Exfac for historieprogrammet Gruppeundervisning våren 2005 EXFAC03-HIS Exfac for historieprogrammet Gruppeundervisning våren 2005

Opplegget 1. gang: Historismen som tradisjon fra Vico til Ranke (Krogh kap. 3-4) Kvalifiseringsoppgave deles ut 2. gang: Hermeneutikk (Krogh kap. 8-9) 3. gang: Historie og samfunnsvitenskap (Burke) 4. gang: Kollektivisme og individualisme i historiske fag (Burke, Gilje & Grimen) Innlevering av kvalifiseringsoppgave 5. gang: Kulturbegrep og kulturrelativisme (Krogh kap. 11) Tilbakelevering av kvalifiseringsoppgave 6. gang: Forklaring, fortelling og historiske fakta (Warren, Krogh kap. 5)

Kvalifiseringsoppgave 4 normalsider Hver side på 2 300 tegn (uten mellomrom) 12 punkt 1 ½ linjeavstand Vurderes med godkjent/ikke godkjent Individuell tilbakemelding Den som ikke får oppgaven godkjent, leverer en endelig oppgave 6. gang Oppgaven innleveres sammen med obligatorisk egenerklæringsskjema (”fuskeskjema”)

Historismen som tradisjon En bestemt måte å tenke om menneske, samfunn og historie på: bevissthet, liv og virkelighet er historisk betinget Fortiden består av ulike perioder som er forskjellig fra hverandre ”Den humanvitenskapelige revolusjon” (Nordenstam) ”Den historiske revolusjon” (Kelley) Den nye oppfatningen kom mot slutten av 1700-tallet Røtter tilbake til den italienske renessansen på 1400-tallet

Historismen som tradisjon Historisme i vid betydning Menneskelig virksomhet, menneskeskapte produkter, samfunnsforhold frembrakt av menneskene selv blitt til i ulike og skiftene perioder Historisme i snever betydning Historismen som metodisk redskap i historisk forskning

Historismens røtter Den italienske rennesansehumanismen Sterkt opptatt av antikken En klar forståelse av at antikken utgjorde en annen periode Enhver tekst er preget av sin egen tid Vekket sansen for ulikhet mellom historiske perioder Men oppfattet historien som en syklus (en gammel tenkemåte)

Giambattista Vico (1668-1744)

Historismen i vid betydning Giambattista Vico Aksepterte ikke et syn på fortiden som et hinder for menneskelig erkjennelse Trakk et skille mellom naturvitenskap og historie Historie = alle vitenskaper om mennesket og dets kultur og samfunn Historievitenskap = historien om menneskelige handlinger En historisk periode gir et bestemt preg til alle fenomener som fantes i perioden Men holdt fast på tanken om historien som syklisk (gjentakelse av de samme stadier)

Historismen i vid betydning Giambattista Vico (forts) Stilte grunnleggende spørsmål: Hvordan erkjenne resultatet av menneskelige handlinger, og hvordan skiller denne erkjennelsen seg fra erkjennelsen av naturen? Historien er vårt produkt, og dermed et uttrykk for grunntrekk ved menneskets bevissthet De forskjellige historiske epokene svarer til forskjellige stadier i det enkelte menneskes liv Derfor er det mulig for oss å leve oss inn i de eldste epokene i menneskehetens historie

Johann Gottfried von Herder (1744-1803)

Historismen i vid betydning Johann Gottfried von Herder Bidro til historismens spredning og endelige utforming Hver historisk epoke har sin spesielle egenart Ethvert folk, enhver kulturell gruppe, har sitt særpreg og sin egen verdi Historien består av individuelle fenomener (enkeltfenomener) Historikeren skal studere det individuelle, ikke det lovmessige og generelle Det individuelle: Det som er skilt fra og utgjør en annen virkelighet enn noe annet Et folk, en kultur, en nasjon, en epoke ... Utvikling: menneskehetens dannelse, dens streben etter humanitet (et brudd med tidligere syklisk historieforståelse)

Historismen i snever betydning Historismen som tenkemåte fikk stor betydning for utviklingen av historie som vitenskap på 1800-tallet Etableringen av den moderne historievitenskapen knyttes gjerne til ”den tyske historiske skole” med Leopold von Ranke som grunnlegger

Franz Leopold von Ranke (1795-1886)

Historismen i snever betydning Grunnleggende Alle perioder er like særegne (individuelle) Enhver historisk begivenhet må forstås og skildres ut fra seg selv Rankes posisjon: et uttrykk for historismen i snever betydning Hva menes med historismen i snever betydning? Historiske tekster er ”kilder” En kilde er en levning – et spor - fra fortiden En historiker skal holde seg nøye til kildene Arbeidet med kildene skal følge bestemte regler (kildekritisk metode) En historiker skal være objektiv: holde seg til fakta, ikke moralisere eller dømme Institusjonell forutsetning Utviklingen av de nasjonale arkivene

Neste gang Hermeneutikk Pensum: Thomas Krogh, kap. 8 & 9 Hermeneutikkens historie Hermeneutikk som metode og forståelsesmåte Pensum: Thomas Krogh, kap. 8 & 9