HJEMMESYKEPLEIENS MØTE MED CFS/ME PASIENTER

Slides:

Advertisements

Liknende presentasjoner

ROLLEN SOM BARNEANSVARLIG

Advertisements

Avdeling for Kreftbehandling og medisinsk fysikk

Indikatorer og forutsetninger for god pleie og behandling Hvordan kan legen sikre verdighet og omsorg for de gamle? Gerd Torbjørg Åmdal Overlege / Spesialist.

Møteplass for etisk refleksjon

Hva kan kommunehelsetjenesten gjøre for å sikre innleggelsesprosessen i sykehus slik at pasienten får et best mulig behandlingsforløp ? Lene L. Østebrøt.

Barn som pårørende - i fastlegenes smågruppemøte.

Veiledning av elever / lærlinger

Unge & Rus eies og driftes av: KoRus-Nord Kompetansesenter rus, Nord-Norge Unge & Rus er utviklet i et samarbeid mellom KoRus-Nord Høgskolen i Bergen.

AKB-Pårørende en ressurs

Selvdialysesenteret Sykepleier Elisabeth S. Hoel

Lister ergoterapeut Lister brukerutvalg

Mot til å møte Det gode møtet.

Opplæringsplanen for nytt kapittel 4 A i pasientrettighetsloven

Profesjonsetiske verdier i møte med virkeligheten

Hva hører du når du lytter? Hvem blir du når du svarer?

Undervisning om Joyce Travelbee

Arbeid i andres hjem + Arbeidsmiljøet når du jobber der

PREOPERATIV SYKEPLEIE. 2t 2003 kull 2001 kurs 1.2

Arenaer for utforskning 2009  Introduksjon og informasjon  basisgruppene etableres to og to diskuterer evt. overordnet tema velger representanter til.

Samhandlingsreformen og nye helselover Sentermøte 15. desember 2011 Wenche Jensen.

Videreutdanning i spesialrenhold Erfaringer fra UNN

Fagutøveren mellom makt og hjelp: Personlig kompetanse som utfordring

Etiske retningslinjer for Seksjon helse og sosial

Samhandling – palliativt team, Helse- Sunnmøre

Lederen som coach Jeg kan ikke lære noen noe,

Sammenlikning av resultater på tvers av tjenester (utvalgte skalaspørsmål) Innbyggerundersøkelsen 2013 Prosjektnummer TNS /

Barn som pårørende.

Utfordringer og muligheter Sykepleier – Kari Sollesnes

Samhandlingsreformen Blå byer blir røde Helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen 31. mars 2009.

KOMMUNIKASJON Grunnleggende kommunikasjonsteori

Hjertelig velkommen! Til pasienter på sykehjemmet og i hjemmetjenesten, deres pårørende, støttespillere, ansatte og venner! Lunner omsorgssenter

Kreftavdelingen skal ved hjelp av egne ressurser være en OASE for kreftpasienter, pårørende og helsepersonell. Avdelingen skal være en BASE for kreftomsorgen.

Barn som pårørende.

Sterke fagforeninger Negotia Bergen 30. – 31.oktober 2009.

Hverdagsrehabilitering Del 2 Brukerrolle – Tjenesteyterrolle/hjelper Samarbeidsprosjekt mellom: Froland, Arendal, Risør, Grimstad, Åmli, Tvedestrand og.

HVA ER HABILITERINGSTJENESTEN FOR BARN OG UNGE?

Scandinavian Sarcoma Group

Myndiggjorte medarbeidere – mer aktiv omsorg

Behandlingstilbudet for mennesker med spiseforstyrrelser, IKS erfaringer Møte i NKNS Notater til innspill til diskusjon, basert på IKS erfaringer.

Matsituasjon Våre reaksjoner Lite hygienisk

Hverdagsrehabilitering i Alstahaug kommune

ETIKKKAFFE Høstkonferansen Bodø 7 og 8 Oktober 2014 Elin Johansen, Dønna sykehjem.

Sammen er vi best!.

Tydeliggjøring av sykepleiernes bidrag til verdiskapning

Dokumentasjonsdag Torsdag 17.mars :00 – 15:00 Oppsummering fra gruppearbeid.

Kva treng helsevesenet av kompetanse for å takle dei utfordringar vi står overfor framover.

Margareth Brødholt HVORDAN BLIR ELDRE MED PSYKISK LIDELSE, RUSMIDDELAVHENGIGHET OG OFTE DEMENS IVARETATT PÅ SYKEHJEM? - Resultater.

Dag Eggesvik, høgskolelektor Høyskolen i Oslo.

LCP – Liverpool Care Pathway Et pilotprosjekt i Hol Kommune i samarbeid med Utviklingssenter for sjukeheimar i Buskerud

Samhandlingsreformen Fagforbundet - sykehusnettverket Inger Mette Nilstad 6. mars 2009.

1 Samhandling rundt den eldre pasienten fra et kommune- perspektiv Tove Røsstad, IIIC, Høst 2012.

Drømmehjelpa – finnes den? God hjelp i et brukerperspektiv Samfunnsdagen 7. juni Faglige rådgivere Anne B. G. Fjelnseth og Gry Strøm.

Sosial kompetanse og empati. Sosial kompetanse Sosial: forholdet mellom mennesker Kompetanse: dyktighet Sosial kompetanse: evnen til å fungere godt sammen.

Sosial kompetanse. Ferdigheter og villighet til å løse en konkret oppgave En kompetanse vi trenger for å fungere godt sammen med andre –Kompetansen viser.

Barnog ungdom som pårørende, 2009 Barn som pårørende Spesialrådgiver/ spesialsykepleier Randi Værholm Kreftforeningen Barnog ungdom som pårørende, 2009.

Barn & smerter Å møte barn- Forberedelser og samspill Psykologspesialist Ingrid Hyldmo Rikshospitalet 19. oktober 2009.

Sosial kompetanse Sosial: Forholdet mellom mennesker Kompetanse: Dyktighet.

Det fremtidige Helsetilbudet til akutt syke eldre med et sammensatt sykdomsbilde i storbyen bergen SMART OMSORG: BEDRE PASIENTFORLØP, kunnskapsbasering,

Teamsammenseting i forbedringsarbeid

Hvordan møte pårørendes behov?

SAMSPILLMETODEN DIALOG

Erfaring fra tilsyn 2016 Tema: Pasient- og brukerrettighetsloven kap

KVALITETSPOLITIKK for Rehabiliteringsklinikken

SAMSPILLMETODEN DIALOG

Hva gjør man for å få pasienten til å bli likeverdig part i sykehjem?

Kapittel 1 SAMSPILL.

Avdeling for Kreftbehandling og medisinsk fysikk

Sosial kompetanse i yrkesrollen

VERDENS BESTE VERTSKAP

Barnevernstenesta sett frå ein rådmann sin ståstad

Utskrift av presentasjonen:

HJEMMESYKEPLEIENS MØTE MED CFS/ME PASIENTER UTFORDRINGER generelt i arbeid med CFS/ME pasienter hos sterkt syke CFS/ME pasienter TAKLING AV UTFORDRINGENE SUKSESSKRITERIER 9. juni 2009 av sykepleier Inger Marie Nordhuus, Berger/Skui

UTFORDRINGER hos sterkt syke CFS/ME pasienter Utførelsen av prosedyrer blir vanskelig. Alt blir detaljert. Respekten for pasienten. 9. juni 2009 av sykepleier Inger Marie Nordhuus, Berger/Skui

9. juni 2009 av sykepleier Inger Marie Nordhuus, Berger/Skui Tidsklemma vi kan ha til tider i hjemmesykepleien. Sengeleie komplikasjoner. Ansvarsfordelingen mellom hjemmesykepleien og fastleger? 9. juni 2009 av sykepleier Inger Marie Nordhuus, Berger/Skui

9. juni 2009 av sykepleier Inger Marie Nordhuus, Berger/Skui Takle/godta/forstå at det går an å bli så syk og ”bare ligge der” uten stimuli. Fysisk tungt arbeide. 9. juni 2009 av sykepleier Inger Marie Nordhuus, Berger/Skui

HVORDAN HAR VI TAKLET UTFORDRINGENE? Logistikken, turnusplanleggingen – rammen rundt pasienten. Fleksibilitet hos tjenesteleder. Godt tverrfaglig samarbeid 9. juni 2009 av sykepleier Inger Marie Nordhuus, Berger/Skui

9. juni 2009 av sykepleier Inger Marie Nordhuus, Berger/Skui De som går inn til bruker er positivt innstilt og kan ”nullstille seg” til å tenke nytt. Ansvarsfordeling. God dialog med pårørende. Faglige diskusjoner. 9. juni 2009 av sykepleier Inger Marie Nordhuus, Berger/Skui

9. juni 2009 av sykepleier Inger Marie Nordhuus, Berger/Skui Viktig med dokumentasjon slik at man kan gå tilbake og se fremskritt hos pasienten, da det kan være vanskelig å ”se med det blotte øyet”. Primærkontakt som følger opp, og informerer underveis. Ha INDVIDET i fokus!!! 9. juni 2009 av sykepleier Inger Marie Nordhuus, Berger/Skui

9. juni 2009 av sykepleier Inger Marie Nordhuus, Berger/Skui Kunnskap ut til alle i arbeidslaget Gode kunnskaper =gode holdninger =god jobb! 9. juni 2009 av sykepleier Inger Marie Nordhuus, Berger/Skui

9. juni 2009 av sykepleier Inger Marie Nordhuus, Berger/Skui SUKSESSKRITERIER Tjenesteleder som er fleksibel, og som setter grenser for ansvaret vårt. Kunnskap og veiledning Primærkontakt – som er engasjert i sykdommen og mennesket. Rett person på rett plass- gode holdninger og evne til å yte omsorg/sympati/ empati. 9. juni 2009 av sykepleier Inger Marie Nordhuus, Berger/Skui