Viderekommen lese- og skriveopplæring ALU 2, 23.09.2009

Syn på reformen LK06 er en ”literacy-reform; ”en gjennomgripende reform i norsk skole, ikke minst når det gjelder å forstå hva Læring er, og hvordan den foregår” (Berge 2006)

Elevenes lesestrategier Hvordan leser du før en prøve? 8. trinn

Tor: Jeg leser gjennom alt. Så finner jeg det viktigste Tor: Jeg leser gjennom alt. Så finner jeg det viktigste. Så pugger jeg det. Anders: Jeg leser gjennom alt. Finner det viktigste, og så lærer jeg det. T: I følge læreren skal vi gjøre det så mange ganger at vi kan det. A: Jeg ser ikke på inndeling i kapitler, jeg bare leser. T: Det er ikke alltid jeg forstår bildene.

Geir: Jeg burde vel egentlig ikke si noe. Jeg er litt annerledes Geir: Jeg burde vel egentlig ikke si noe. Jeg er litt annerledes. Jeg leser mye i begynnelsen av uken. Deretter leser jeg ikke før prøven. Jeg vet ikke hva som er fordelen med min måte. Tar ingen stikkord. Ser noen ganger over oppgavene, men leser dem ikke. Frans: Jeg leser noe annet. Skjønnlitteratur for å få avkobling. Leser et par dager før prøven. Skriver ikke stikkord eller notater. Kommer aldri til å gjøre det, for jeg roter dem bort.

Mari: Jeg leser gjennom noen ganger først. Så hører kusinen min meg Mari: Jeg leser gjennom noen ganger først. Så hører kusinen min meg. Jeg tar notater. Og så leser jeg gjennom notatene etterpå. Cecilie: Jeg har en litt vanskelig studieteknikk. Leser gjennom alt. Så tar jeg et avsnitt og bruker skikkelig lang tid på det; ”nileser”. Deretter neste avsnitt. Det blir veldig mye. Må prøve å finne en ny studieteknikk.

Elevenes lesestrategier Hvordan jobber du med leseleksa di? 5. trinn

Ane: Jeg liker best å lese høyt. Da får jeg det best med meg. Camilla: Jeg liker å lese både høyt og stille. Det er bra å få leselekse. A: Jeg leser i 20 minutter. Vi har lekser i matte, norsk og engelsk. A: Jeg spør foreldrene eller slår opp i boka hvis jeg ikke forstår et ord. (Svarer etter oppfordring fra intervjuer.) C: Jeg spør foreldrene og slår opp i boka. A: Jeg leser engelskleksa høyt for mamma eller pappa. C: Jeg øver på gloser med foreldrene mine.

Hvordan kan vi påvirke lesemåten slik at den blir mer variert? Elevenes lesemåte preget av ensidig mengdelesing og tro på hukommelsesstrategier Elevene er usikre på spørsmål som omhandler lesemåte, lesestrategi eller leseteknikk Hvordan kan vi påvirke lesemåten slik at den blir mer variert?

Observasjoner av 36 elever i to åttendeklasser, høsten 2005 De færreste reflekterer over hva kapitlet kommer til å handle om og hva de vet om temaet fra før. De færreste leser nøkkelorda på første side i kapitlet. De færreste ser på bilder. De færreste blar gjennom sidene for å få en oversikt over teksten. De færreste ser på overskriftene i teksten. De færreste stiller spørsmål om formålet med lesingen. De fleste regner med at de skal svare på spørsmål i boka i etterkant av lesingen. De fleste leser fort for å bli raskt ferdige. (Mortensen-Buan 2006)

Foreløpige analyser av observasjoner og intervjuer kan tyde på at Elevene arbeider mye med oppgaver individuelt. Gjerne opptil 2/3-deler av en økt. Lite samtale om lærings-/lesestrategier Elevenes strategibruk eller kjennskap til strategier preget av kvantitet (repetisjoner)

Krav til en god leser: Lese oppmerksomt Anstrenge seg for å forstå Reagere på tekstens innhold Føre dialog med teksten (Hellspong og Ledin, 1997)

Sentrale lesemåter (PISA) Hente informasjon Tolke og trekke slutninger Reflektere over det man har lest

Vi ser på: Nasjonale prøver, Eksempeloppgaver i Lesing: http://www.utdanningsdirektoratet.no/upload/Nasjonale_prover/eksempeloppgaver/Lesing_8_trinn_BM_01.pdf

Resiprok undervisning Palinscar og Brown ser leseforståelse som et produkt av: Tekstens lesbarhet Overensstemmelse mellom innholdet i teksten og elevens bakgrunnskunnskaper Elevens strategibruk i tilknytning til lesing

Resiprok undervisning opp-summere stille spørsmål oppklare foregripe

Teoretisk grunnlag Vygotsky Bruner Utvikling skjer i et sosialt samspill Bruner Stillasbygging

Foregripe Stille opp antakelser om hva en tekst kommer til å handle om, eller om hva som følger videre i teksten Trekke foreløpige slutninger og sjekke disse fortløpende

Stille spørsmål Identifisere viktig informasjon i teksten Teste egen forståelse Sentrale begreper Sammenkobling av sentrale begreper Utbroderinger Slutninger

Stille spørsmål Tekstspørsmål Tankespørsmål Teksteksplisitte tekstimplisitte

Oppsummere Trekke ut det viktigste av et avsnitt eller en lengre tekst Rette oppmerksomheten mot hovedmomentene i teksten

Oppklare Vurdere om noe i teksten er vanskelig å forstå, samt hva en kan gjøre for å reparere manglende forståelse. Lese om igjen Lese sammenhengen Dele opp ordet Bytte ordet

Ord i fagtekster Fagterminologi Andre abstrakter Sammensetninger Gammeldagse ord Ord fra spesialfelt

Ordforråd Hvilke ord er så vanskelige at de bør gjennomgås før lesingen? Har sentrale ord i teksten flere betydninger? Hvordan kan jeg hjelpe elevene til å bruke de nye ordene?

Et nytt ord… som betyr… og kan brukes i en setning..(evt. tegnes) konvensjon internasjonal …..

næringsstoffer oppgaver typer

Nøkkelprinsipper (Santa og Engen) Bakgrunnskunnskaper er viktige for leseforståelsen. Gode lesere prøver aktivt å få mening ut av det de leser. Elevene trenger mange anledninger til å snakke med hverandre om hva de lærer.

Nøkkelprinsipper (forts.) 4. Gode lesere er metakognitive. 5. Elvene trenger mange anledninger til å skrive om hva de lærer.

Nøkkelprinsipper (forts.) 6. Gode lesere og skrivere har en intuitiv forståelse av forfatterens håndverk. 7. Gode lesere kan organisere opplysninger på mange måter for å lære.

Nøkkelprinsipper (forts.) 8. Elevene lærer å tenke strategisk når lærerne lærer dem disse prosessene direkte ved å forklare og modellere. 9. Elevene lærer å forstå ved å utføre mange forskjellige tankekrevende aktiviteter med et emne.

3 faser: Lesing er en prosess der disse tre fasene inngår: Før lesing Under lesing Etter lesing

Lesestrategier Forarbeid Arbeid undervegs Etterarbeid

Tekstorganisering Vi må hjelpe elevene til å ta forfatterens perspektiv når de arbeider med en leseoppgave. Når elevene ser og forstår hvordan forfatteren har organisert teksten sin, kan det bli lettere for dem å få kontroll over lesingen.

Tekstorganisering, eksempel Boka har innledningsavsnitt til hvert kapittel. Forfatteren presenterer hovedideer i overskrifter og emnesetninger. Forfatteren utdyper hovedideene etter hvert. Forfatteren forklarer nye ord underveis i teksten. Forfatteren bruker overgangsord som ”Her ser du..”, og ”noen og andre..” Bilder brukes til å forklare ord.

Styrkekart/styrkenotat En strategi som kan gjøre det lettere for elevene å skille mellom hovedideer og detaljer. Styrke 1: Hovedidé Styrke 2: Eksempler, detaljer, støtte til styrke 1.

Støtte og videreføring 1 1 2 2 3 3

Styrke 1: Frukt Styrke 2: Steinfrukt Styrke 3: Plomme og kirsebær Styrke 1: frukt Styrke 2: Bær Styrke 3: blåbær, tyttebær, rips Styrke 2: Kapsler Styrke 3: erter, bønner Styrke 2: Nøtter Styrke 3: hasselnøtter, eikenøtter, almefrukter, bjørkefrukter

Hjelp til skriving 2.HODE 3. ØYEBRYN 3. HUD 3. HAKE 3. PANNE 3. MUNN KROPPEN 2.HODE 3. ØYEBRYN 3. HUD 3. HAKE 3. PANNE 3. MUNN 3. HÅR 3. KINN 3. ØYNE 2. ARMER 2. BEIN 2. TORSO

Strukturpuslespill Det kan hjelpe dere med å huske hva dere har tenkt, og holde orden på det dere skal finne ut av. Mange synes det er lurt å lage et tankekart i starten av et slikt arbeid. Det er ikke ferdig, men viser hvordan dere kan lage det. Når dere har valgt et tema, begynner arbeidet med å finne ut hva dere skal undersøke. Nedenfor ser du et eksempel på et tankekart.

Strukturerte samtaler Elevene må vite at: de må lytte til andre og ikke avbryte den som snakker alle har noe å bidra med de har lov til å mene det de vil, men synspunkt må begrunnes Andre kan oppfatte en sak annerledes enn en selv De skal argumentere for og mot synspunkt, ikke personer

Strukturerte samtaler

Strukturerte samtaler Lete etter konkrete opplysninger Lete etter positive ord og morsomme setninger Lete etter ord og uttrykk som irriterer eller provoserer Lete etter ting i teksten som gir assosiasjoner til tidligere erfaring og kunnskap Få oversikt over hva teksten handler om

Strukturerte samtaler Hva? Hvem?

Lærelogger Fri respons-notater Dialoglogger Før-og-etter-responser Observasjonsnotater Perspektivnotater Forklarings- og prosessnotater Litteraturnotater

Aktive læringsstrategier Tekstkart Tankekart (før – etter) Friformkart Sekvenskart Personkart

Aktive læringsstrategier - Tankekart

Aktive læringsstrategier - Friformkart

Lag et sekvenskart som illustrerer teksten. Oppgave: Lag et sekvenskart som illustrerer teksten. (Tusen millioner 6A)

Aktive læringsstrategier V-Ø-L Dette vet jeg… Dette ønsker jeg å lære mer om… Dette har jeg lært…

Organisere og huske To-kolonnenotater Hovedidé-detalj-notater

Påstand-Bevis-notater To-kolonnenotater Påstand-Bevis-notater

To-kolonnenotater Teori-Bevis-notat

Rammenotater

Multiple tekster Tekstlig mikstur Hvordan velger elevene ut stoff? Hvordan leser de? I hvilke fag møter de ulike tekster innenfor samme emne? Fordeler og/eller ulemper i forhold til å holde seg til en lærebok?

Betydning for forståelsen: Kildekunnskap Syn på kunnskap Interesse

Hva vet vi om undervisning rettet mot leseforståelse? ordavkoding direkte opplæring i å bruke strategier læring ved modellering ordforråd lesing i de ulike fagene sjangerkunnskap

Kilder: Bråten, Ivar (red.) 2007: Leseforståelse. Lesing i kunnskapssamfunnet – teori og praksis. Oslo:Cappelen Akademisk Engen, Liv og Carol Santa 2003: Lære å Lære. Oslo: Stiftelsen Dysleksiforskning. Nasjonale prøver. Lesing på norsk. 8. trinn. Eksempeloppgaver. Utdanningsdirektoratet. Maagerø, Eva og Seip Tønnessen, Elise (red.) 2006: Å lese i alle fag. Oslo: Universitetsforlaget Oczkus, Lori D 2006: Reciprocal Teaching at Work. Int. Reading Association Roe, Astrid 2008: Lesedidaktikk – etter den første leseopplæringen. Oslo: Universitetsforlaget Andre kilder: Lesesenteret 2008: Lesing Er Lesesenteret 2008: Fagbok i bruk Lesesenteret 2008: Gutter og lesing Nasjonale prøver i lesing, 8. trinn. Eksempeloppgaver. Utdanningsdirektoratet