ELEVVURDERING Skedsmo kommune Dag 1: Kursleder: Mona E. Flognfeldt, Høgskolen i Oslo

L97, de forlanger så mye av barn, de! Jakob, 11 år

Elevvurdering R97 Er det noe nytt? Vurdering som veiledning, motivering og hjelp til å se framgang Større bredde og variasjon i vurderingsarbeidet Den ”uformelle” vurderingen (=uten karakter) skal gjøres mer systematisk og forpliktende Elevene aktivt med i vurderingsarbeidet

Vurderinga skal Fremje læring og utvikling hos eleven motivere eleven til innsats og til å bruke evnene sine stimulere eleven til å vere aktiv deltakar i arbeidet med vurdering og øve opp evna til å ta medansvar for å vurdere sitt eige arbeid gi rettleiing til eleven om arbeidsprosessar og resultat gi eleven, foreldra og dei føresatte og lærarane tilbakemelding om framgangen til elevane hjelpe eleven til å gjere seg nytte av tilbakemeldingar og reflektere over sitt eige arbeid og sin eigen framgang

Vurderinga skal óg: Vere med på å dokumentere kompetanse, både undervegs og når opplæringa blir avslutta gi informasjon og fremje kontakt mellom skolen og heimen hjelpe læraren til å gjere opplæringa betre og tilpasse ho til dei behova eleven har

Grunnlagsdokumenter L97 St meld nr 47 ( ) Innst S nr 96 ( ) Veiledning fra KUF (1998) Opplæringslova (1998) Forskrift til opplæringslova (1999) - Kap. 3: Vurdering av elevar i grunnskolen

Kursprogram Nye eksamensformer Elevvurdering med utgangspunkt i nye forskrifter Vurdering med og uten karakter Erfaringsdeling med utgangspunkt i arbeid mellom kursene

Vurdering - en avgrensing: å måle kvaliteten av noe i forhold til en gitt kvalitetsstandard Lars Helle, Elevvurdering (2000)

mål prosessprodukt

Grunnlaget for elevvurdering: ”dei samla måla for opplæringa, slik dei kjem til uttrykk i den generelle delen av læreplanen og i læreplanane for dei einskilde faga.”

Grunnlaget for vurdering med karakter: ”måla i læreplanane for faga og dei måla i den generelle læreplanen som er nedfelte i måla for faga, medrekna fellesmål.”

”A grade is an inadequate report of an inaccurate judgement by a biased and variable judge of the extent to which a student has attained an undefined level of mastery of an unknown proportion of an indefinite area” McCann (1994), Assessment (Heinemann)

Et vesentlig poeng: ”Terminkarakterar og karakterar på dei enkelte prøvene/arbeida skal supplerast med grunngiving og rettleiing.” (§3-3 i Forskrift til opplæringslova)

Hva kjennetegner gode vurderingskriterier? Forstått og godtatt av de berørte parter Helt sentrale og bør gjenspeile bredden i mål for opplæringa Ikke for mange og detaljerte Alle elever må ha reelle muligheter til å mestre noe De er utarbeidet og diskutert av lærer og elever i fellesskap

Hvordan utforme vurderingskriterier? Grunnlaget finnes i: - læreplanens generelle del - prinsipper og retningslinjer - målene og innledningen til fagene God hjelp i verbene som beskriver - arbeidsmåter i innledningen - mål for hovedtrinn - hovedmomenter på hovedtrinn og årstrinn

Kriterier for vurdering av muntlig kompetanse: bredde (struktur, ordforråd) korrekthet flyt samhandling tekstbinding kunnskap innsikt modenhet i forhold til tema

Vurdering av prosjektarbeid Det enkelte prosjektarbeidet skal ha ei eiga skriftleg vurdering utan karakter. Den kompetansen eleven utviklar gjennom prosjektarbeidet, tel også med i den samla vurderinga i det/dei faga som temaet hører inn under. Det skal opplysast på vitnemålet at eleven har teke del i arbeidet med og gjennomført.

Mål: tilsiktet kompetanse Vurdering: oppnådd kompetanse Kriterier: mer konkrete kjennetegn på kompetanse

Ulike typer kompetanse Ulike arbeidsmåter Ulike vurderingsmåter

Mellomarbeid A Gjør et alvorlig forsøk på å involvere elevene i analyse av målene i ett område i et fag og la dem diskutere og helst ta del i utvikling av kriterier for den bolken. B Hvilke(n) vurderingsmåte(r) egner seg når det gjelder å få dokumentert den oppnådde kompetansen?