Multifunksjonshemming og basal stimulering Emne IV :Opplæring og habilitering i et livsløpsperspektiv. 26.september 2007. Turid Horgen Torshov kompetansesenter

Det nære språket (Turid Horgen 2006) 19.september: Hvem snakker vi om? Livsløpsperspektiv i skolelys / perspektivskift og snuoperasjoner Relasjonen og følelsenes betydning 26.september: Med kroppen i verden / Livsverden / de grunnleggende sanseområdene Kommunikasjon og språkmiljø Snuoperasjon; fra "Piaget til Stern" - / utviklingsmetaforen

Perspektivskift I Fra "hodet" og intellektet Til kroppen og hele mennesket

De tidligste sanseområdene Det vestibulære området ballansesansen Det vibratoriske området "lydbølger" nær kroppen Det somatiske sanseområdet taktil-, proprioseptisk-, kinestetisk sans Andreas Frölich (1995)

Sanseopplevelser Sanseopplevelse er en meningsfull bearbeidelse av innhentet materiale, ikke primært innhenting av informasjon. Det er en aktiv prosess der man søker informasjon, opptar og bearbeider den, Ikke noe man passivt utsetter seg for. Kjernen i sansing er evnen til å danne betydningsfulle og meningsfylte sammenhenger og å knytte forbindelse til ting vi husker. Andreas Frölich, Basal stimulering 1995

Med kroppen i verden Merleau Ponty (1994) ”Kroppen er personlighetens subjekt Gjennom kroppen tar bevisstheten form Det er med kroppen vi er tilstede i verden, og i kontakt med tingene og livet Det er som kropp vi snakker, erkjenner og blir til bevissthet eller sjel… Når menneskets er bevisst ”jeg kan”, så betyr det at vi kan med hele kroppen” (Oppsummert Gunvor Løkken 1996)

Livsverden Livsverden er et sentralt begrep i Merleau-Pontys filosofi. Livsverden er i denne sammenhengen den verden som er levende nærværende i vår persepsjon, og som sådan er uoppløselig forbundet med et persiperende subjekt (Jan Bengtsson og Gunvor Løkken 2004).

Kan vi forestille oss? Livsverdenen for hver av menneskene jeg snakker om, er, og er ikke noe annet, enn den verden de fatter og får orden på med det sanseapparatet de har. I det de interagerer med mennesker og den fysiske verden de når ut til.

Følelser i alt Det er en snuoperasjon å se følelser som en del av "å være kroppssubjekt i verden" Følelser er tilstede i alle våre handlinger, alle bevegelser, de ureflekterte og reflekterte Merleau-Ponty

Perspektivskift II Fra å lære bort ”våre” ord: Til jakten etter å lære ”deres” alle ytringer

Alle kloke tanker er allerede tenkt tusenvis av ganger Alle kloke tanker er allerede tenkt tusenvis av ganger. For virkelig å gjøre dem til vår egen eiendom, må vi  tenke dem om og om igjen, til de slår rot i vår egen erfaring. Goethe

Kommunikasjon - å forstå hverandre ”Kommunikasjon er overføring av et budskap fra et individ til et annet. Dette vide synet på kommunikasjon innebærer at alt som et individ gjør, ubevisst eller bevisst kan kommunisere noe bare det finnes en mottaker som bevisst eller ubevisst oppfanger budskapet og tolker det” (Granlund og Olsson 1988)

Alt er kommunikasjon. «I vår vestlige kultur har de skriftlige og muntlige ordene blitt viet mye oppmerksomhet, men de utgjør bare en liten del, og ikke engang den viktigste delen av det totale kommunikasjonsbildet. Hvordan vi uttrykker ordene, med gester, kroppsspråk, tonefall stemmestyrke osv. er kommunikasjon som er uløselig forbundet med ordene. Like viktig er det at budskapet formidles i en sammenheng som også gir signaler» (Johannesen mfl., s. 81 ”forklarer” Gregory Bateson).

Alle har noe de skal ha sagt Det avgjørende er å fange opp ytringen; et sukk, en lyd, en muskel som spenner seg og svare slik at barnet forstår at det er barnets ytring vi har svart på

To syn på kommunikasjon Presise signaler formidlet fra en sender, gjennom et medium, til en mottaker En kontinuerlig og gjensidig regulert kommunikasjons prosess (Alan Fogel, 1993)

Gjensidig tilpasning "Gjensidig-tilpasning (co-regulation) er en sosial prosess hvor individer på en dynamisk måte tilpasser sine handlinger i overenstemmelse med de pågående og forventede handlingene til sin partnere." "Som en konsekvens av den gjensidig regulerte interaksjonen blir en felles sosial ramme skapt og utviklet nærmere over tid" Alan Fogel (1993)

Felles forståelse Felles forståelse skapes i gjensidig tilpasning I handlingene vi gjør sammen slik vi til en hver tid tolker hverandres bevegelser og ytringer med forventninger til slik vi har opplevd før

I begynnelsen var handlingen «Språkspillets opphav og primitive form er en reaksjon; det er først ut fra denne at de mer kompliserte formene kan vokse.» Ludwig Wittgenstein (1995).

Kjerna i kommunikasjonen Kommunikasjon er først og fremst å dele; handlinger, opplevelser, følelser, intensjoner og tanker, erfaringer eller informasjon

Språkmiljø Utgangspunktet er å lage en meningsfylt, gledesfylt og utviklende hverdag for barna og ungdommene Det er i handlingene i denne gode og engasjerende dagen her og nå, at det kommunikative miljøet kan utvikle seg til et språkmiljø. Det er i den handlende hverdagen barn, ungdommer og voksne kan lære.

Utviklingsmetaforen Livstema Fra kunnskap om spedbarnsutvikling i relasjonelt perspektiv: Barn Mellom Voksen Fritt etter Daniel Stern(1985, 2003)

Perspektivskift III Fra Piaget til Stern

Livstema Fra: Stadie modell: faser i utvikling, hvor gamle mønstre forsvinner, de nye erstatter de gamle Til: Lagdelt modell: utviklet kompetanse er virksom hele livet understøtter de høyere lagene

Tre hoved tema: 1. i utvikling 0 – 2-3 mnd. Som livstema – ”når det er viktig uansett alder” 2. i utvikling 3-4 – 4-5mnd. 3. i utvikling 4-5 – 8-9mnd. Som livstema - ”når det er viktig uansett alder”

Å bli møtt på tre områder Å regulere grunnleggende funksjoner (våkenhet, mat, pust og kropp ) Å etablere dialog i sitt språk (sett, hørt, berørt, i (fysisk) kontakt på en fattbar måte) Å få hjelp til å erobre verden (omverden lagt tilrette, understøttet i handling, fulgt i handling Å finne gode måter å være sammen med på

Tre former for voksen kompetanse Den selvregulerende - som hjelper mennesket vi er sammen med til "å være i posisjon" Den samklingende - dialogpartneren som med innlevelse og medlevelse møter mennesket Den nærværende: - som støtter og understøtter, fyller ut, kan utvide og legge til, for nye opplevelser og læring

Litteratur vist til Bråten, Stein (2004) Kommunikasjon og samspill, fra fødsel til alderdom. 2. utgave. Universitetsforlaget. Fogel, Alan (1993) Two principles of communication: co-regulation and framing. I: Nadel, J. og Camioni, L. (red.) New Perspectives in Early Communicative Development, London og New York: Routledge. Andreas Frölich, 1995 Basal stimulering, Ad Notam Gyldendal Granlund, Mats og Olsson, Cecilia (1988) Kommunisera Mera. Ett Kursmaterial. Teoribok. Stockholm: Stiftelsen ala. Gullestad, Marianne (1989) Kultur og hverdagsliv. Universitetsforlaget. Hautaniemi, Bozena (2004) Känslornas betydelse i funktionhindrade barns livsvärld Pedagogiska Institutionen, Stockholms Universitet. Horgen Turid, (2006) Det nære språket Universitetsforlaget Jacobsen Karl 1989 Ny viten om relasjonen mellom kognitive og emosjonelle prosesser. Tidsskrift for Norsk Psykologiforening, nr.35 Johannesen, Eva mfl. (1994) Rådgiving. Universitetsforlaget. Lorentzen, Per (2003) Fra tilskuer til deltaker. Universitetsforlaget. Løkken Gunvor, 1996 Når små barn møtes, Cappelen Akademisk forlag Merleau-Ponty Maurice1994, Kroppen fenomenologi Pax Forlag Stern, Daniel 2004 Barnets interpersonlige verden Gyldendal akademisk Wittgenstein, Ludwig (1995) Filosofi og kultur, Spredte bemerkninger. Cappelens upopulære skrifter. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag.