Tiltakspakke og prosjektet ”Bedre vurderingspraksis”

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Ekstern skolevurdering Sandnes skole,
Advertisements

LK06 – fra ord til handling Prosjekt Åfjord vgs/Rissa vgs
Nasjonal satsing på Vurdering for læring
Hva skjer i den første leseopplæringen? Haugalandet
Oppfølging og vurdering som grunnlag for læring
Samarbeidsseminar om tvangsekteskap
Noen utfordringer for skolene
Vurdering for læring Tema: Nøkkelen til vurdering på Vg2 og Vg3 frisør
Bedre vurderingspraksis
Utviklingsprosjekt Region nord Mål for dette året • Finne et interesseområde/tema ( 3-4 samarbeider) • Planlegge undervisningen med grunnlag.
Vurdering for læring V/ Trude Slemmen Wille
IKT i Vurdering for læring 3. oktober 2012
Tema 6 VURDERING OG DOKUMENTASJON
Forskerspiren Åpne forsøk: nye læringsmål?
Dag Johannes Sunde, Ida Large, Trude Saltvedt, Hedda Huse
Vurdering for læring UDF/AH 3. og 4.november 2010 Else Ravn
Forslag til ny vurderingsforskrift
Møte med RKK Info -Dialog -Samarbeid De beste skolene ligger i Nordland.
INNFØRING AV NY LÆREPLAN – UTFORDRINGER BÅDE FOR FORELDRE OG SKOLE
1 Etterutdanningstilbud ved PLU Organisering av arbeidet •Prosjektgruppen for elev- og lærlingevurdering ved PLU •Planen ble utarbeidet av fagansvarlig/i.
Kunnskapsløftet og sammensatte tekster
Kroppsøvingsdidaktikk
FORSKRIFTSENDRING Gjennomgang av sentrale deler av forskriften Konkrete eksempler på vurderingspraksis v/ lærere fra skolen.
Elevvurdering i Kunnskapsløftet
Vurdering for læring på Linderud skole
VURDERING.
Nasjonal satsing på Vurdering for læring
Skoleeierforum «De beste skolene ligger i Nordland»
Elevundersøkelsen 5. – 7. trinn Motivasjon og innsats Vår 2011Vår Motivasjon (interesse for å lære) Grønn 1.2 Innsats Grønn 1.3 Lyst.
Trinn 3 Bruke vurdering for læring for å fremme elevenes skriveutvikling.
Rogalandsmetoden for en helhetlig fag- og yrkesopplæring IKT – VfL UiS
IKT i Vurdering for læring UiS 25. januar Hvorfor slik satsing på vurdering? Kunnskapsløftet ga oss –Nye læreplaner – med fokus på kompetanse:
Skolebesøk februar 2008 Forskrift Retningslinjer for lokalt gitt eksamen i Oppland fylkeskommune Hjelpemidler ved lokalt gitt og sentralt gitt eksamen.
Vurdering – hva og hvorfor?
KUNNSKAPSLØFTET UNNEBERG SKOLE
Satsingen Vurdering for læring - hvordan kan UH bidra? Kvalitetssikringsnettverk etterutdanning UH Gardermoen 3. juni 2010 Hedda B. Huse, Anne Husby, Ida.
Vurdering; Hvem, hva hvorfor
Vurdering for læring.
Anne Stein Bankgata ungdomsskole Eksempler på vurdering i;
Elevvurdering i Kunnskapsløftet Prosjekt skriftlig vurdering på barnetrinnet - føringer og utfordringer Yngvild Nilsen, avdeling for pedagogisk utvikling.
Elevvurdering i Kunnskapsløftet
Vurdering for læring Oppstart januar 2015.
ELEVENS RETT TIL ET GODT PSYKOSOSIALT MILJØ OPPLÆRINGSLOVEN §9A.
ENDRINGER I NASJONALE PRØVER ― Ny skala og måling av utvikling over tid Per Kristian Larsen, Vurdering 2.
VFL Lindesnesregionen - høsten 2014
Praksiseksempel fra Lørenskog
ELEVVURDERING Skedsmo kommune Dag 1: Kursleder: Mona E. Flognfeldt, Høgskolen i Oslo.
Vurdering i matematikk
Vurdering av og for læring Ida Large Regional konferanse Tønsberg
Foreløpig prosjektbeskrivelse Norskgruppa. Fagprosjekt i norskfaget Utgangspunktet var noen læreres ønske om å kunne lage nettsider med elevene og publisere.
1 KUNNSKAPSLØFTET Strømstad Skoleledelsens oppgave med å videreutvikle lærernes vurderingskompetanse utfordringer i vurderingsarbeidet – videregående.
Velkommen til nytt skoleår 2015/16
Vurdering i fag norsk, engelsk og fremmedspråk Orkdal/Øy 17. februar 2012.
Om å undervise, tilrettelegge veilede, kartlegge, teste, prøve og vurdere elever i en læringsaktivitet Berit Bratholm:
Elev- og lærlingombudet i Nordland Regional elevrådskolering VURDERING.
BLOOMS Bygdøy 24.sept-08. Begreper i vurdering 1.Kompetanse det man gjør og får til i møte med utfordringer 2. Kompetansemål angir hva elevene skal kunne.
MATEMATIKK Åmot ungdomsskole Erfaringer -Vurdering -Karakterer -Ulike mål -Hva kan hjemmet bidra med? -Oppgave fra prøve i matematikk 8. trinn.
Aust-Lofoten videregående skole1 RUNDSKRIV UDIR – Individuell vurdering i grunnskolen og videregående opplæring etter forskrift til opplæringslovens.
VURDERING Forskrift til Opplæringsloven, § 3
Utviklingssamtalen og vurdering. Vurderingens oppgave: Å skape dissonans mellom nåværende ståsted og ønsket ståsted som oppleves som en positiv utilfredshet:
Vurdering for læring i Fysikk 1
Sagt om utdanning….
Velkommen til foreldremøte!
Forskrift til Opplæringsloven, § 3
FORSKERSPIREN Skolelaboratoriet 9. mars 2007
Fellesmøte Overordnet del av læreplanen! Fellesmøte.
Prinsipper for god underveisvurdering B – Samarbeid
Prinsipper for god underveisvurdering B – Samarbeid
H ”På min skole får jeg tilbakemeldinger som gjør at jeg får lyst til å lære!” Hadde det vel ikke vært kjekt om alle elever på vår skole etter hvert satt.
Gjeldende regelverk om vurdering
Utskrift av presentasjonen:

Bedre vurderingspraksis – vurdering av og for elevens læring, og som læring Tiltakspakke og prosjektet ”Bedre vurderingspraksis” Et blikk inn i norsk skolehverdag Elevvurdering i videregående opplæring Læreplaner og grad av måloppnåelse Gunnar Engvik, PLU, NTNU

Kompetanse er evnen til å møte komplekse situasjoner Kompetansemål angir hva eleven skal kunne mestre etter endt opplæring på ulike trinn Kjennetegn på måloppnåelse er en beskrivelse av kvaliteten på det eleven mestrer i forhold til kompetansemål i læreplanen. Elevvurdering skal: Fremme læring Gi løpende veiledning underveis Dokumentere vurdering Det nye forslaget til forskrift til Opplæringslova

Vurderingstradisjoner i videregående opplæring I Norge har vi i dag et målbasert vurderingssystem. Overgangen skjedde i 1968, i forbindelse med vurdering i videregående skole. Men dette systemet var normert og grupperelatert med utgangspunkt i over og under middels måloppnåing i faget. I dag er (i Kunnskapsløftet) har vi målrelatert vurdering for hele grunnopplæringen, og den er tuftet på kriteriebasert vurdering

Læreplanene endres i lys av nye vurderingssystemer (Bachmann og Sivesind, 2008) Læreplanene i Kunnskapsløftet har ikke et formalisert sett av innholdskomponenter Dagens målorienterte utdanningsprogrammer er knyttet til evaluering av elevresultater uten at det er utarbeidet standarder og nivåbeskrivelser av læring Lærernes oppgave blir å; formulere delmål, velge innholdskomponenter, velge arbeidsmåter, utarbeide kjennetegn for måloppnåelse

Elever kan nå samme kompetansemål, men med ulikt mestringsnivå – ulik kompetanse Spørsmålet her blir med hvilken grad av kompetanse målet er nådd. bruke digitale verktøy til presentasjon og publisering av egne tekster (Læreplan i norsk, vg1)‏ praktisere friluftsliv med naturen som matkjelde (Læreplan i kroppsøving, vg1)‏ setje opp enkle budsjett og gjere berekningar omkring privatøkonomi (Læreplan i matematikk, 10. årstrinn)‏ beskrive og vurdere egen framgang i arbeidet med å lære engelsk (Læreplanen i engelsk, Vg1)‏ gjøre forsøk og enkle beregninger med arbeid, energi og effekt (Læreplanen i naturfag, Vg1)‏

Lærerkompetanse som fører til læring for elever? Dansk Clearinghouse for Uddanneleseforskning(2008): ”I perioden 1998-2007 er publisert 70 undersøkelser om sammenhengen mellom klare lærerkompetanser og elevenes læring.” http://www.regjeringen.no/upload/KD/Vedlegg/Grunnskole/L%C3%A6rerkompetanser_og_elevers_l%C3%A6ring.pdf - Faglig kompetanse Didaktisk kompetanse Relasjonell kompetanse Lederkompetanse http://www.regjeringen.no/pages/2084909/PDFS/STM200720080031000DDDPDFS.pdf

Underveisvurdering - Hvilken betydning har læreres vurderingspraksis? Erfaringer fra Norge og andre land viser at elever lærer best når de 1) : forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen får råd om hvordan de kan forbedre seg er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling Blant annet Black og Wiliam 1998, Sadler 1989, OECD/CERI 2005, OECD/CERI (Looney) 2008, Hutchinson og Hayward 2005, Hayward 2007, Engh m.fl. 2007, Stobard 2008

Oppgave: Hvilke deler av din vurderingspraksis mener du vil bidra til erfaringslæring i ditt team? og/eller Hvilke sider ved din vurderingspraksis ønsker du å videreutvikle?