Av Kari, May Linn, Silje og Hanne Pedagogisk grunnsyn Av Kari, May Linn, Silje og Hanne

Kva er læring? Endring i åtferd, der levande organismar skaffar seg kunnskap om verda. Læring skjer gjennom heile livet. Læring er ein grunnleggande føresetnad for vår utvikling og vekst som menneske Det er usemd blant forskarar og folk flest kva læring er, korleis læring skjer og korleis ein best kan fremja læring.

Kort sagt om… Behaviorismen John B. Watson Læringsprosessen er vektlagt Drivkrafta for læring er ytre motivasjon, altså straff og belønning. Det er ulike former innan Behaviorismen.

Kort sagt om… Kognitiv konstruktivisme Jean Piaget var professor i psykologi ved Universitetet i Genève frå 1929 til1975. Blei mest kjent for å kategorisere den kognitive utviklinga. Er delt inn i fire fasar.

Kort sagt om… Er opptekne av prosessen som skjer inne i hovudet på elevane. Korleis blir ytre stimuli omforma til informasjon og korleis blir det organisert og lagra i hukommelsen. Opptatt av språk, tenking og problemløysing. Mennesket er nysgjerrig av natur. Assimilasjon og akkommodasjon

Det sosiokulturelle læringsperspektivet

Sosiokulturelle læringsperspektiv Sosiokulturelle perspektiv og læring har ikkje fått gjennomslag før dei siste tiåra. Læring fokuserer spesielt på læringskontektsten. Språk er sentralt i læringsprosessen. Eleven opplever motivasjon ved å sjå samanheng mellom dei ulike arenaene som ein ferdast på, og som igjen gir eleven meining til det ein lærer.

Menneske sine levekår påverkar tenkemåten deira. Bruk av hjelpemiddel kan hjelpa mennesket framover og til å forbetra levekåra deira. Menneske kan koma lengre i livet ved å stå saman i kollektiv heller enn å streva åleine. Tar utgangspunkt i at læring skjer i sosiale aktivitetar. I følgje pensumboka til Dysthe blir ”kunnskap konstruert gjennom samhandling og i ein kontekst, og ikkje primært gjennom individuelle kontekstar”

Lev Vygotskij 1896-1934 Ein av dei fremste russiske teoretikarane. Han meinte at det er berre ein voksen eller ein som kan meir, som kan fungera som hjelpar for eleven. Læraren må setja seg inn i eleven si tankeverd. Eleven si eiga læring og utvikling vil alltid innehalda eit element av uforutsigbarhet som ikkje kan fastsetjast på førehand. ”Undervisninga er berre god når den løper framfor utviklinga”

Den proksimale utviklingssona Grensa for kva eleven kan klara ved hjelp Den proksimale utviklingssona Eleven Grense for kva eleven kan klara åleina