KUNNSKAPSLØFTET Rakel.K.Rohde Næss

Tradisjonelt syn på læring og undervisning Pensumstyrt Lærerstyrt undervisning fra kateteret Memorere,rette svar Læreren snakker, elevene gjør skriftlige arbeider Vi har en tendens til å tro (ønske) at barn lærer best slik vi selv lærte best.

Kilde: M.Øhra PowerPoint ”sosio- kulturelt lærings- perspektiv” Lærer opptrer som den aktive - eleven som passiv lyttende Læringsprosesser sterkt styrt av arbeids- og lærebøker

Grunnlagsdokumentene kilde:Jorunn Jensen HiO, NOU 2002:20 F ø rsteklasses fra f ø rste klasse NOU 2003:16 I f ø rste rekke St.meld. 30 ( ) Kultur for l æ ring Innst. S. nr. 268 ( ) Rundskriv F-13/04 Dette er Kunnskapsl ø ftet. Kompetanse for utvikling – Strategi for kompetanse-utvikling i grunnoppl æ ringen

POLITISKE STRØMNINGER Oktober 2001, Kristin Clemet ny utdanningsminister. Lite skolefaglig bakgrunn, siviløkonom med erfaring i næringslivet. Innføring av ”restaurativ pedagogikks nøkkelbegreper” (i motsetning til progressiv pedagogikk) nivå og kvalitet, konkurannse og belønning, frihet og differensiering Skolen : mellom stat og marked PISA undersøkelsen: Norge nest dårligs på ”disiplin” i skolen

KVALITETSREFORMEN I HØGERE UTDANNING TRE HOVEDMÅL: 1. Kvaliteten på utdanning og forskning skal bli bedre 2. intensiteten på utdanningen skal økes. Nye grader 3. Internasjonaliseringen skal økes

HVA ER KUNNSKAPSLØFTET? Vekt på grunnleggende ferdigheter i alle fag Elevens kunnskaper og ferdigheter skal styrkes Tilpasset opplæring overordnet mål - økt fokus på sterke elever- moduler To hovedstrategier  Nye læreplaner  Kompetanseutviklingstiltak for lærere og skoleledere

GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER Å kunne uttrykke seg muntlig Å kunne lese Å kunne uttrykke seg skriftlig Å kunne regne Å kunne bruke digitale verktøy

LK-06 ( Ny læreplan) Kompetansemål og krav til mestring Lokal frihet for skolene i valg av metode og lærestoff Endringer i strukturen i grunnopplæringen. Grunnskolen har et barnetrinn (1.-7.) og et ungdomstrinn (8.-10.) Endret syn på vurdering Nye læreplaner i alle fag

PEDAGOGISKE KONSEKVENSER Kartlegging av enkelteleven viktig (Gjennom samtaler, observasjon, logg, samle på arbeider o,l) Tilpasset opplæring Undervisingsmetodene må varieres Lære må utvide sitt undervisningsrepertoar (bla. gjennom kunnskapsdeling) Mappemetodikk

LÆRINGSPLAKATEN Skolen skal bl.a sørge for: Like muligheter for alle Stimulere elevenes lærelyst Utvikle egne læringsstrategier Utvikle evne til kritisk tenkning Elevmedvirkning Tilpassett opplæring og varierte arbeidsmåter Lærerne som tydelige ledere og forbilder

PEDAGOGISKE KONSEKVENSER Vurderingsmetodene må endres Forskjell fra standardiserte ”papir og blyantester” Må gi den enkelte mulighet for å vise styrke på områder som passer dem Metakognitiv aktivitet

Nyere forskning i kognitiv psykologi viser at barn drar fordel av pedagogiske tilnærmingsmåter som hjelper dem å reflektere over egne læringsprosesser (se Marzano et al.1988 I:Armstrong, T. Abstrakt forlag as 2003) Dette stemmer godt overens med grunntanker i L-06 (se læringsplakaten) og mappemetodikk

Mappemetodikk Arbeidsmappe, presentasjonsmappe Arbeider mot egne mål sammen med sine egne produkter. Prosess Egenvurdering og underveisvurdering Å jobbe med mapper krever at lærerne får en annerledes tilnærming til lærerstoffet enn det tradisjonelle Elevene får mer kontroll over egen læring, noe som ofte skaper større motivasjon

Mappemetodikk ” Mappene illustrer hva elevene har lært, hvordan de lærer og hvilken holdning den enkelte har til læring. Formålet med mappemetodikken er å engasjere elevene i egen læring, slik at de kan øve seg opp til økt selvstendighet gjennom å formulere mål og vurdere egen måloppnåelse” (Roger Ellmin, 2004:18)

UTFORDRINGER FOR SKOLEN Tar tid å endre praksis Innhold i læreplaner oppfattes ulikt Stor forskjell mellom skoler når det gjelder evne til endring Skolene ikke trent på å reflektere over implementeringsprosesser i skolen Lite stabilitet politisk ”kenguruskolen?”

Kunnskapsløftet for alle fra høsten 2006 Økt fokus på tilpasset opplæring Varierte arbeidsmåter Grunnleggende ferdigheter Metodefrihet Formativ/underveis vurdering Økt fokus på samarbeid skole- hjem