige med læreren, mens andre foretrekker faglige autoriteter i sitt læringsarbeid. Elever kan også foretrekke faste eller varierte sosiale mønstre for samhandling.

Læringsstiler Fysiologisk stimuligruppe –dekker de sansemessige sidene ved læringsarbeidet, –biorytme, –behovet for mat og drikke –behovet for å bevege seg under oppgaveløsning. Elever kan foretrekke å bearbeide informasjon visuelt, auditivt, taktilt eller kinestetisk. Noen elever lærer best på formiddagen, andre lærer best på ettermiddagen, mens atter andre lærer best når de får spise og drikke underveis. De som lærer best kinestetisk lærer best når de er i bevegelse. De auditive lærer best ved muntlig aktivitet De visuelle foretrekker illustrasjoner til bruk i læringsarbeidet. De taktile elevene liker å lære ved å kjenne og ta på. De lærer best gjennom håndberøring og gjennom å delta i konkrete og praktiske aktiviteter som engasjerer dem.

Læringsstiler Den psykologiske siden av læringsstil innbefatter henholdsvis global versus analytisk, og impulsiv versus reflekterende informasjonsbearbeiding. Eksempelvis vil elever som har en global læringsstil foretrekke å forholde seg til helheten i det som skal læres. Ifølge (Burke 2004:86) lærer de globale elevene best når de enten forstår helheten først og så konsentrerer seg om detaljene, eller når ny kunnskap blir presentert gjennom eksempler, illustrasjoner og grafikk. De analytiske elevene lærer best når stoff blir presentert stykkevis, trinn for trinn, i et påbyggende sekvensielt mønster som til sammen bygger opp en forståelse.

Læringsstiler Ifølge Strandkleiv og Lindbäck (2005:49) er det likevel ingen grunn til å tro at læringsstilbasert undervisning er en mirakelkur som sikrer tilpasset opplæring for alle, blant annet fordi: Det som skal læres virker inn på hvordan det skal læres. Dette betyr at noen kunnskaper og ferdigheter læres best gjennom en, eller noen få tilnærmingsmåter.

Litteratur Andreassen, R. (2005). Læringsstilmodeller. Mer til skade enn til gagn? Utdanning nr. 14. Burke, K. (2004). Forskningsresultater på bearbeidingsmåte: Steg for steg til et bredere perspektiv. I Dunn, R. og Griggs, S. (red.) Læringsstiler. Grunnbok i Dunn og Dunns læringsstilmodell. Oslo: Universitetsforlaget. Dunn, R. og Griggs, S. (red.) (2004). Læringsstiler. Grunnbok i Dunn og Dunns læringsstilmodell. Oslo: Universitetsforlaget. Jensen, R. (2004). Å mestre mangfoldet. En bok om læringsstiler. N. W. Damm & søn. Sternberg, R. J. (1997). Thinking styles. Cambridge University Press. Sternberg, R. J. & Grigorenko E. L. (1997). Are cognitive styles still in style? American psychologist. Vol. 52, no. 7, Strandkleiv, O. I., og Lindbäck, S. O. (2005). Tilpasset opplæring, nå! Oslo: Elevsiden DA KILDE HER: