En introduksjon av hvordan vi i AD avdeling ved Bjørgene omsorgsenter arbeider miljørettet Marte Meo i demensomsorgen Vi satser på å gi individuelle omsorg til våre pasienter ut fra det som gir hver enkelt av dem best livskvalitet. Pasientene med demens sykdom rammes på den måten at de mange ikke klarer å formidle ønsker å behov på samme måte som da de var friske. Dette kan skape frustrasjon og angst. Det betyr at vi må være fleksible og aktivt bruke fantasien for å kunne forstå dem, og for at de skal forstå våre intensjoner. Pårørende er her uvurderlige samarbeidspartnere. Eli Myklebust, Bjørgene omsorgssenter

Indivdet i fokus Marte Meo i demensomsorgen Kommunikasjon må brukes forhold til den avvikling av funksjoner som preger demenstilstanden Kommunikasjon og samspill rettes mot hver pasients individuelle behov Det er utarbeidet egne prinsipper for kommunikasjon Målet er å skape trygghet og forutsigbarhet og å styrke samspillet slik at det oppstår en god og varig relasjon mellom pasient og pleier Eli Myklebust, Bjørgene omsorgssenter

Forståelse av avvikling av funksjoner hos den aldersdemente Marte Meo i demensomsorgen En demens tilstand rammer individuelt Nedsatt evne til å forstå det som blir sagt og til å utrykke seg verbalt Nedsatt korttids og langtidsminne Nedsatt evne til å orientere seg Nedsatt evne til problemløsning og praktisk gjennomføring av ADL Skadene i hjernen kan ramme pasientens evne til å tolke de ulike situasjonene og dermed skape utrygghet Eli Myklebust, Bjørgene omsorgssenter

OBS!! Ulike hensyn vi bør ta Marte Meo i demensomsorgen Korttidsminnet blir redusert/borte. Ikke hensiktsmessig å spørre eller påpeke det. Fører til opplevelse av tap/skam. Latenstid – det kan ta lenger tid før pasientene klarer å oppfatte det som sies eller skjer. I selskap med flere personen kan pasienten bli overstimulert på grunn av skader i hjernen Personer med demenssykdom kan oppleve at det prates over hodet på dem fordi de ikke klarer å følge med i samtalen, eller gi uttrykk verbalt slik som før Reagerer mer med følelser enn med rasjonell vurdering av en situasjon Eli Myklebust, Bjørgene omsorgssenter

Kommunikasjonsprinsippene - 9 grunnelementer Marte Meo i demensomsorgen Grunnelementene i funksjonsstøttende kommunikasjon har som mål: ”Å fremme pasienter med demens sin mestring ved å styrke omsorgpersonenes oppmerksomhet på personenes kompetanse og behov” Dersom pasienten ikke klarer å planlegge eller gjennomføre dagliglivets gjøremål må pleier/hjelper ta ansvar for: Å kommunisere – skape en relasjon Å lede pasienten gjennom et handlingsforløp Gi hjelp og støtte i sosiale samspill Eli Myklebust, Bjørgene omsorgssenter

1 Personen blir møtt på en trygghets- skapende og tillitsvekkende måte Marte Meo i demensomsorgen Relasjonell oppvarming ”det gode ansikt” Møtes med et smil  Engasjert kroppsspråk Blikkontakt Varm, trygg og rolig stemme Berøring hvis pasienten tåler det Bruk tid på å komme i kontakt Mål er å skape trygghet og forventninger om å lykkes med det som skal skje Eli Myklebust, Bjørgene omsorgssenter

2 Følge pasientens oppmerksomhetsfokus Marte Meo i demensomsorgen Sette ord på det pasienten der og da er opptatt av Benevne det med ord, lyder og mimikk Ved å vise pasienten at du ser hva han er opptatt av opplever pasienten å bli bekreftet og det kan føre til at han reagerer tilbake Eli Myklebust, Bjørgene omsorgssenter

3 Hjelp til å være i rytme Marte Meo i demensomsorgen Pasienten må få tid til å reagere på pleiers initiativ Turtaking – pleier handler – pasienten får tid til å reagere - handle – pleier gir respons på reaksjon/ handling. Det må tas hensyn til latenstid. Det kan oppleves som støttende hvis pleier etterligner eller gjentar pasientens ord, lyder eller bevegelser Eli Myklebust, Bjørgene omsorgssenter

4 Pasienten får vite hva som skjer og skal skje Marte Meo i demensomsorgen Sett ord på handling før den skal skje Sett ord på opplevelser som forstyrrer pasientens fokus før en henter tilbake oppmerksomheten til aktuell situasjon Vis objekter som skal brukes i en handling og forklar enkelt bruken av dem Unngå å stille spørsmål. På grunn av demenstilstanden vil dette kunne skape vansker for pasienten da evnen til å ta valg som oftest er svekket Eli Myklebust, Bjørgene omsorgssenter

5 Anerkjennelse steg for steg i et handlingsforløp Marte Meo i demensomsorgen I form av ord som passer for pasienten Sånn, fint, bra, takk eller lignende I form av nikk, smil eller andre nonverbale signaler Dette kan gi energi til å fortsette Pasienten opplever å bli bekreftet og det styrker pasienten opplevelse av å være på rett vei Eli Myklebust, Bjørgene omsorgssenter

6 Pasienten får hjelp til start og avslutning av en handling Marte Meo i demensomsorgen Pasienter med en demenssykdom kan ha vansker med å orientere seg i et handlingsforløp Markere en start Gjennomføre handling – utveksling Markere slutt på handling For å unngå forvirring og uro må en situasjon avsluttes før en ny startes Eli Myklebust, Bjørgene omsorgssenter

7 Fysisk berøring Vurderes og avpasses individuelt Marte Meo i demensomsorgen Vurderes og avpasses individuelt Håndleding for å klare å gjennomføre handling Fysisk nærhet til en støtteperson kan når usikkerhet og angst oppstår virke trygghetsskapende Eli Myklebust, Bjørgene omsorgssenter

8 Hjelp til å tåle eller mestre ubehag Marte Meo i demensomsorgen Pasienten trenger hjelp til å få satt ord på sine negative utrykk Trenger hjelp til holde ut vanskelige situasjoner Pleier bruker følelsesstemme og inntoning bevisst for å hjelpe pasienten til å holde ut vanskelige og ubehaglige, men nødvendige handlinger Validering - møte pasientens opplevelse av det som er vanskelig med respekt og forståelse Eli Myklebust, Bjørgene omsorgssenter

9 Hjelp til å være sosial med andre Marte Meo i demensomsorgen Triangulering vil si å få hjelp til å kommunisere med andre når pasienten ikke klarer det selv Pleier benevner pasientens og andres reaksjoner i en sosial setting Presentere personene for hverandre og konkrete forhold i omgivelsene Hjelp til å ha samtaler der pleier sender videre beskjeder i en samtale Eksempel: Pleier: Else sier at hun synes at kjolen din er fin Anna Pleier: Anna takker for at du sa kjolen var fin Else Eli Myklebust, Bjørgene omsorgssenter

Validering Kan brukes ved ulike former for atferd og reaksjoner Marte Meo i demensomsorgen Kan brukes ved ulike former for atferd og reaksjoner pleier reagerer på følelsen som vises ikke fakta ikke motsi eller forklar, lytt anerkjenne pasientens følelser hjelpe til å sett ord på følelsene forbinde reaksjoner og atferd til følelsen ikke still spørsmål om ”hvorfor”. Det vil utfordre en allerede svekket kognitiv funksjon, dvs svikt i evne til å ta valg- før til usikkerhet og angst. Speile, det vil si gripe fatt i det pasienten sier - gjenta og bekrefte opplevelsen fører til at pasienten vil kunne dele mer tillit - trygghet - avledning når det er naturlig for pasienten Eli Myklebust, Bjørgene omsorgssenter

Fokus på pasientens ressurser og behov. Marte Meo i demensomsorgen Ulikt utfra individ og demenssykdommens stadier Ordtak Empatidukker Terapeutisk ut fra pasientens behov Omsorg kan være det eneste pasienten har igjen å gi Det å gi omsorg kan være like viktig som å få Eli Myklebust, Bjørgene omsorgssenter

Realitetsorientering Marte Meo i demensomsorgen Og kun til orientering om: tid sted hvem er hvem Gjenstander Brukes kun til pasienter som viser tegn til problemer med orientering og hukommelse. Eli Myklebust, Bjørgene omsorgssenter

Musikkterapi - preferansemusikk Marte Meo i demensomsorgen Audun Myskja trigger andre områder i hjernen intonasjon på budskap synge beskjeder og informasjon rytmisk tale aktiv: sang, bevegelse, instrumenter reseptiv: preferansemusikk, ved livet slutt fremmer mestring og trivsel, motvirker uro Eli Myklebust, Bjørgene omsorgssenter

Reminisens i grupper Marte Meo i demensomsorgen Systematisk bruk av minner og erindringer for å vekke til live eller, forsterke følelsen av identitet. Samtaler i små grupper der pleier leder samtalen utfra ulike tema. Gjenstander ritualer årstider musikk Eli Myklebust, Bjørgene omsorgssenter

Reminisens - livshistorie Marte Meo i demensomsorgen Samarbeid med pårørende Pasientens liv skrives som en historie Pleierne bruker historien aktivt for å styrke pasientens identitet og skape trygghet holde fast ved egen fortid og liv skaper større forståelse og empati overfor mennesket - personen Aktivt tiltak, gjøre en til flere ganger i uken sammen med pasient Eli Myklebust, Bjørgene omsorgssenter

Det fysiske miljøets betydning Marte Meo i demensomsorgen Små enheter dele oppholdsrom i ulike områder god skilting unngå støy Besøk skal foregå på rommene stabil personalgruppe faste rutiner og lojalitet til tiltak bevisst bruk av TV Eli Myklebust, Bjørgene omsorgssenter