Hva er egentlig læringsutbytte og hvorfor er det viktig?

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Termer på Terminus Terminologi i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket UHR og NPHs konferanse om kvalifikasjonsrammeverket Bergen 25. – 26. januar 2010.
Advertisements

Kvalifikasjonsrammeverk v/ seniorrådgiver Tone Flood Strøm NRT 25.oktober 2007.
Kilde: Yes!! Gruppe: Julie Veronica Frank Gruppe: Veruska Øystein DL Anita Gruppe: Espen Geir Irmelin Gruppe: Ann-Magritt Øystein LK Susana.
Utdanningsleder Svenning Bjørke • Med utdanning forstår vi virksomheter som har studentenes danning og kvalifisering som sikte. • De nasjonale.
Tidlig Innsats Early Years 1. – 4. årstrinn
Rammevilkårene for forskning i utdanningen Toril Johansson, ekspedisjonssjef Universitets- og høyskoleavdelingen.
Oppfølging og vurdering som grunnlag for læring
1 Læreplanarbeidet status og utvikling - tekniske fag Ivar Lien, Leder NUTF og Bård Inge Thun, koordinator NUTF 11.
Revidering og kvalitetssikring av læreplaner
Utviklingsprosjekt Region nord Mål for dette året • Finne et interesseområde/tema ( 3-4 samarbeider) • Planlegge undervisningen med grunnlag.
Ingeniørfaglig innføringsemne Evaluering av gjennomføring høsten 2011 ved HiG, HiOF, HiBu, HiVe og UiA Førstelektor Fred Johansen, HiG.
Konferanse PPU 29. nov 2012 Innlegg: Svein Pedersen Rektor Grimstad ungdomsskole 5 «klasser» på hvert trinn. Ca 400 elever. PPU/SOT 2010, 2011, 2012 Ca.
Delprosjekt i LAU Tverrprofesjonell samarbeidslæring innen helse- og sosialfagutdanningene.
Seminar Kvalifikasjonsrammeverket Hva? Hvorfor? Hvordan?
Fylkeslege Petter Øgar Fagdag for Høgskulen ” Læringsmål, læringsutbyte og yrkesrelevans”
Implementering av kvalifikasjons- rammeverket og nye bestemmelser Bergen 7. mai 2013 v/ ass. avdelingsdirektør Bjørn R. Stensby og seniorrådgiver Ine Andersen.
Formell kompetanseheving og høyere utdanning i distriktene – utfordringer og muligheter Gunnar Grepperud, UiT.
Kvalifikasjonsrammeverket - en pedagogisk reform
Dag Wiese Schartum, AFIN
UTVIKLING AV ET GODT LÆRINGSMILJØ -
Nye utfordringer Læringsstiler Taksonomi Læringsstrategier.
SAMFUNNSVITENSKAPELIGE PROBLEMSTILLINGER
Hva er en artikkel?.
Cafédialog – elevmedvirkning
Redskap på veien eller mål på kvalitet? - Et studentperspektiv på karakterer i høyere utdanning Av Susanne Skjørberg, fag- og forskningspolitisk ansvarlig.
Skolebesøk februar 2008 Forskrift Retningslinjer for lokalt gitt eksamen i Oppland fylkeskommune Hjelpemidler ved lokalt gitt og sentralt gitt eksamen.
1 Nye læreplaner – Noen utfordringer for lærerne Utdanningsforbundet 3. mai 2005 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i.
Link er viktigere enn matte,
FOU prosjekt ved Sjøkrigsskolen
Elevmedvirkning Prinsipper for opplæringen:
1 Erfaringer fra skoleeier (Trondheim kommune) Rapporter fra/samtaler med skoleledere Hva lærerne rapporterer PPU−studentenes FoU-arbeid Vurdering for.
NOKUT evaluering 2008 Ingeniørdidaktisk kurs Marte Bratseth Johansen Seksjon for universitetspedagogikk Program for lærerutdanning
Om du ønsker, kan du sette inn navn, tittel på foredraget, o.l. her. Erfaringer med SAP Seminar Åse Berg Studie- og forskningsseksjonen SVT-fakultetet.
PRINSIPPER FOR FORELDREVEILEDNING
«Lese og løse oppgaver»
SCIENCE SHOPS – Innlegg på studiekvalitetsdagene 6. oktober 2014 ved Anne Bregnballe, APS.
Cafédialog – elevmedvirkning
Nye nasjonale fagspesifikke planer
Hovedpunkter høringsuttalelsene kvalifikasjonsrammeverk v/ seniorrådgiver Tone Flood Strøm.
Hva lærer studentene? Velkommen til seminar! Faglig ansvarlige: Kirsten H. Lycke og Torill M. Sandberg.
Læringsmål for PECOS Prosessen og innholdet Anne Julie Semb Programleder PECOS.
Problembasert læring i ansikt-til-ansikt og distribuerte grupper
PUZZLED MÅL: Motivere til læring og økt verdensforståelse gjennom lek.
Skrive masteroppgave (1): Valg av emne, vinkling og problemstilling
Studentevaluering av undervisning Gunnar Handal Seminar om kvalitetsvurdering UiO,
Småbarnspedagogikk Fordypningsenhet vår 2007 Pedagogisk arbeid med barn fra null til tre år.
Ny rammeplan for barnehagen Konsekvensar for matematikkfaget.
Utdanningsreformene Berit Bratholm. Hva sier studieplanen? Målområde: ”Studentene skal gjennom studiet utvikle innsikt i forhold som angår barns, unge.
Eksamen eksamen er en styrende faktor på hele studieforløpet og omtales ofte som "the tail that wags the dog".
av Rune Thodesen rektor Elihu Kristne Grunnskole
Elev- og lærlingombudet i Nordland Regional elevrådskolering VURDERING.
Innledning om implementering av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk ved Høgskolen i Sør-Trøndelag Studiekvalitetsdagen 7. april 2011 Gun Svartaas.
1 Kvalifikasjonsrammeverk og terminologi Universitetenes felles samrådsseminar om implementering av kvalifikasjonsrammeverket NTNU 16. juni 2009 Eirik.
Om praksis - praksisplan og vurderingsrapport Samarbeids- og vurderingsmøte TOSBA/TOS Studieleder Vibeke Bjarnø 11. JANUAR 2016.
Revidering av Bachelor i Pedagogikk: allmennpedagogisk søyle v/Kirsten, Tone, Sophie, Mette, Sten, Harald, Kristinn.
Hvordan skal vi gjennom fokus på læringsmål og elevvurdering skape et økt utbytte for den enkelte elev? Læringssamtalen Hvordan skal vi gjennom fokus på.
Emnebeskrivelse Matematikk spiller en stor rolle i moderne samfunnsliv. Kunnskaper i matematikk er ofte avgjørende for yrkesvalg og senere karriere.
Vi vet godt hva som virker, og ikke virker…
Kvalifikasjonsrammeverk
Dag Wiese Schartum, AFIN
Studiedirektør Jan Atle Toska
Studenters kjennskap til kvalitetssikringssystem
Samarbeidsarenaer som virkemiddel for å fremme god læring Teknologisk forum, TNM-Porsgrunn 15. mars 2017 Randi T. Holta Visedekan for profesjonsutdanningene.
EiT Landsby.
Program for dagen Velkommen v/Dekan Thrina Loennechen
Prinsipper for god underveisvurdering B – Samarbeid
Prinsipper for god underveisvurdering B – Samarbeid
H ”På min skole får jeg tilbakemeldinger som gjør at jeg får lyst til å lære!” Hadde det vel ikke vært kjekt om alle elever på vår skole etter hvert satt.
Nå er de revidert!.
Avdeling for utdanning seniorrådgiver Hege Skarsfjord
Utskrift av presentasjonen:

Hva er egentlig læringsutbytte og hvorfor er det viktig? Helge Strømsø Pedagogisk forskningsinstitutt UiO

Læringsutbytte? utbytteI ut|bytte n2 (delvis etter ty. Ausbeute)   1 gagn, fordel, vinning ha, få u- av reisen / lytte til pianisten med stort musikalsk u-   2 fortjeneste av kapitalplassering obligasjonene gav 15 % (i) u- / firmaet betaler 10 % (i) u- til hver aksjonær (BOKMÅLSORDBOKA) Aksjeutbytte, ransutbytte?

To former for læringsutbytte Læringsmål: Forventet læringsutbytte: beskrivelse av – eller kriterier for – hva det innebærer å beherske det aktuelle tema, emne, eller fag. Læringsresultater: En form for mål på hvor godt studentene behersker den kunnskap og/eller de ferdigheter som er beskrevet under læringsmål (f.eks. karakterer, selvrapporterte resultater). Har også blitt knyttet til mål på studieprogresjon.

Hvem har glede av at læringsutbytte er beskrevet og målt? Studenten? Lærere? Utdanningsinstitusjon? Arbeidsgivere? Myndigheter?

Formål ”Læringsutbytte” som redskap for læring og undervisning ”Læringsutbytte” som informasjon til potensielle studenter, arbeidsgivere, andre institusjoner ”Læringsutbytte” på aggregert nivå – som utgangspunkt for sammenligning og kvalitetskontroll

”Læringsutbytte” som redskap for læring En rekke undersøkelser har vist at studenter ofte er svært usikre på hva de kan og hva de ikke kan. Slik kunnskap er viktig når de skal prioritere arbeidet.

”Læringsutbytte” som redskap for læring To mulige årsaker: Sjekker ikke aktivt hva de behersker Vet ikke hva det innebærer å beherske faget

”Læringsutbytte” som redskap for undervisning Læringsutbytte ofte assosiert til formulering av læringsmål, f.eks.: Emnet tek sikte på å gi studentane oversyn over perioden gjennom å studera hendingar, institusjonar og system som fekk vide og viktige konsekvensar både i Europa og i resten av verda. Studentane skal kunne dokumentera innsikt i grunnleggjande matematiske idear og kunne bruke desse til å løyse oppgåver med problemstillingar henta frå anvende fagområde.

Læringsmål og undervisning Undervisningen kan ikke kun fokusere på HVA, dvs. å formidle det faglige innholdet. Læreren må også fokusere på HVORDAN, dvs. hva det innebærer å beherske stoffet slik det er beskrevet i læringsmål.

Læringsmål og undervisning Gjennom undervisning må studentene få eksemplifisert og trening i hva det vil si å ha: ”oversyn” ”innsikt i..” ”kjennskap til..” ”god forståelse av..” ”en kvantitativ vurderingsevne” ”resonnerende fremstilling” ”ferdigheter innen formidling, kommunikasjon og samarbeid”

Læringsmål og vurdering Hvordan kan vi få vurdert at studentene har : ”oversyn” ”innsikt i..” ”kjennskap til..” ”god forståelse av..” ”en kvantitativ vurderingsevne” ”resonnerende fremstilling” ”ferdigheter innen formidling, kommunikasjon og samarbeid”

Gode ”Læringsutbyttebeskrivelser” – eller læringsmål – er viktige, men enda viktigere er det at disse målene blir tydelige i undervisning og vurdering, og at studentene får anledning til å vurdere egen kompetanse i lys av disse målene.