Å lære å lese og skrive

Reform 97 Reform 97: 6-åringene inn i skolen 1.klasse skulle ha med det beste fra barnehagen og fra skoletradisjon Lek og læring 6-årstilbudet i barnehagen: mye høytlesing, mye egenstyrt skriving,

L-97 – 1.klasse Lytte til høytlesing av tekster i ulike sjangre Delta i skriftspråkstimulerende lek Møte symboler, bokstaver, tall og skrift i klasserommet og andre steder Ta i bruk bokstaver i egen takt Få hjelp til å skrive ned noe de sier, og erfare at det er sammenheng mellom tale og skrift Besøke biblioteket

1.klasse – et år med forberedende lese- og skriveaktiviteter legge et viktig grunnlag for den formelle leseopplæringen 2.klasse formell leseopplæring ABC-bøker laget for 2. klasse

Hvordan gikk det? Forskning fra 2002: Nedslående resultater Mye lek med fokus på muntlig språk i 1. klasser Lite oppmerksomhet omkring bokstaver Mens egenstyrt staving var en viktig del av barnehagepraksis da 6-åringen var i barnehagen – fant ikke dette igjen i 1.klasse

Tre typer 1.klasser etter L97 Hagtvet deler inn i 3 typer 1.klasser: Klasser med mye frilek (lærerne visste ikke om elevene kunne lese) Klasser som nølte og ikke fant balansen mellom lek og styrte aktiviteter Tradisjonell leseopplæring (mange elever kunne lese, men veldig tradisjonelle metoder) Intensjonene ikke fulgt opp Intensjonene i L97 ble ikke fulgt opp!

LK06 Ny læreplan Det står ikke lenger hva som skal skje i 1.klasse og hva som skal skje i 2.klasse Metodefrihet Kompetansemål etter 2.klasse

Kompetansemål etter 2.klasse Vise forståelse mellom språklyd og bokstav og mellom talspråk og skriftspråk Trekke bokstavlyder sammen til ord Lese store og små trykte bokstaver Lese enkle tekster med sammenheng og forståelse

Bruke egne kunnskaper og erfaringer for å forstå og kommentere innholdet i leste tekster Bruke bokstaver og eksperimentere med ord, i egen håndskrift og på tastatur Bruke datamaskin til tekstskaping Finne skjønnlitteratur og faktabøker på biblioteket

Arbeide kreativt med tegning og skriving i forbindelse med lesing Uttrykke egne tekstopplevelser gjennom ord, tegninger, bilder osv Samtale om hvordan ord og bilde virker sammen i bildebøker og andre bildemedier

Med andre ord: I praksis betyr dette at elevene skal knekke koden og ha begynt å lese i løpet av 2.klasse Læreren står fritt i valg av metode og i valg av når den formelle leseopplæringen starter Hva skjer i praksis?

Gjensidig kunnskap om skole og barnehage Det er avgjørende at førskolelærerne kjenner til skolens praksis, og at de på best mulig måte gir skriftspråkstimulering til førskolebarna. Det er tilsvarende avgjørende at lærerne kjenner førskoletradisjonen og kan bygge videre på det barna har med seg derfra.

Lesing – hva er det? Lesing = avkoding x forståelse Lesing = motivasjon x avkoding x forståelse

Avkoding og forståelse Avkoding handler om lesingens tekniske side Automatisert avkoding er viktig for effektiv lesing Gjennom avkoding får man tilgang til ordets betydning Indre leksikon

Språklig bevissthet Bevissthet om språkets formside Ord = uttrykk og innhold Bevissthet om ord – korte og lange ord Bevissthet om lyder – hvilken lyd kommer først i fugl? Nebbet? Pip-pip? Eller fffff?

SKRIFTSPRÅKUTVIKLING

Kjennetegn ved skriftspråket Det alfabetiske prinsipp Hver bokstav(hvert grafem) representerer i prinsippet en språklyd (et fonem) i talespråket. Skriftsystemet er altså et lydskriftsystem. Å knekke skriftspråkkoden – å forstå sammenhengen mellom lyd og bokstav Barn bruker skrift i lek og til å kommunisere lenge før de ”knekker koden”

5 stadier i barns utforsking av skriftsystemet Skriverabling Bokstavutforskning Helordsskriving Fonologisk skriving Ortografisk skriving

Skriverabling Begynner allerede i 2-årsalderen hos en del barn Oppdager tidlig at skrift danner bølgende linjer En etterlikning av den skriften barnet observerer omkring seg

Bokstavutforskning Merker seg tidlig at skriften er oppdelt i små tegn Barnet blir først opptatt av bokstavene i sitt eget navn Bokstavene har en symbolsk funksjon - det er ikke lyden som er det sentrale Bokstavene blir besjelet Store bokstaver kommer først

Bokstaver i barnehagen Ideelt sted for bokstavutforskning Barnehagen må la skrift være synlig og nyttig Den voksne må unngå å være belærende Bokstavens form er sentral – den taktile sansen er viktig Lettere å få tak i fonem – grafem – forbindelsen med utgangspunkt i konkrete bokstaver framfor abstrakte lyder

Helordsskriving Kalles også logografisk skriving Barnet har lært seg visuelle bilder av ordet, husker og gjenkjenner dem Snarveien over brua Samspill og stillasbygging er viktig

Fonologisk skriving (barnestaving) Barnet har oppdaget det alfabetiske prinsippet – arbeider med forbindelsen mellom lyd og bokstav Fra øyets til ørets skriftspråk Invented spelling – barnet finner opp sin egen stavemåte Konsonantskrift Kontekstavhengig Mangel på mellomrom Sårbar skriving

Fonologisk skriving er logisk skriving Bokstavnavnet kan stå for hele ordet – D var n gang Bokstavnavnet kan stå for lyden – kp (kåpe), hldi (heldig)

Ortografisk skriving (voksenstaving) Behersker de fleste rettskrivingsregler Et øyets skriftspråk Behersker det alfabetiske prinsippet Innkodingen (skrivingen) er automatisert Viktig for den ortografiske skrivingen at barnet leser mye

Tekstskaping

Hvorfor lærer barn skrift? Å bli stor – et viktig prosjekt for barnet, å være stor inkluderer lese og skrive De blir skriftspråkbrukere når de opplever at skriftspråket har personlig relevans for dem Barn kan være skriftspråkbrukere lenge før de har løst skriftkoden

Tekstskaping – å skrive med sekretærhjelp Svært viktig at det alltid er en voksen som skriver Alle elever kan få oppleve å lykkes i møte med skriftspråket Barnet kan fullt og helt konsentrere seg om innholdet Når vi leser teksten, vil noen koble lyd og bokstav – de knekker skriftkoden

Teksten skal være et genuint uttrykk for det barna er opptatt av De barneskapte tekstene er meningsfulle for barnet Fint hvis det finnes reelle lesere til teksten Sterk vekt på å skape en tekst Målet er å vekke barnets interesse for skriftspråket og gi dem positive erfaringer med å bruke det

Tekstskaping i fem faser Opplevings- og inntrykksfasen Samtale – og fortellerfasen Nedskrivingsfasen Etterarbeidsfasen Gjenlesingsfasen

1) Opplevings- og inntrykksfasen Barna må ha noe de ønsker å fortelle noe om 2) Samtale – og fortellerfasen Setter ord på opplevelsene Lytte og snakke er like viktig Den voksne er ordstyrer og ressursperson Teksten planlegges

3) Nedskrivingsfasen Skriver ned alt barnet vil ha med Sier det skrevne i langsomt tempo Skriver store og pene bokstaver Tittel og dato på teksten Leser teksten høyt

LØVER Jeg har sett løver på sirkus, sa Petter Jeg så løver i Tyskland, sa Astrid Bare hunnløva går på jakt, sa Håkon Hannløva kan begynne å sloss om maten, sa Tone Når løva er sulten, kan den gå til angrep på mennesker, sa Helge Jegerne bruker bedøvelsespiler mot løvene, sa Svein Når det er varmt, ligger de og hviler, sa Idunn. I Afrika er det mange løver, sa Else Marie

4 - Etterarbeidsfasen Fellesaktivitet Individuell aktivitet Korlesing Være språkdetektiver Finne rimord Syntesearbeid og analysearbeid Individuell aktivitet Presentasjon

5 - Gjenlesingsfasen Barnet erfarer at teksten forblir og kan tas fram igjen når som helst Den metaspråklige aktiviteten er ofte stor

Tekstskaping – hva er de språklige gevinstene? Barnet får konkret erfaring med at skrift er nedskrevet tale. Barnet får erfare at nedskrevet tale ikke forsvinner Barn erfarer at det de sier får ny status når det blir skrevet ned Barn blir vant til å snakke om skrift (metaspråklig bevissthet) Tekstskaping er lese- og skrivestimulerende