Er det mulig å bli så god etter bare et halvt år? Erfaringer fra prosjektet ”Student veileder student” Rakel K. Rohde Næss; Høgskolelektor i pedagogikk.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Kilde: Yes!! Gruppe: Julie Veronica Frank Gruppe: Veruska Øystein DL Anita Gruppe: Espen Geir Irmelin Gruppe: Ann-Magritt Øystein LK Susana.
Advertisements

I.
Kartleggingsmateriell: Språkkompetanse i grunnleggende norsk
Ekstern skolevurdering Sandnes skole,
Mappevurdering Et redskap for dokumentasjon, vurdering og læring Kurset IKT og læring Høgskolen i Lillehammer, 3. mai 2010.
Fra prøving og feiling til
Kan læringsutbytte dokumenteres?
H.Høie/N.Dolve april 2005 Oppgaveløsning i pedagogikk
Kompetente barn og unge
Veiledet matematikk.
Muntlig eksamen i historie Del 2 – fagsamtalen
Muntlig eksamen i Historie og filosofi Del 2 – fagsamtalen
Språk og læring Digital kompetanse. 1.Mot elevers grunnleggende ferdigheter - hvordan studentene skal forholde seg til det 2.Studentenes perspektiv, deres.
Rapport - bedrift Sammendrag Innholdsfortegnelse
Tilpasset opplæring i en lærende skole
Veiledning av studenter
Ungdomstrinn i utvikling
Innlegg på arbeids- og temamøte Thon Hotel Oslo Airport ved Anders Tveit Innlegget finnes i sin helhet på:
Høgskolen i Oslo Litt om vurdering. Vurdering l Vurdering for utvelgelse og eventuell sertifisering, enten i videre utdanning eller for å søke jobb. Dette.
F Skolebasert kompetanseutvikling i ungdomsskolen Forskning på piloteringen.
Elevundersøkelsen 2008 Resultater Sauda Vidaregåande skule.
Avdeling for sosionomutdanning
Hverdagen for Ruth og Sissel.
Elevmedvirkning Prinsipper for opplæringen:
HVA ER DET? Grethe Haldorsen
UNG som skyggeredaksjon. Anne Lene Blystad. Jeg er koordinator for UNG-reporter redaksjonen i Hamar Arbeiderblad. Jeg er 22 år, nyutdannet journalist.
Språk og leseplan 7.trinn Innlandet skole
Og.
Mer praksis – bedre lærere?
IKT som verktøy i lærerutdanningen Gevinster og utfordringer Eli Kari Høihilder Høgskolen i Vestfold KVALITETSVURDERING FOR LÆRING OG UTVIKLING Hafjell,
Sørum kommune Prosjekt økt lærertetthet over 4 år
Cecilie Gangsø GLU EKSAMEN I PEDAGOGIKK OG ELEVKUNNSKAP.
Arbeidsplan for 7. Trinn Hva vi ønsker å gjøre for elevene:
Lærerutdanning for ungdomstrinnet LUT Mattias Øhra 2008.
FoU i Praksis 2004 Trondheim Berit Bratholm og Kristin R. Tholin.
Er det mulig å bli så god etter bare et halvt år?
Velkommen som student Anne-Beathe Mortensen-Buan
LEDELSE Tema for uke 44 Pedagogikk A2A Rakel K.R.Næss.
”Arbeid med flerkulturelle spørsmål i barnehagen.”
KLASSELEDELSE MI-teorien og læringsstiler
Lærerutdanning på ungdomstrinnet ( LUT ). Hensikten med Ny Lærerutdanning på Ungdomstrinnet ( LUT ) Utvikle den faglig kompetente læreren. Utvikle den.
YrkesetikkYrkesetikk Førstelektor Knut-Rune Olsen Undervisning A1ab høst 2008.
Skriving av akademiske oppgaver Hvordan å bedre sjangerforståelsen for studenter av Espen Næss Lund
Ulike perspektiv på læring, «Hverdagspedagogikk»
Digitale mapper Hildegunn Otnes Høgskolen i Vestfold Våren 2002.
Mappemetodikk Rakel K. Rohde Næss.
Vurdering for læring Camilla Wiig, 3.nov.2011.HIVE.
En transparent læringsøkologi. Erfaringer ved bruk av digitale mapper V/Mattias Øhra HVE-LU.
PEL EKSAMEN Hvordan kan jeg som lærer jobbe opp en klasse der elevene vil føle seg trygge sosialt, og at de selv føler at de mestrer det faglige?
Rakel K.Rohde Næss Høgskolelektor
Kriterier for skolen som lærende organisasjon
Rakel K.Rohde Næss ”Student veileder student”
Liv M. Lassen og Nils Breilid
Prinsipper for arbeid i lærergruppene Levanger 20. – 21. april 2006 Torunn Tinnesand lp-modellen læringsmiljø og pedagogisk analyse.
Om TPO: Utdrag fra artikkel Berit Bratholm:
Basert på Brandsford et. Al   Hva vet vi på grunnlag av nyere forskning samlet sett?  Tre nøkkelaspekter ved læring og undervisning:  Elevsentrering.
Om praksis - praksisplan og vurderingsrapport Samarbeids- og vurderingsmøte TOSBA/TOS Studieleder Vibeke Bjarnø 11. JANUAR 2016.
Forelesningsfri undervisning – økt læringsutbytte? Førsteamanuensis Kjersti Mordal Moen Høgskolelektor Vidar Hammer Brattli.
Den energiske læreren Vil du bli noe stort? En lærer har stor påvirkning på andres liv. Som lærer kan du gi barn og unge de beste forutsetninger for å.
IKT og mappevurdering i skolehverdagen IKT og nye læreprosesser Notat 2/ 2004 Høgskolen i Vestfold.
”Student veileder student” Rakel K. Rohde Næss Høgskolelektor.
Lærerutdanning for ungdomstrinnet ( LUT ) Mattias Øhra 2009.
Hvordan knytte refleksjon til faglitteratur?
Læringsmiljøprosjektet Hva har vi lært og hva har vi oppnådd?
Hvordan knytte refleksjon til faglitteratur?
IKT for læring Mattias Øhra.
Lærerutdanning på ungdomstrinnet ( LUT )
Møte for foresatte til høstens 8.klassinger 2018
Fellesmøte Overordnet del av læreplanen! Fellesmøte.
RPHO regional plan for et helhetlig opplæringsløp
Utskrift av presentasjonen:

Er det mulig å bli så god etter bare et halvt år? Erfaringer fra prosjektet ”Student veileder student” Rakel K. Rohde Næss; Høgskolelektor i pedagogikk i samarbeid med LUT studentene; Heidi Aanerud og Jan Sverre Ludviksen Hafjell 15. januar 2009

Teoretisk referanseramme Gjems (1995): Veiledning i profesjonsgrupper Hoel, L.T og Haugaløkken, O.kr responsgrupper som læringsressurs i arbeidet med mapper. I:Dyste og Engelsen: Mapper som pedagogisk redskap. Skagen,Kaare (red.) (2004):I veiledningens landskap Stålsett,Unn (2006): Veiledning i en lærende organisasjon. Universitetsforlaget. Næss, Rakel K.R. (2007): Student veileder student. Rapport 4/2007. Høgskolen i Vestfold (15)

Teoretisk referanseramme Øhra, M. (2006): Formativ vurdering. Vurdering for læring med hjelp av digitale mapper. Artikkel i: Utdanning for utvikling av skolen. Om skoleledelse og lærerens læring. Taasen, Havnes og Lauvås (2004): Mappevurdering- av og for læring Ulleberg (2004): Kommunikasjon og veiledning Lauvås og Handal (2000 og 2004):Veiledning og praktisk yrkesteori Wittek,Line Om undervisning og æring.I: Helge Stømsø, Kirsten Hofgaard Lycke og Per auvås (red) Når LÆFING er det VIKTIGSTE.

Prosjektets hovedmål: Gjøre erfaringer med studentveiledning Utvikle kritisk innsikt og pedagogisk bevissthet hos studentene i forhold til egen veiledning og egen veiledningsrolle formativ vurdering, herunder egenvurdering og vurdering av andre står her sentralt.

Teoretisk referanseramme Hoel og Haugalkken (2003) hevder at når studentene går inn som veiledere for hverandre vil metaperspektivet på språk og tekster bli skjerpet Line Wittek (2006) hevder at metakognisjon, er viktig for læring

Bakgrunn for prosjektet Første gang gjennomført 2004 Organisert slik:  Veiledning i grupper hvor andreårs- studenter veileder førsteårs- studenter  Omhandlet en skriftlig oppgave  To veiledningsøkter med to virkedagers mellomrom

Kriterier det ble veiledet etter Studentene bestemte disse kriteriene å veilede etter: Er det en rød tråd gjennom oppgaven? Blir problemstillingen drøftet og besvart Bruk av begreper, faguttrykk og språk Er teorien relevant og knyttes den godt nok inn i oppgaven? Har dere noe teori å anbefale? Kilder: Kan man finne ut ”hvem som sier hva i oppgaven”. Er kildene korrekt oppgitt? Se også på litteraturlisten. Gi minst to positive og to kritiske kommentarer på hele oppgaven

Data og forskningsspørsmål Forskningsspørsmål  Hvordan opplever LUT-studentene å bli veiledet av andreårs-studenter?  Hvilke refleksjoner gjør LUT studentene eg rundt bruken av elever som veiledere etter å ha intervjuet en ungdomsskoleelev om temaet? Data  Individuelle refleksjonsnotat fra alle involverte studenter  11 intervju av ungdomsskoleelever

Hvordan opplever LUT-studentene å bli veiledet av andre studenter? Studentene foretrekker å bli veiledet av studenter fremfor faglærere Medstudentvurdering oppleves av studentene som en likeverdig og tillitsvekkende form for veiledning. Stor beundring for eldre studenters veiledning Tid en viktig faktor

Studentuttalelser ”Jeg opplevde at vi var likestilte individer alle sammen, noe som gjorde meg trygg, og skapte en avslappende holdning (studentrefleksjon 2007) ”Veiledningsprosessen var en likeverdig prosess, de var et samarbeid hvor vi kunne prate fritt og ikke være redd for å bli dømt ( studentrefleksjon 2007)

Hvilke refleksjoner gjør studentene seg rundt bruken av elever som veileder? Flere av studentene påpeker i sine refleksjoner at det i skolen er en ubrukt ressurs at elevene veileder hverandre Kan være en måte å bidra til tilpasset opplæring og et bedre klassemiljø Kan øke elevenes refleksjoner rundt egen læring

Studentuttalelse ” Det ligger mye i å la medelever veilede hverandre. Dette har jeg selv erfart da vi ble veiledet av A2A, og det kommer også frem i intervjuet jeg nå har gjort. Som intervjuobjektet sa: ”ved å veilede hverandre har elevene på e måte noe å gi bort” (studentrefleksjon 2008)

Studenterfaringer Erfaringer fra førsteårs- student på LUT; Jan Sverre Ludviksen og andreårs- student på LUT; Heidi Aanerud

Heidis erfaringer - Veilederrollen Trening i å lese andres tekster kritisk - viktig som fremtidig lærer Hvordan kommunisere med LUT 1 studentene (de vi veiledet)? Praktisere (veilednings)teorier vi har lært (Mesterlære-modellen og HR-modellen (Handlings-og refleksjonsmodellen)) HR-modellen krevende, refleksjon krever tid og trening

Heidis erfaringer - Veilederrollen Forholdsvis kort tid siden jeg selv var der LUT 1 var da vi veiledet dem Resulterer kanskje derfor i noe letter dialog - ”likeverdige” parter Bekreftelse for meg selv at jeg hadde lært noe det siste året Jobbet mye for å vite at det jeg kom med var faglig korrekt Sosialt og faglig spennende - god stemning under veiledningsøktene!

Heidi - Bruk i ungdomsskolen Elever kan ha godt av å delta i andres læringsprosess Kan bidra til et åpnere, tryggere klasse/lærings-miljø Kunnskapsdeling i et sosiokulturelt læringsmiljø Følelse av tilhørighet til klassen - viktig også for elevens læring

Heidi - Bruk i ungdomsskolen Elevene reflekterer over egne læringsstrategier og mulighet til å lære flere slike Økt forståelse når en medelev forklarer og veileder - snakker ”samme språk” Likeverdige parter Viktig at læreren har kontroll og oversikt - avdekke misoppfatninger Viktig at det avsettes nok tid - refleksjon

Hva Kan faglærere lære av ”Student veileder Student” ? Likeverd og symmetri Språket vi bruker i veiledningen Hvordan vi disponerer tiden Trygghet i veiledningssituasjonen Mer bruk av studenter som veiledere Feedback-kulturer viktig for læring Teoretisk + praktisk kunnskap om veiledning