De yngste barna i barnehagen – En marginalisert befolkningsgruppe?

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Kari Pape Den gode assistenten
Advertisements

LÆREPLANEN Sosiologi og sosialantropologi – hovedprinsipper.
Hvordan arbeide med likestilling og likeverd i barnehagen?
Coaching – en frigjøring av menneskelige ressurser
Dokumentasjon som grunnlag for refleksjon og læring
Forskningsdesign Bjørnar Sæther SGO 4001.
Verdier – for hvem og til hva? Av prorektor Inga Bostad.
Kristin Danielsen Wolf, HiOA
Språk i barnehagen - mye mer enn bare prat -.
Kompetente barn og unge
Kompetente barn og unge - Verdier og kompetanse -
Vennskap mellom to-treåringer i barnehagen
Rolighetsmoen barnehage
Kulturhistorisk perspektiv
Metakommunikasjon Kommunikasjon på flere plan
Lek og læring er sterkt knyttet sammen med barnehagepedagogikken
Bente Aronsen Kunnskapsdepartementet
RAMMEPLAN for barnehagens innhold og oppgaver. Mandat for rammeplangruppen Rammeplangruppen skal vurdere og fremme forslag på følgende områder særskilt:
Å bruke praksisfortelling En måte å lære på
Digitale lærermidlers plass i hverdagen seniorrådgiver Turid Helen Christensen.
Nettbasert læringssystem Evaluering av LUVIT i bruk ved HiO
Magritt Lundestad, høgskolelektor, pedagogikk, FLU,
Framtidens barnehage.
Etikk i pedagogisk arbeid
FLiK Forskningsbasert læringsmiljøutvikling i barnehager og skoler i Kristiansand.
Ue.no Våre familier FRAMTID - SAMSPILL - SKAPERGLEDE.
Vedlegg 1 kompetanseveileder
DE SYV FAGOMRÅDENE I RAMMEPLANEN
Lek og Læring i barnehagen
HOLDNINGER OG HANDLINGER
Språk Fra Temaheftet Språkmiljø og språkstimulering i barnehagen:
Barnehagens samfunnsmandat
Forklaringsprinsipper, positivisme og falsifisering
Småbarnspedagogikk Fordypningsenhet vår 2007 Pedagogisk arbeid med barn fra null til tre år.
KUNNSKAPSLØFTET Rakel.K.Rohde Næss. Tradisjonelt syn på læring og undervisning Pensumstyrt Lærerstyrt undervisning fra kateteret Memorere,rette svar Læreren.
HVORDAN MØTE BARN MED EN POSITIV OG ANERKJENNENDE HOLDNING?
Barnehagene i vår tid Oppdrag En ”annen” barnehage og en annen tid? Horten Turid Thorsby Jansen.
Barns læring og medvirkning i det fysiske miljø
Dokumentasjon som verktøy for læringsprosesser i barnehagen
Dramafaglig prosjektarbeid
Nov.2008 HDH Eksamensforberedelser F2A og F2B. nov.2008 HDH Mål 2. semester Utvikle en etisk reflektert holdning til og faglig forståelse av mangfold.
OBSERVASJON OG PEDAGOGISK DOKUMENTASJON (For spesifisering av begrepene, se bl.a. Temahefte om barns medvirkning s. 58ff) F1E høsten 2008 Guri L. Østbye.
Tekster og etikk Om posisjoneringer og ansvarsfulle lesninger Litteratur: Taguchi, H.L. (2004) In på bara benet: En introduktion til feministisk poststrukturalism.
Rammeplanen i barnehagene i Re og Hof! Etterutdanningsprogram.
SAMTALEN I BARNEHAGEN – det handler om mer enn rosa og blått.
Hva er en barnehage og hva kan den bli?
De yngste barna i barnehagen
ETTERUTDANNING TØNSBERGBARNEHAGENE
Deltakende læring.
Pedagogisk dokumentasjon i en lærende barnehage
Små barns vänskap - några utmaningar och dilemman Nationell familjecentralskonferens Svenska Mässan i Göteborg Anne Greve.
Framtidas kompetanse Problemstillinger. 1 Utfordringer og muligheter Hva kjennetegner framtidas samfunns- og arbeidsliv? Hvilke samfunnstrekk legger premisser.
Framtidas kompetanse Problemstillinger. 1 Utfordringer og muligheter Hva kjennetegner framtidas samfunns- og arbeidsliv? Hvilke samfunnstrekk legger premisser.
IOP Kilder: Nordahl T., Overland T.,(2001): ”Individuelle Opplæringsplaner”. Liv S. Thesen og Elisabet Brettås , Horten PPT. Thommesen H., Normann T.,
TPO, mappemetodikk og grunnleggende ferdigheter Rakel.K.R.Næss Anne-Beathe Mortensen-Buan.
Hvorfor skal vi ha barnehager?
Prinsipper for arbeid i lærergruppene Levanger 20. – 21. april 2006 Torunn Tinnesand lp-modellen læringsmiljø og pedagogisk analyse.
Hvordan bidra til kvalitetsutvikling i din barnehage? Utdanningsdirektoratets arbeid med Kvalitet i barnehagen (KiB) Kristina Kvåle og Victoria Elise Olsen,
GRUNNKOMPETANSE FOR ASSISTENTER I BARNEHAGE 2015 / 2016 Assistenter i kommunale og private barnehager i Harstad –Assistenter fra Kvæfjord, Skånland, Ibestad.
RAMMEPLAN I PRAKSIS. Målet med rammeplanen er å gi styrer, pedagogiske ledere og det øvrige personalet en forpliktende ramme for planlegging, gjennomføring.
RAMMEPLAN FOR SFO OVERORDNEDE MÅL Det overordnede målet for SFO er å sikre trygge og stimulerende oppvekstsvilkår i nær forståelse og samarbeid.
PEDAGOGISK DOKUMENTASJON Undervisning F1B Liv Torunn Eik.
HILLEVÅG BARNEHAGE ”ET STED DER ULIKHETER SKAPER MULIGHETER”
Du och jag, Alfred! «Hvordan er DU som voksen i barnehagen? Er du en Alfred for noen barn?» «Hvordan er DU som voksen i barnehagen? Er du en «Alfred» for.
Yrkesrollen Faglig mestring og praktisk dyktighet.
BARNS MEDVIRKNING- VOKSNES ANSVAR Om barns lovfestet rett til medvirkning og hvilke konsekvenser det får for personalets arbeid og væremåter Kristin R.
Lekens egenverdi.
Nord hordaland «Framtidens» barnehage – en organisasjon i endring!
Danning og voksenrollen i barnehagen
Lekpregede læringsaktiviteter B – Samarbeid
Utskrift av presentasjonen:

De yngste barna i barnehagen – En marginalisert befolkningsgruppe? - Om forskning politikk og pedagogisk utviklngsarbeid Morten Solheim. Bidrag til konferansen "Små barns livsverdener". Høgskolen i Østfold, 2. desember 2009.

Pedagogisk utviklings-arbeid Hva skal jeg snakke om? Pedagogisk utviklings-arbeid Politikk Forskning Eksempeldokument; STM 41, ”Kvalitetsmeldingen”

Nyere pedagogisk (småbarns)forskning Kun kvalitative studier Ca tyve-tredve mennesker utgjør dette forskningsfeltet. Sentrale temaer: Relasjoner Voksen/barn Barn/barn Medvirkning Forståelser av medvirkningsbegrepet Fra barns synsvinkel Lyttende pedagogikk Læring Didaktikk Struktur Pedagogisk innhold Morten Solheim. Bidrag til konferansen "Små barns livsverdener". Høgskolen i Østfold, 2. desember 2009.

Forskning som politisk påvirker Noen påstander: Fortsatt kvantitativ forskning som har mest påvirkningskraft Forskning bestilles gjerne fra politisk hold Bestilt forskning brukes og misbrukes som grunnlag for politisk argumentasjon

Forskning i Kvalitetsmeldingen Velferdsforskning (16/103) NOVA (11/72) FAFO (2/15) UNESCO (1/8) Andre (2/8) Evalueringer og statistikker (14/103) Alle teller mer Østrem m.fl. (1/33) TNS Gallup (2/16) Statistisk Sentralbyrå (3/15) Rambøll Management (3/28) SINTEF (2/6) ECON (1/4) Andre (2/2)

Forskning i Kvalitetsmeldingen Samfunnsøkonomisk forskning (8/54) OECD (2/26) Fordelingsutvalget (2/19) EAECA (1/6) James Heckman (2/2) Andre (1/1) Pedagogisk forskning (23/34) Barnehage (19/29) Skole (4/5) Effektforskning (2/5) Psykologiske effektstudier (2/5)

Forskning i Kvalitetsmeldingen ”De siste årene har det dessuten vært en økning i antall studier som fokuserer på de yngste barna i barnehagen (..). Til tross for denne økningen er det fortsatt en lav interesse for forskning der barn, og særlig de yngste, er studieobjekter.” (Kunnskapsdepartementet 2009, s. 42) Pedagogisk forskning om de yngste barna: (Av 30 forskningspublikasjoner de siste 10 årene) Greve (1/1) Løkken (1/1)

Stortingsmelding 41 Eksempler på hvordan Kvalitetsmeldingen marginaliserer de yngste barna: Formålsrasjonaliserer leken Snevrer inn forståelsen av små barns uttrykksformer Formålsrasjonaliserer barndommen

Formåls- og verdirasjonalitet ”Formålsrasjonelle handlinger er slike som tar i bruk velegnede midler for å nå bestemte mål. Handlingen er rettet mot et resultat som ligger utenfor handlingen selv” “Verdirasjonelle handlinger handler ut fra at oppfatningen om at en bestemt handlemåte har ubetinga egenverdi” (Løvlie i Jensen (red.) 1990 s. 49 og 50).

To syn på lek, fra Stortingsmelding 41: Formålsrasjonell tilnærming til lek Verdirasjonell tilnærming til lek Lek og allsidig fysisk aktivitet er nødvendig for barn og unges normale vekst og utvikling og for å fremme utvikling av grunnleggende motoriske fer­ digheter. Leken har egenverdi og er en grunnleggende livs­ og læringsform som barn og voksne kan uttrykke seg gjennom. Lek kjennetegnes ved bl.a. fantasi og spenning, hengivenhet, kreativitet og engasje­ ment.

Anne Greve om de yngste http://barnehageforum.no/ShowArticle.aspx?Arti cleID=1336

Pedagogisk dokumentasjon Tradisjonelt vært en måte å synliggjøre arbeidet i barnehagen Pedagogisk dokumentasjon skiller seg fra denne tradisjonelle framstillingen ved måten den brukes på. Dersom dokumentasjonen blir gjenstand for kritisk refleksjon over egen praksis vil den kunne kalles pedagogisk dokumentasjon.   ”(…)..en reflekterende holdning til praksis forutsetter et verktøy, pedagogisk dokumentasjon er et slikt verktøy” (Åberg og Taguchi 2006 s.22). Rammeplanen beskriver dokumentasjon som ”et middel for å få fram ulike oppfattninger og åpne for en kritisk og reflekterende praksis.” (Rammeplanen, 2006. s. 49) Meningen med pedagogisk dokumentasjon er ikke å finne en sannhet, men å få fram flere ulike måter å oppfatte på, og bruke de ulike oppfattningene i arbeid med barna.

Anbefalt pensum å lese til neste fagseminar (86 sider): Komp.: Sørlundsengen m.fl: Om å skape kultur for pedagogisk dokumentasjon, del 1 og 2 Bok: Fennefoss og Jansen: Innledning + kapittel 1 (om praksisfortellinger) Bok: Dalberg, Moss og Pence: Kapittel 1 (om å stille kritiske spørsmål, og forholdet mellom teori og praksis) Bok: Greve: Kapittel 1 (om ulike syn på de yngste barna) Bok: Johannesen og Sandvik: Kapittel 1 (om åpnende og lukkende diskurser)