Faglig ledelse – er gårsdagens utfordringer like aktuelle? MN Solstrandseminar, 2008 D.L. Aksnes

Ledelsesmodellen ved Mat Nat ble ikke innført med bakgrunn i Kvalitetsreformen, men Avvikling av departementets detaljstyring på 1980/90-tallet. ”Fristillingen” gav et reelt og økende behov for faglig strategisk ledelse

Vedtatt av fakultetstyret i 2001

Ledelsesmodellen ved Mat Nat ble ikke innført med bakgrunn i Kvalitetsreformen, men Avvikling av departementets detaljstyring i løpet av 80/90-tallet. ”Fristillingen” gav et reelt behov for strategisk ledelse En serie fagevalueringer tilsa at et kvalitetsløft i norsk forskning var nødvendig

Eksempel: Biofagevalueringen Dommen:...research in the biological sciences in Norway, with some quite notable exceptions, is performing below international standards....

Eksempel: Biofagevalueringen Analysen A lack of strategic planning, leading to fragmented research profiles and poor cohesiveness within university departments or other research units. Insufficient scientific leadership. The practice of funding basic science through programs rather than through merit-based peer review grant proposals motivated by the individual researcher. Low mobility of Norwegian scientists, resulting in sub-optimal levels of innovation. A low overall level of funding for basic research in the universities and institutes.

Oppsummert Norges sterke forskningspolitiske vektlegging av ”nyttedrevet” forskning. Universitetenes manglende evne til faglig strategisk tenkning og ledelse  Den vitenskapelige relevansen av norsk forskning var for lav

Ledelsesmodellen ved Mat Nat ble ikke innført med bakgrunn i Kvalitetsreformen, men Avvikling av departementets detaljstyring i løpet av 80/90-tallet. ”Fristillingen” gav et reelt behov for strategisk ledelse En serie fagevalueringer tilsa at et kvalitetsløft i norsk forskning var nødvendig Ressursinnsatsen til MN-fag hadde vært fallende i nesten 20 år.

Hvorfor faglig ledelse? All Review Panels identified a lack of scientific leadership associated with the ’horizontal’ departmental structure and the appointment of administrative departmental chairs with little scientific authority. We strongly recommend that this practice be abandoned in favour of appointing the most accomplished scientists as departmental chairs for a period of 5-6 years. These leaders should have the responsibility and the authority to formulate departmental research strategies

UiB-MN modell for faglig ledelse av institutter ble innført som konsekvens av: Avvikling av departementets detaljstyring i løpet av 80/90-tallet. ”Fristillingen” gav et reelt behov for strategisk ledelse En serie fagevalueringer tilsa at et kvalitetsløft i norsk forskning var nødvendig Ressursinnsatsen til MN-fag hadde vært fallende i nesten 20 år.

UiB-MN modell for faglig ledelse av instituttene Tilsetting av instituttledere –Ekstern utlysing –Faglige krav som går utover professorkompetanse + lederegenskaper –Fortsatt forskning forventes - ressurser ble stilt til disposisjon for dette Instituttstyre som overordnet organ ble avviklet (et råd ble opprettet) Instituttleder fikk ansvar for strategisk utvikling og allokering av ressurser innenfor en rammetildeling

Evalueringen av ordningen En må ikke glemme å ta med seg begrunnelsen for ordningen: Forskningskvaliteten har den økt eller avtatt?

Er faglig ledelse forenlig med ”akademisk frihet”? Akademisk frihet i eksperimentelle naturvitenskapelige fag krever optimal fordeling av ressurser (personell, vit. utstyr, infrastruktur) Optimal fordeling krever en strategisk faglig ledelse  Faglig ledelse er en forutsetning for akademisk frihet

Et universitet er ikke et universitet lenger

Med frislippet av universitetsbetegnelsen har et overordnet veivalg dukket opp (aktualisert med Stjernø): Lokal utdanningsinstitusjon eller et (internasjonalt) forskningsuniversitet? Ambisjonen om å bli/forbli et forskningsuniversitet krever utvilsomt enda mer fokus på faglige ledelse.

MN-fagenes ressurs situasjon - Business as usual

Begrepet “Forskningsbasert utdanning” og ressurskamp i UoH-sektoren

Forskningsbasert utdanning Hva er det for noe? Hvorfor er dette på dagsorden? Har dette noe med nasjonal allokering av forskningsmidler å gjøre?

Forskningsbasert undervisning – Det klassiske ideal Universitetenes tradisjonelle adelsmerke Forskere underviser i det de forsker i Undervisning som forskeropplæring Garanti for undervisning i forskningsfronten Studentene en del av forskerfellesskapet J.F. Bernt: Kvalitetsreformen – en trussel mot forskningsbasert undervisning?

Forskningsbasert utdanning Det er først og fremst forskerutdanningen som er forskningsbasert Men de fleste høyere utdannings-institusjoner, samt fag med marginal PhD-utdanning, er lite tjent med et slikt fokus Kravet om at Bachelor utdanningen må være ”forskningsbasert” legitimerer et krav om at undervisere innenfor alle høyere institusjoner må ha lik rett/plikt til å forske

Eksternt finansiert internvirksomhet

Tendenser til å gå i den andre ”grøftekanten”? Økende omfang av eksternt finansierte forskere som ansettes ved UiB vil: –Hindre gode rekrutteringsmekanismer og mobilitet som kjennetegner ethvert forskningsuniversitet –Hindre muligheter for etablering av ny randsonevirksomhet/arbeidsplasser –Blir likere instituttsektoren – mister fortrinn

Begrunnelser for UNIFOB Defensiv –Unngå uønskede rekrutteringsmekanismer ved UiB –Organisere forskningsaktiviteter som ligger utenfor UiBs ”kjerneaktivitet” Offensiv –Effektivt apparat for prosjektinnhenting og oppfølging –Profesjonalitet i forhold til finansieringskilder Pragmatisk –Muliggjør ulike måter å organisere forskning

Begrunnelser for UNIFOB Offensive –Organisere forskningsaktiviteter som ligger utenfor UiBs ”kjerneaktivitet” –Øke forskningsomfanget i Bergen og samtidig opprettholde gode rekrutteringsmekanismer ved UiB –Gi alternative karriereveier –Muliggjør ulike måter å organisere forskning

Konklusjon Gårsdagens utfordringer gjelder. Nye har kommet og flere dukker opp. Kravene til å ta ”eget ansvar” og faglig strategisk ledelse vil øke i årene framover - uavhengig av politisk regime. Utopi å tro at den tidligere ”trygge statlige detaljstyringen” blir gjeninnført og at vi ”befris” fra behovet for faglig ledelse.