Ludvigsen-utvalet NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole Revisjon eller revolusjon av læreplanen?

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Vurdering i friluftsliv
Advertisements

Vurdering Iselin Høyvik Hva skal vi lære? • Hva vurdering er • Ulike former for vurdering og konsekvenser av/for disse • Kunne diskutere/trekke.
Endring av forskrift til opplæringsloven kapittel 17 og forslag til anbefalt formell kompetanse og anbefalte kompetansekriterier for rådgivere.
Foredrag på konferansen Blå bevegelser, Oslo 2004 Kulturell basiskompetanse - - og utdanningen Førsteamanuensis Aud Berggraf Sæbø.
RÅDGJEVARSEMINARET 2005 INNLEGG VED GUTTORM ULLA NHO MØRE OG ROMSDAL
Ludvigsenutvalget Fremtidens skole
På vei til ingeniør ? Eit tilpassa utdanningsløp, lokalt og for fagfolk Er det mulig ? Elisabeth og Turid.
Praktisk eksamen Vg2 – sensorskolering 31
Om vurdering i vg skole ”Opplæringens mål er å ruste barn og unge til å møte livets oppgaver og mestre utfordringer sammen med andre” (Generell læreplan.
Nord-Trøndelag Leiar i barnehage og skule -store forventningar.
Verktøy i arbeid med kvalitetsvurdering
Kunnskapsløftet i Kunst og handverk
Entreprenørskap i lærarutdanningen
UTDANNINGSVALG.
Kunnskapsløftet Innføring : Trinn og Vg. 1
Om vurdering og nye eksamensformer. Hvorfor er dette viktig å snakke om? Mange elever ”skjønner alvor” først når de er midt oppe i eksamen. Det kan virke.
NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole: Et kunnskapsgrunnlag
Bruk av data i kvalitetsarbeid
Orienteringsmøter november 2010 Sakkyndige vurderingar – nokre viktige element ACR/nov
Ludvigsen-utvalget I hvilken grad dekker skolens innhold de kompetanser som elevene vil trenge i et framtidig samfunns- og arbeidsliv? Mye bra, men også.
Arbeidsplassar i barnehagen Kontaktforum barnehage 18. november 2014
Arbeidstidsavtalen.
FAGERLIA VIDEREGÅENDE SKOLE: PEDAGOGISK UTVIKLINGSARBEID
Sak 10/14: Kommunereforma. Bakgrunn for saka Sak 13/14 i representantskapen, Spørsmål til fylkeslaget frå lokallag Manglande politikk på saka(treng.
Visjon Ørsta vidaregåande skule: Meistring gjennom aktivitet og utforsking.
SFS 2213 Arbeidstidsavtalen for undervisningspersonalet i kommunal og fylkeskommunal grunnopplæring Revidert september 2014.
Revisjon av kommunikasjonsstrategien for Møre og Romsdal fylkeskommune Presentasjon for OD-møte september 2014.
Om vurdering og eksamen Vurdering på ungdomstrinnet Underveisvurdering uten karakter Underveisvurdering med karakter Terminkarakterer, januar og.
” Frå Utdanning til Jobb ” Hausten 2011 / Våren 2012.
Gje rom for lesing i Nordhordland Bakgrunn: Nasjonal strategi/plan Nasjonal strategi/plan Lokale føresetnader: Lokale føresetnader: –Mange små kommunar/skular.
Spesialpedagogiske utfordringar. TV sin rolle Oppleving av at elev ikkje får tilfredstillande utbytte Oppmelding, utrgreiing VedtakOrganiseringKvardagen.
Rammeplan for barnehagen. Nytt på nytt eller noko heilt anna? Loen mars 2006.
Konferanse om kunnskapsløftet 23. og 24. mars 2006 Grunnlaget for verksemda i skulen ligg i læreplanen. Følgeleg vert det viktig å ha kompetanse på dette.
Av Kari, May Linn, Silje og Hanne
VELKOMMEN TIL LONE SKULE. SKULESTART INFORMASJON OM SKULEN GODE RÅD TIL FORELDRE FØR SKULESTART.
Ny rammeplan for barnehagen Konsekvensar for matematikkfaget.
Kunnskapsløftet og kroppsøvingsfaget v/ Reidun Nerhus Fretland Konferanse i Loen mars 2006.
VURDERING I KUNNSKAPSLØFTET
1 Kunnskapsløftet og utfordringar for lærarutdanninga Peder Haug Høgskulen i Volda.
KVA FOR KONSEKVENSAR VIL DEN NYE RAMMEPLANEN HA FOR INNHALD, ORGANISERING OG UNDERVISNING I F Ø RSKULEL Æ RARUTDANNINGA? Sett fr å : - kommuneadministrasjonen.
Marianne Hiltunen 2006 Læringsstilar Korleis lærer me? Korleis lærer me? Kven skal plukke Eplet for oss? Kven skal plukke Eplet for oss? - Gjer me som.
LMS i en læringskontekst Svein Ove Lysne Høgskolen Stord/Haugesund
Læringsorientert vurdering Mapper som lærings- og vurderingsreiskap.
Loen 23. og 24. mars Anne K F Midtbø Barnehagen som læringsarena Utfordringar i ny rammeplan for barnehagen sett frå kommune- administrasjon Anne.
Ny rammeplan for barnehagen. Konsekvensar for KRL-faget i førskulelærarutdanninga.
1 Kvalitet i opplæringa – om tilpassa opplæring (KIO) Høgskulen i Volda.
PROGRAMFAG TIL VAL Om faget og førebuing til oppstart
Digital kompetanse Presentasjon basert på essayet ”Den sjette kompetansen” Jostein Tvedte.
Loen-konferanse mars 2006 Tema: Kunnskapsløftet Pedagogikkseksjonen ved HVO Fokus: Didaktisk kompetanse Eldrid Digernes, Stine Ekornes og Kari Anne.
Gjere for å lære Kvernsteinsparken i Hyllestad
Velkommen til nytt skoleår 2015/16
Ove Eide VEGAR INN I FILM. Forteljingar: ei grunnleggande kommunikasjonsform - munnleg - skriftleg - film - tv -
NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole: Et kunnskapsgrunnlag Sten Ludvigsen, UiO
Meld. St. 20 (2012–2013) På rett vei Kvalitet og mangfold i fellesskolen.
ITU Monitor ”På vei mot digital kompetanse i grunnopplæringen” Forskings- og kompetanse- nettverk for IT i utdanninga (ITU)(ITU)
Fra visjoner og verdier til praksis i klasserommet
Informasjonsmøte FAU Kirkevoll skole desember 2016
Kva no. Læringsmål og kriterium er på plass
Kunnskapsutvikling gjennom samtaler
Kva veit vi om motivasjon og meistring i skulen?
Dr. Avis Glaze Utdannelse for demokrati;
Pedagogisk kafé Kuventræ skule.
Siste året i barnehagen
Fagfornyinga Innleiing på samling for Utdanningsforbundet og KS i Trøndelag 16.mars 2018 Av Torbjørn Ryssevik, spesialrådgjevar i Utdanningsforbundet.
Fellesmøte Overordnet del av læreplanen! Fellesmøte.
Arbeid med overordnet del
Overordna del – verdiar og prinsipp i grunnopplæringa
Vegen vidare… Kva skaper eit godt og utviklande læringsmiljø?
Systematisk arbeid for eit trygt og godt miljø for alle
FORELDREMØTE 5B Sagstad skule hausten 2019.
Utskrift av presentasjonen:

Ludvigsen-utvalet NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole Revisjon eller revolusjon av læreplanen?

Kompetansemål: Reflektere over mandatet til Ludvigsen-utvalet Bli kjente med konlusjonane frå delutredninga til utvalet Bli kjente med og reflektere over tendensane som kan komme som eit resultat av hovudutredninga Vere førebudde til diskusjonar og kritisk refleksjon i klubbar, lokallag og styre(kanskje til og med årsmøtesak?) med bakgrunn i innblikket I Ludvigsen-utvalet sitt arbeid.

Ludvigsen-utvalet sitt mandat Å vurdere innhaldet i grunnopplæringa opp mot krav til kompetanse i framtidig samfunns- og arbeidsliv(læreplanen) Føresetnader: Gjeldande formålsparagraf vert oppretthaldt Minst eit av framlegga skal kunne gjennomførast innanfor dagens ressursramme

Skulen før, no og i framtida… Fram til 2006: Skulen styrt gjennom rammebetingelsar Innsatsorientert Etter 2006: Skulen styrt gjennom mål Resultat(informasjons)orientert 21. århundre: ? Utfordringar: Manglande grunnleggande dugleikar, «stofftrengsel»(bredde vs dybde), elevane sin motivasjon(selvregulering), manglande læringsstrategiar, fag eller tema…

Læreplanane før, no og i framtida… Innhaldsorienterte Kva skal eleven møte/bli kjent med? No: Kompetanseorienterte Kva skal eleven meistre? 21. århundre: Å sjå på ulike alternativ til kompetanseorienterte læreplanar 2. generasjons kompetanseorientert læreplan, med større grad av prosessorientering av elevane si opplæring Korleis utvikle strategiar for livslang læring?

Spørsmål til summing Er det behov for ein revisjon av læreplanen(allereie)?

Konklusjonar for delutredninga Det breie kompetansebegrepet «Stofftrengsel» Samspelet mellom fagleg, sosial og emosjonell kompetanse for å lukkast

Det breie kompetansebegrepet Kompetanse avgjer kva val vi gjer som menneske Kompetanse avgjer korleis vi løyser oppgåver og møter utfordringar Kompetanse er ikkje berre kognitive dugleikar, men og praktiske, sosiale(t.d. kommunikasjon) og emosjonelle(t.d. motivasjon) dugleikar Det breie kompetansebegrepet er i dag stort sett definert i den generelle delen av læreplanen – «er den i live?» Dersom det brede kompetansebegrepet i større grad integreres i hele læreplanverket, vil det bidra til å løfte fram hele oppdraget som er gitt skolen og klargjøre forventningene til hva elevene skal lære.

«Stofftrengsel» Skulefaga er breie i omfang med mange kompetansemål For å realisere dagens læreplan må ein fokusere på breddelæring(overflatelæring), noko som gjer det utfordrande å lære «i dybden» og ha ein god progresjon i innlæringa(mestring) Faga overlappar kvarandre – er dette hensiktsmessig? Skal noko meir inn i opplæringa, må vi først ta noko ut(«nullsumspelet»)

Fagleg, sosial og emosjonell kompetanse Samanheng mellom fagleg, sosial og emosjonell kompetanse Sosiale dugleikar(kommunikasjon) og emosjonelle dugleikar(sjølvregulering: motivasjon, målsetting, sjølvrealisering…) kan bidra positivt til læringsresultat Systematisk arbeid med skulemiljø og læringsmiljø er av stor betydning Vurderingssystem(Nasjonalt kvalitetsvurderingsverkty) må reflektere det breie mandatet til skulen/opplæringa

Spørsmål til summing Er det behov for ein revisjon av læreplanen?

Hovudutredninga vil problematisere følgjande: Det breie kompetansebegrepet Framtidig kompetansebehov(samfunn og arbeidsliv) Fagfornying Utforming av læreplan og vurderingssystem

Det breie kompetansebegrepet Utvalet vil vurdere: Korleis skulen sitt arbeid med sosial og emosjonell kompetanse kan styrkast, korleis læreplanen eventuelt må endrast, og vurderingssystemet Korleis læringsstrategiar kan bli ein integrert del av læreplanen «Stofftrengsel» gjer til at dersom noko skal vektleggast meir, må noko anna ut

Det breie kompetansebegrepet Summeoppgåve Korleis skal dette sjå ut i læreplanen? Bør det vere ein del av den generelle delen, eller bli ein integret del av kompetansemåla? Korleis skal ein vurdere sosial og emosjonell kompetanse?

Framtidas kompetansebehov Utvalet vil vurdere: Kva kompetanse som gir «læring for livet» Vurdere om slik fagovergripande kompetanse(kritisk tenking, problemløysing, etisk handling, kommunikasjonsevne,samarbeidsevne…) er godt nok ivaretatt i dag, eller om det må vektleggast sterkare Sjå på andre læreplanar som har vektlagt dette tydelegare(Skottland, Finland, Danmark); Social skills…Science skills…

Framtidas kompetansebehov Summeoppgåve Er det for stor eller for liten overlapping mellom fag i norsk skule? Er det fag som bør ut? Eller inn? Bør ein erstatte tradisjonelle skulefag med temabasert inndeling(tilbake til O-fag)? Bør ein tenke annleis om faginndeling?

Fagfornying Utvalet vil vurdere: Om dei tradisjonelle faga er for breie(kompetansemåla) for å realisere oppdraget Fagfornying i skulen: om nokre fag bør gå ut, nye fag inn, faginndelinga endrast Vurdere heile organiseringa av dei tradisjonelle skulefaga(norsk) og vitskapsfaga(matematikk) i framtidig læreplan, til fordel for temabasert inndeling(Allmenndanning/Vitenskap og teknologi/Sosiale ferdigheiter)

Fagfornying Summeoppgåve Er faga for breie i dag? Bør faga vere smalare og grundigare? Er det fag som bør ut? Er det fag som kunne vore slått saman? Bør ein sette heile faginndelinga på båten og tenke radikalt nytt?

Utforming av læreplanar og vurderingssystem Utvalet vil vurdere: Utvikling av dagens læreplan ut i frå andre kompetanseorienterte læreplanar Utvikle eit vurderingssystem av læreplanen som skal gi informasjon for utvikling Utvikle eit vurderingssystem for å reflektere breidda i læreplanen

Utforming av læreplan og vurderingssystem Summeoppgåve Grunnleggande dugleikar er det i dag informasjons- og vurderingssystem for. Bør desse stå sterkare i «ein ny læreplan»(styrande for organiseringa)? Korleis skal praktisk-estetiske fag organiserast best mogleg? Bør alle elevar ha alle praktisk-estetiske fag?

Læraren Sett at læreplanen blir radikalt endra; Kva skjer med lærarrolla? Treng vi ny/anna kompetanse?

Til diskusjon i heimen… UDF sitt sentralstyre skal drøfte saka i første omgang i desember. Kva signal treng dei? Skal no vere rusta til å ta debatten i klubbar, lokallag og styre… Bruk gjerne Vedlegg 3 til fylkesinfo 21/2014