Velkommen til nytt skoleår 2015/16

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Nasjonal satsing på Vurdering for læring
Advertisements

Hva skjer i den første leseopplæringen? Haugalandet
Hva sier den nye læreplanen i norsk (K06) om skriveopplæring?
Vurdering for læring Tema: Nøkkelen til vurdering på Vg2 og Vg3 frisør
Vurdering for læring V/ Trude Slemmen Wille
IKT i Vurdering for læring 3. oktober 2012
LÆREPLANEN Sosiologi og sosialantropologi – hovedprinsipper.
Tema 6 VURDERING OG DOKUMENTASJON
Foredrag på konferansen Blå bevegelser, Oslo 2004 Kulturell basiskompetanse - - og utdanningen Førsteamanuensis Aud Berggraf Sæbø.
Forskerspiren Åpne forsøk: nye læringsmål?
Dag Johannes Sunde, Ida Large, Trude Saltvedt, Hedda Huse
Forslag til ny vurderingsforskrift
Kunnskapsløftet og sammensatte tekster
Veiledet lesing Mørkved skole
Matematikk muntlig på studieforberedende program
Læring av grunnleggende ferdigheter!
Nasjonal satsing på Vurdering for læring
Trinn 3 Bruke vurdering for læring for å fremme elevenes skriveutvikling.
Skolebesøk februar 2008 Forskrift Retningslinjer for lokalt gitt eksamen i Oppland fylkeskommune Hjelpemidler ved lokalt gitt og sentralt gitt eksamen.
1 Nye læreplaner – Noen utfordringer for lærerne Utdanningsforbundet 3. mai 2005 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i.
KUNNSKAPSLØFTET UNNEBERG SKOLE
Satsingen Vurdering for læring - hvordan kan UH bidra? Kvalitetssikringsnettverk etterutdanning UH Gardermoen 3. juni 2010 Hedda B. Huse, Anne Husby, Ida.
Vurdering for læring.
NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole: Et kunnskapsgrunnlag
Vurdering for læring Oppstart januar 2015.
Myra skole – foreldremøter Høsten 2011 Informasjon
VFL Lindesnesregionen - høsten 2014
Praksiseksempel fra Lørenskog
FORMÅLET MED SKOLEN Opplæringen skal, i samarbeid og forståelse med hjemmet, åpne dører mot verden og framtiden og gi elevene historisk og kulturell innsikt.
Skriving og lesing som grunnleggende ferdighet
Framtidas kompetanse Problemstillinger. 1 Utfordringer og muligheter Hva kjennetegner framtidas samfunns- og arbeidsliv? Hvilke samfunnstrekk legger premisser.
Framtidas kompetanse Problemstillinger. 1 Utfordringer og muligheter Hva kjennetegner framtidas samfunns- og arbeidsliv? Hvilke samfunnstrekk legger premisser.
Integrert profesjonell kompetanse. Våre kandidater skal lykkes faglig og profesjonelt Mål: Opplæring i profesjonell kompetanse skal integreres i de regulære.
Tiltakspakke og prosjektet ”Bedre vurderingspraksis”
NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole: Et kunnskapsgrunnlag Sten Ludvigsen, UiO
Nye studiemodeller på Drift av datasystemer, Informasjonsbehandling og IT-støttet bedriftsutvikling Geir Ove Rosvold Svend Andreas Horgen Greta Hjertø.
Aust-Lofoten videregående skole1 RUNDSKRIV UDIR – Individuell vurdering i grunnskolen og videregående opplæring etter forskrift til opplæringslovens.
VURDERING Forskrift til Opplæringsloven, § 3
Foreldre og skole - Forventninger -. Mål for skole/ hjem samarbeid Samarbeid skole/hjem skal bidra til størst mulig læringsutbytte for alle våre elever.
Ungdomstrinn i utvikling Om den nasjonale satsingen og arbeidet ved vår skole.
Hva synes dere er det viktigste innholdet i fagene?
Vg1 Studiespesialisering Onsdag 25. januar 2017
Informasjonsmøte FAU Kirkevoll skole desember 2016
Velkommen til Hafrsfjord Vi kan, vi vil, vi får det til!
Velkommen til foreldremøte!
Forskrift til Opplæringsloven, § 3
Koding i skolen = fremtidens skole
Foreldremøte 3.trinn. 16.mars 2017
Dr. Avis Glaze Utdannelse for demokrati;
Hva synes dere er det viktigste innholdet i fagene. 2
IKT for læring Mattias Øhra.
Vg1 Studiespesialisering Onsdag 24. januar 2018
Fagfornyelsen og kjerneelementer i fag
Fagfornyinga Innleiing på samling for Utdanningsforbundet og KS i Trøndelag 16.mars 2018 Av Torbjørn Ryssevik, spesialrådgjevar i Utdanningsforbundet.
Fellesmøte Overordnet del av læreplanen! Fellesmøte.
Prinsipper for god underveisvurdering B – Samarbeid
Prinsipper for god underveisvurdering B – Samarbeid
Kjerneelementer under arbeid
Fagfornyelsen Vi skal fornye læreplanene ved å gjøre dem mer relevante for framtiden. Fagene skal få mer relevant innhold, tydeligere prioriteringer.
Fagfornyelsen i grunnopplæringen og de tre tverrfaglige temaene
VELKOMMEN FORELDREMØTE LUNDEHAUGEN UNGDOMSSKOLE 9
H ”På min skole får jeg tilbakemeldinger som gjør at jeg får lyst til å lære!” Hadde det vel ikke vært kjekt om alle elever på vår skole etter hvert satt.
Fagfornyelse: ny læreplan i morsmål for språklige minoriteter Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020: LK2020 Aleksandra Kuźnik.
Informasjon om fagvalg til Vg2
Fagfornyelsen og kjerneelementer i fag
Tverrfaglige tema.
Nå er de revidert!.
Nå er vi spente!.
Gjeldende regelverk om vurdering
Ida Large og Beate Tislevoll, Udir
Utskrift av presentasjonen:

Velkommen til nytt skoleår 2015/16

Kort gjennomgang Velkommen til nye medarbeidere, Ingrid og Ida, velkommen tilbake fra permisjon Ole Andreas og velkommen tilbake alle dere andre. Ledelsen har ordet: Ludvigsen utvalget, ny plan for Stavangerskolen, vår halvårsplan, ny hjemmeside, Elevråd, SFO, eventuelt Lunsj På trinn, komme på plass Ledelsen har ordet: Våre planer- sosial plan, leseplan, periodeplaner, Arbeidstidsavtalen, Nytt fra Udir, vurderingsforskriften, foreldremøtene, eventuelt Planlegging på trinn Kort oppsummering Picknik

Ludvigsen utvalget Sentrale begreper i hovedutredningen Kompetanse Kompetanse betyr å kunne mestre utfordringer og løse oppgaver i ulike sammenhenger og omfatter både kognitiv, praktisk, sosial og emosjonell læring og utvikling, inkludert holdninger, verdier og etiske vurderinger. Kunnskaper, ferdigheter, holdninger og etiske vurderinger er alle forutsetninger for og deler av det å utvikle kompetanse. For å vise kompetanse må elevene ofte anvende ulike kunnskaper, ferdigheter og holdninger i sammenheng.

Fire kompetanseområder Utvalget anbefaler at disse fire kompetanseområdene vektlegges i fremtidens skole: 1 . Fagspesifikk kompetanse i – matematikk, naturfag og teknologi – språk – samfunnsfag og etikkfag – praktiske og estetiske fag 2. Å kunne lære – metakognisjon og selvregulert læring

Fire kompetanseområder 3. Å kunne kommunisere, samhandle og delta – lese- og skrivekompetanse og muntlig kompetanse – samhandling, deltakelse og demokratisk kompetanse 4. Å kunne utforske og skape – kreativitet og innovasjon – kritisk tenkning og problemløsning Vitenskapelige metoder og tenkemåter er omtalt som del av fagområdene under punkt 1 og under punkt 4. Digital kompetanse er omtalt under punkt 1, og også under punk

Fagspesifikk og fagovergripende kompetanse I utredningen skilles det mellom fagspesifikke og fagovergripende kompetanser. Fagspesifikke kompetanser er knyttet til vitenskapsfag og andre fag-/kunnskapsområder som skolefagene bygger på. Fagovergripende kompetanser er relevante for mange ulike fag og kunnskapsområder. Fagspesifikke og fagovergripende kompetanser må integreres i fag og utgjør til sammen kompetansen i et skolefag.

Ludvigsen utvalget Dybdelæring Dybdelæring dreier seg om elevenes gradvise utvikling av forståelse av begreper, begrepssystemer, metoder og sammenhenger innenfor et fagområde. Det handler også om å forstå temaer og problemstillinger som går på tvers av fag- eller kunnskapsområder. Dybdelæring innebærer at elevene bruker sin evne til å analysere, løse problemer og reflektere over egen læring til å konstruere en varig forståelse.

Ludvigsen utvalget progresjon Elevers forståelse utvikler seg over tid i et læringsforløp innenfor et bestemt fagområde. Progresjon skaper utvikling Utvalget anbefaler tydeligere progresjon mellom hovedtrinn i læreplanen. Må ses i sammenheng med utviklings og læringspsykologien.

Ny plan for Stavangerskolen

Halvårsplan

Ny hjemmeside

Elevråd

SFO

Lunsj

Våre planer Sosial kompetanseplan Leseplan Periodeplan i basisfagene Arbeidstidsavtalen Profesjonsetiske plattform Oppfølging etter medarbeiderundersøkelsen Stavanger kommunes permisjonreglement

Nytt fra udir http://www.udir.no/Lareplaner/Aktuelt/Nytt-til-skolearet-2015-2016---grunnskole/

Vurderingsforskriften Flere norske og internasjonale studier viser at elevers forutsetninger for å lære kan styrkes dersom de: forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen får råd om hvordan de kan forbedre seg er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling Disse fire prinsippene for en vurderingspraksis som fremmer læring, er nedfelt i forskriften om vurdering.

Foreldremøter 1. trinn: Foreldreskole 2. og 3. trinn: fokus på lesing 4.og 5. trinn: digitale verktøy/mobbing http://www.udir.no/Laringsmiljo/Arbeid-mot-mobbing/ 6. og 7.trinn: psykisk helse/mobbing http://www.udir.no/Laringsmiljo/Bedre-laringsmiljo/Hjem-skole-samarbeid/Elevenes-psykososiale-skolemiljo/

Lunsj

Oppsummering , ny plan for Stavanger skolen, vår halvårsplan, ny hjemmeside, elevråd, SFO,eventuelt På trinn, komme på plass Ledelsen har ordet: Våre planer- sosial plan, leseplan, periodeplaner, Nytt fra direktoratet vurderingsforskriften, foreldremøtene, eventuelt Planlegging på trinn

Picknik

Mandag 17.08.15 Eventuelt Oppfølging av medarbeiderundersøkelsen Planlegging på trinn