Eksternt finansiert internvirksomhet Erfaringer og betrakninger ved Det matematisk naturvitenskapelige fakultet Temamøte universitetsstyret 16.2 2005 D.L.

Presentasjon om: "Eksternt finansiert internvirksomhet Erfaringer og betrakninger ved Det matematisk naturvitenskapelige fakultet Temamøte universitetsstyret 16.2 2005 D.L."— Utskrift av presentasjonen:

1 Eksternt finansiert internvirksomhet Erfaringer og betrakninger ved Det matematisk naturvitenskapelige fakultet Temamøte universitetsstyret 16.2 2005 D.L. Aksnes, dekanus

2 Innhold Betydning av eksternt finansiert forskning for MN- fakultetet Relasjoner mellom institutter og UNIFOB AS-avdelinger Utfordringer –Kompleks ressursflyt og beslutningsstruktur –Bør UNIFOB AS utvikles i en mer komplementær retning? –Spissing-Satsing-Bredde-Faglig fornyelse

3 Betydning av den eksterne finansieringen Driftsmidler og utstyr for eksperimentell og feltbasert fysisk, kjemisk, biologisk og geovitenskapelig forskning er helt avhengig av ekstern finansiering. Gir mulighet for hurtigere faglig fornyelse (f.eks. genomforskning, bioinformatikk, nanovitenskap) Gir mulighet for særskilte forskningssatsinger (f.eks. klima, petroleum) Ca 80% av forskerutdanningen er finansiert gjennom eksternt finansierte prosjekter.  Naturvitenskapelig forskning og utdanning krever ekstern finansiering.

4 Institutter ved Det matematisk- naturvitenskapelige fakultet Geofysisk institutt Institutt for biologi Institutt for fysikk og teknologi Institutt for geovitenskap Institutt for informatikk Kjemisk Institutt Matematisk Institutt Molekylærbiologisk institutt UNIFOB-avdelinger tilknyttet Mat. Nat. Avdeling for naturvitenskap Bjerknes-senteret Centre for Integrated Petroleum Research Sars-senteret Senter for beregningsvitenskap

5 Begrunnelser for UNIFOB Defensiv –Unngå uønskede rekrutteringsmekanismer ved UiB –Organisere forskningsaktiviteter som ligger utenfor UiBs ”kjerneaktivitet” Offensiv –Effektivt apparat for prosjektinnhenting og oppfølging –Profesjonalitet i forhold til finansieringskilder Pragmatisk –Muliggjør ulike måter å organisere forskning

6 Institutter ved MN Geofysisk institutt Institutt for biologi Institutt for fysikk og teknologi Institutt for geovitenskap Institutt for informatikk Kjemisk Institutt Matematisk Institutt Molekylærbiologisk institutt UNIFOB-avdeling Senter for beregningsvitenskap

7 Institutter ved MN Geofysisk institutt Institutt for biologi Institutt for fysikk og teknologi Institutt for geovitenskap Institutt for informatikk Kjemisk Institutt Matematisk Institutt Molekylærbiologisk institutt UNIFOB-avdeling Centre for Integrated Petroleum Research (SFF)

8 Institutter ved MN Geofysisk institutt Institutt for biologi Institutt for fysikk og teknologi Institutt for geovitenskap Institutt for informatikk Kjemisk Institutt Matematisk Institutt Molekylærbiologisk institutt UNIFOB-avdeling Sars-senteret

9 Institutter ved MN Geofysisk institutt Institutt for biologi Institutt for fysikk og teknologi Institutt for geovitenskap Institutt for informatikk Kjemisk Institutt Matematisk Institutt Molekylærbiologisk institutt UNIFOB-avdeling Bjerknessenteret (SFF)

10 Institutter ved MN Geofysisk institutt Institutt for biologi Institutt for fysikk og teknologi Institutt for geovitenskap Institutt for informatikk Kjemisk Institutt Matematisk Institutt Molekylærbiologisk institutt UNIFOB-avdeling Avdeling for naturvitenskap

11 Utfordring: Kompleks ressursflyt og uklar beslutningsstruktur Unifob-avd. Unifob-sentralt Fakultet Institutt-1 Institutt-2 UiB-sentralt Avdelingsråd

12 Utfordring: Kompleks ressursflyt og uklar beslutningsstruktur Uavklarte ”detaljer” forblir uavklarte - tar uforholdsmessig mye tid på ulike ledernivå Fare for at faglig samvirke hemmes – konflikter fremmes

13 Utfordring: Bør UNIFOB AS “kjerneområde” utvides? Offentlige kilder UiB-MNUnifob Næringsliv -Offentlig finansiert grunnleggende forskning i fokus både ved UiB og i Unifob -Felles suksesskriterier - rapporteringsproblematikk

14 Utfordring: Trenger vi mer komplementaritet? Offentlige kilder UiB-MNUnifob AS Næringsliv

15 En for sammenfallende virksomhet i UNIFOB og UiB forskning kan lede til at Forskningsfornyelsen foregår i UNIFOB, mens den stagnerer i UiB-instituttene Disiplinene svekkes i den interne konkurransen  undervisningen svekkes

16 Forskningssatsinger versus ”bredde” Å ivareta bredde betyr ikke konservering av fag! Å ivareta bredde krever kontinuerlig faglig fornyelse Tematiske forskningssatsinger erstatter ikke evnen til faglig fornyelse

17 Publisering – andel av verdensproduksjonen i fagfeltet (2002-2003) NIFU

18 Nanovitenskap – faglig fornyelse versus satsing.. 10 15 10 12 10 9 10 6 10 3 kilometer 1meter 10 -3 milli- 10 -6 mikro- 10 -9 nano- 10 -12 10 -15 10 -18 … Målestokk Fysikk Kjemi Biologi

19 Prioritet: Å bedre UiBs evne til faglig fornyelse basert på eksternt finansiert forskning Etablere en komplett vitenskapelig karrierevei (”tenure track”) som ikke betinger bruk av UNIFOB AS som arbeidsgiver for forskere. Å skaffe til veie forskningsfinansiering må betraktes som en del av forskningsarbeidet ved UiB Å bedre UiBs evne til forskningsetableringer med bidrag fra flere disipliner

20 Prioritet: Rapporteringsproblematikk – må løses! –UiBs egenandeler inn i UNIFOB AS må gi avkastning for UiB –Dagens modell krever at UNIFOB AS suksess kan bare måles gjennom UiB sin suksess

21 Prioritet: Å utvikle UNIFOB AS videre som en komplementær forskningsinstitusjon Øke evnen til å hente inn ikke-offentlige forskningsmidler Næringstematikk versus vitenskapelig tematikk Utvikle alternative suksesskriterier