Faste grep om helsa i hektiske kontor En undersøkelse av helsesekretærenes arbeidsforhold ved fastlegekontor av Kristin Reichborn-Kjennerud Notat 14/2010

Faste grep om helsa i hektiske kontor En undersøkelse av helsesekretærenes arbeidsforhold ved fastlegekontor av Kristin Reichborn-Kjennerud Notat 14/2010

En yrkesgruppe som alle kjenner men som få vet noe særlig om 10.500 lønnstakere med helsesekretærutdanning 200 privat næringsdrivende med helsesekr.utd. 8.000 som jobber som helsesekretærer 2300 i sykehussektoren 4000 på fastlegekontorer 900 i kommunesektoren 800 annet 4700 i Delta Første representative undersøkelse av yrkesgruppen

Hva gjør en helsesekretær? Ansvars- og arbeidsområder å ta imot pasienter kommunikasjon veiledning laboratoriearbeid og skiftestuearbeid kontortekniske oppgaver registrering av takster og diagnoser kvalitetssikring og prosedyrer bruk av pasientadministrative IKT-systemer vurdering av øyeblikkelig hjelp både over telefon og i ekspedisjon

Idealtypen – hun er…… Kvinne Helse-/legesekretær utdannet 14 år i yrket Deltid (1/2-parten 80% eller mindre) Jobber på fastlegekontor med 2-6 leger Trygg på ansettelsen 83% mot 59% generelt (YS Arbeidslivsbarometer) Fagorganisert (71%) Trives og er fornøyd Lønn: KS-området: 279.000 – 335.300 Lav lønnsgruppe

Idealtypen – hun er…… Kvinne Helse-/legesekretær utdannet 14 år i yrket Deltid 1/2-parten 80% eller mindre 30% kunne tenke seg å jobbe mer Jobber på fastlegekontor med 2-6 leger

Etterspørselen etter helsetjenester - Jeg vil heller overleve på Gjøvik enn å dø på Hamar

St.meld. nr. 9 (2008-2009) Perspektivmeldingen 2009

Økte offentlige utgifter = økt etterspørsel etter arbeidskraft Økte offentlige utgiofter = økt etterspørsel etter arbeidskraft Økte offentlige utgifter = økt etterspørsel etter arbeidskraft St.meld. nr. 9 (2008-2009) Perspektivmeldingen 2009

Drivere Aldring Medisinsk og teknologisk framgang Økt velstand –> økte kvalitetskrav -> økt etterspørsel Økt utdanning/kunnskap -> økte krav Økt etterspørsel – både privat og offentlig

Det samlede helseforbruket per innbygger økte gjennomsnittlig med 3 pst. per år i perioden 1991 til 2005, justert for prisutviklingen. Endringer i alderssammensetningen bidro med mindre enn 1/3 prosentpoeng av den årlige veksten. Den reelle veksten i ressursbruken per bruker har dermed i gjennomsnitt vært 2 1/3 pst. per år. En forlengelse av denne veksten ville innebære vel en fordobling av aktiviteten hvert 30. år.

Derfor: samhandlingsreformen http://www.youtube.com/watch?v=kbJAvL7C2XY&feature=related

Konklusjon: Økning Etterspørselsvekst i primærhelsetjenesten Flere oppgaver i primærhelsetjenesten Økte kompetansebehov Økte kompetansekravene Det smarteste vil være å starte med å utnytte potensialet til den billigste arbeidskraften

Derfor: mer kunnskap om helsesekretærene Hva gjør de? Hva kan de gjøre? Hvordan styrke arbeidslivsdeltakelsen? Hvordan redusere deltid Hvordan gjøre yrket mer attraktivt? Når kommer den første mannen?

Nye oppgaver

Nye oppgaver

Bemanning - kritisk Opplever du at antallet helsesekretærer er Total Helse- sekretær pr lege For få Tilstrekkelig mange Tilstrekkelig mange hvis ingen er syke <1 41 15 45 100 1 16 29 56 >1 11 21 68 Totalt 24 55

Legene frikjent (nesten) Organiseringen fungerer Ikke negative til fagorganisering Personalmøter /medarbeidersamtaler – nesten ok Ledelse: 61% helt/delvis enig i godt ledet Mangler på gode ferdigheter i adm og ledelse 25% har hatt arbeidsrelatert fravær

Noen utfordringer

Profesjonalisering Etterutdanning Lønn Deltid Ledelse Større legekontor Hva må gjøres? Utvikle yrkesrollen/yrkesidentiteten

Arbeidsgivers ansvar Fagforeningenes ansvar