Ny rammeplan for barnehagen. Konsekvensar for KRL-faget i førskulelærarutdanninga

Verdifaget KRL Overordna dokument for verdigrunnlaget: -Barnehagelova av 17. Juni 2005 nr. 64 -Internasjonale konvensjonar, m.a. FN sin barnekonvensjon Overordna prinsipp: Barnet sitt beste Innhaldet skal byggje på : -heilskapleg læringssyn der omsorg, leik og læring er sentral delar -eit læringsmiljø der språkleg og sosial kompetanse og sju fagområde er viktige

Barnehagens samfunnsmandat ”Barnehagen skal ha en helsefremmende og forebyggende funksjon og bidra til å utjevne sosiale forskjeller. Barnehagen har en tidleg forebygging av diskriminering og mobbing.” (s. 5) Bør takast opp i etikkundervisninga Gode religiøse eksempelforteljingar som kan nyttast

Barnehagens formål ”gi barna en oppdragelse i samsvar med kristne grunnverdier” (s. 5) Kristne grunnverdier definert som: ”medmenneskelighet eller nestekjærlighet, tilgivelse, menneskeverd, likeverd, ansvar for fellesskapet, ærlighet og rettferdighet.” (s. 6) Barnehagen skal lære barna om tro og verdier.

Ulike rettar ”...foreldrenes rett til å oppdra barn i henhold til sin religion eller sitt livssyn og barns rett til å bli kjent med det samfunnet de vokser opp i ” ”...barn skal ikke bli utfordret til å ta standpunkt til religiøse oppfatninger eller retninger. Barnehagen må påse at barna ikke kommer i lojalitetskonflikt mellom hjemmet og barnehagen.” (s. 6) Spenninga mellom desse rettane må takast opp i undervisninga

Framtidsperspektiv Barnehagen vil i tida framover: -få auka talet med born frå 0-3 år -la barn få seie i meininga si og medverke på ulike måtar i barnehagen -oppdra barna til å ta vare på si eiga helse og ha forståing for berekraftig utvikling -passe på at likestilling mellom kjønna gjenspeglar seg i pedagogikken i barnehagen

Konsekvensar for undervisninga i KRL Må leggje enda større vekt på etikken. Barnehagepedagogane skal leie arbeidet med barna i ei fase i livet då m.a.grunnlaget for tillit og mistillit blir skapt. Gode etiske modellar finst t.d. i nærleiksetikken til Knut Løgestrup og Emmanuel Levinas med omgrep som ”å halde livet til den andre i hendene sine” og ”Den Andre sitt Ansikt.”

Respekt for barnet Vi må også i etikkundervisninga understreke ansvaret dei vaksne har, både det å kunne møte barnet på ein rett måte, og det å vere gode rollemodellar. Etikkboka er god, men kan bli supplert gjennom gode artiklar. Imitasjon er viktig i gruppa med småbarn. Kan vi fortelje forteljingar frå kulturarven som barna kan imitere og gjenkjenne? Avhengig av foreldre- samansetjinga kva forteljingar som blir godtekne.

Spenningar med dei nye fagområda Ikkje alle foreldre er like samde om kor stor medbestemming eit barn bør ha. Ikkje alle religiøse retningar ser på likestilling som eit ideal, kan dette bli eit spenningsfelt? Ulike oppfatningar av røyndomen fører også med seg ulike syn på kva berekraftig utvikling er. Her treng ein ikkje om å presse på ungane eit bestemt syn, men fortelje om ulike oppfatningar alt etter kva religionar og kulturar som er representert.

Helse og økologi Mennesket si særstilling i skaparverket (humanisme og kr.dom, islam og jødedom) Einsarta barnehage: Fortelje om”Skapinga” gjennom biletkunst, foto, musikk og kristen forteljartradisjon. (Nokre av perlene i verdslitteraturen). Mennesket må gjerast ansvarleg.(Sjå s. 22 under Natur, miljø og teknikk)

Barns spørsmål ”Barn må støttes til å undre seg og stille spørsmål. De må oppmuntres aktivt til å gi uttrykk for sine tanker og meninger, og møte anerkjennelse for sine uttrykk.” ”Barnehagen må gi rom for ulike barns ulike perspektiv og vise respekt for deres intensjoner og opplevelsesverden.” (s. 8) Dette gjeld også religiøse spørsmål. Studentane må gjennom undervisninga bli dyktiggjort til å møte desse utfordringane.

Etikk, religion og filosofi Etikken blir prioritert i barnehagen Rekkefølgja er annleis enn i skulen (filosofi og etikk), men etikken er også svært viktig på 1. – 4. årssteg.

Filosofi ”Bli kjent med religion, etikk og filosofi som del av kultur og samfunn” (s. 23) Filosofi: Filosofiske leikar kan knyttast opp mot språk som reiskap for logisk tenking, og mot ordning, klassifisering, sortering og samanlikning. Filosofi kan også vere filosofiske samtalar som ein knyttar opp mot etikk og religion gjennom undring. I filosofiske samtalar skal borna prøve å grunngi det dei seier

Kunst, kultur og kreativitet ”Gjennom arbeid med kunst, kultur og kreativitet skal barnehagen bidra til at barna utvikler sin følsomhet til å lytte, iakkta og uttrykke seg gjennom allsidige møter med og refleksjon over kultur, kunst og estetikk” (s. 21) Ulike estetiske uttrykk bør knyttast til dei ulike religionane. Ein bør også finne høveleg litteratur på dette. Felleslitteratur med forming? Ansvar for formidling av samisk kultur.

Dokumentasjon Lærande organisasjonar Kritisk og reflekterende praksis ”Barns læring og personalets arbeid må gjøres synlig som grunnlag for refleksjon over barnehagens verdigrunnlag og oppgaver, og barnehagen som arena for lek, læring og utvikling.” ”Barnehagens arbeid skal vurderes, det vil si beskrives, analyseres og fortolkes i forhold til kriterier gitt i barnehageloven, rammeplanen og eventuelle lokale retningslinjer og planer.” (s. 27) Kor mykje trening skal vi gi studentane på dette området?