Hvorfor skal vi ha barnehager? Barnehagen som samfunnsinstitusjon. Org led 2009

§ 2. Barnehagens innhold        Barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet.        Barnehagen skal bistå hjemmene i deres omsorgs- og oppdrageroppgaver, og på den måten skape et godt grunnlag for barnas utvikling, livslange læring og aktive deltakelse i et demokratisk samfunn.        Omsorg, oppdragelse og læring i barnehagen skal fremme menneskelig likeverd, likestilling, åndsfrihet, toleranse, helse og forståelse for bærekraftig utvikling. Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opphevelser og aktiviteter i trygge og samtidig utfordrende omgivelser.        Barnehagen skal ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn, herunder samiske barns språk og kultur.        Barnehagen skal gi barn grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter.        Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap.

Hvem er barnehagen til for? Hvorfor har vi dem? Hva slags mål har de? Hvor bør de plasseres? -statlige, økonomiske eller det borgelige samfunn? Hvordan skal vi tolke barnehagens forhold til demokrati og velferd staten? Se også :Dalberg, Moss og Pence(2002): Fra kvalitet til meningsskaping. Kap 4

Hvem er barnhagen til for? Foreldrene? Barna? staten? Nasjonen? Næringslivet? Spørsmålene vil framkalle ulike diskurser etter hvilke av perspektivene som vi velger å ta.

Nasjonalstaten og kapitalismen Barn som passende medier for problemløsning i samfunnet. Forbrukere eller byggere av en nasjonalstat? (Frønes om keiserbarna.) Nasjonale lærerplaner som bremsekloss mot markedet?

Aktive borgere – trening i kritisk tenkning Forestillingen om barnet som samfunnsborger Barnehagen som symbol for hvordan samfunnet ser på barndommen og dets forhold til staten og økonomien, samfunnet og den private svære. (s133) Endring av synet på relasjonen mellom voksne og barn. (barndom på 60 tallet)

Verdier synliggjøres gjennom ulike praksiser Hva jeg gjør i praksis er påvirket av hvordan jeg forstår meg selv og hvilke verdier jeg har. Menneskesyn Barnesyn - alder Syn på kjønn Syn på etnisitet Syn på sosial ulikhet

Førskolelæren som tekniker Utviklingsnivå og måloppnåelse – utviklingspsykologisk diskurs. Erstatningsforelder/ mor. Entreprenører – produksjons-prosessen er effektiv –”De kan lese!” (Foyngården ungene) Og som diagnosestiller mht sosial kompetanse; ”barnet ditt mangler empati”

Alder som ulikhet Du er ikke stor nok. Du er for gammel Barnets modenhet – Hva er nå det? (når kan du sykla alene) Barnearbeid – når kan de arbeide og hva kan barn arbeide med?

Ulike møteplasser for demokratisk praksis. En offentlig møteplass; ”offentlig rom” Praktisere demokrati. Uformelle og formell Universell moralsk respekt – mulighet for deltakelse. Egalitær gjensidighet – alle har samme rettigheter

Barnehagen som møteplass Det borgelige samfunn er sammensatt av ulike nettverk. Pluralistisk demokrati som er åpen for det komplekse. Nye former for kollektiv handling som forsterker demokratiet i komplekse samfunn. S:114

Møteplass med mange hensikter; Inkludere barn og voksne i et borgeligsamfunn. Tilrettelegge for å utøve demokrati og frihet. Fleksible former for sosial støtte. Omfordele resurser blant barn som en sosial gruppe. Skape åpenhet gjennom diskusjon og kritisk tenkning. Altså det er noe helt annet enn et erstatningshjem

Barnehagen som møteplass Tilgjengelig for alle barn. En institusjon som har betydning for nærmiljøet og lokalsamfunnet. (Tønsberg 16 juni) Kontakt med familiene og lokale myndigheter

Barnehage for framtida Et komplekst netteverk som binder sammen mennesker , miljøer og aktiviteter. Barnet som ”rikt” og medkonstuktør av kunnskap. Førskolelæreren som forsker og tenker. Reflekterende praktiker. (s128)

1.3 Barnehagens verdigrunnlag Arbeid med kjønn i barnehagen kan det også dreie seg om demokrati og medvirkning? Forestillingen om likhet i et samfunn forutsetter det at vi har like verdier og kulturelt ståsted? Likestilling handler om verdier og motiver for handlinger.

Sosial motivasjon Sosial kompetanse for voksne? Selvbestemmelse Føle seg kompetent Tilhørighet Bidrar til økt ”robusthet” mht til endring og utfordringer. ( Lillemyr 2008)

Ulikhet i organisasjoner Ulike holdninger og verdier kan skape konflikter. Hvordan skape et arbeidsmiljø hvor diskusjoner rundt ulikhet blir en drivkraft til å tenke nytt snarere enn en hindring? (Taguchi 99)

Ulikhet skapes i møtene Selvanalyser – hva mener jeg om; kjønn, etnisitet og sosiale forskjeller Relasjonskompetanse skapes av: dialog, medvirkning, involvering og lojalitet Møteplasser resulterer i demokratiske praksiser og sosial tilhørighet.