Samhandling og kommunikasjon med personer med demens

Presentasjon om: "Samhandling og kommunikasjon med personer med demens"— Utskrift av presentasjonen:

1 Samhandling og kommunikasjon med personer med demens
Synnøve Bremer Skarpenes Fagkonsulent/vernepleier/prosjektkoordinator NKS Olaviken alderspsykiatriske sykehus

2 Hvordan du gjør det er kanskje viktigere enn hva du gjør?
” Når man er hjelpeløst avhengig av andres hjelp, selv til den mest intime personlige hygiene, blir den dementes sensitivitet rettet mot de kvalitative signalene i samhandlingen. Hva formidler håndlaget, fraværenheten, tempoet, det utålmodige blikket, nyansene i stemmen?” ( Wogn-Henriksen, 1997).

3 Emosjonelle konsekvenser
Å bli rammet av kognitiv svikt får omfattende følelsesmessige konsekvenser. Det kan være vanskelig å skille mellom hvilke følelser som blir påvirket av de hjerneorganiske skadene og hvilke følelsesmessige implikasjoner de hjerneorganiske skadene kan føre til. Å mestre livet med endrede og reduserte kognitive forutsetninger innebærer nedsatt tilpassningsevne. Lyng 1994 Etter hvert som sykdommen utvikler seg svekkes forutsetningene og mulighetene til å kunne reflektere over og bearbeide følelser som den kognitive svikten medfører. Engedal 2006;Haugen 2007 Når omgivelsene ikke forstår personen med demens sine behov eller opplevelser kan dette forsterke føleleser av utrygghet og avmakt. Måten personen uttrykker slike følelser og opplevelser kan være vanskelig for omgivelsene å tolke og forstå og det kan oppfattes som utfordrende atferd . Forståelsen for betydningen av pasientens følelsesmessige opplevelser og utrykk knyttet til pleierens væremåte, og manglende tilettelegging av miljøet kan dermed overses. Rokstad 2005 Språksvikt hos pd arter seg på ulike måter. Benevningsproblemer i fht navnord er ofte noe av det man registrerer først hos pas med Alz. Personen kan beskrive en gjenstand og hva den brukes til, men kan ikke huske hva den heter. Videre kan svikten merkes ved stadige gjentakelser, misforståelser, feilsnakking, varierende oppmerksomhet og svekket evne til å holde tråden i tankerekker. Kommunikasjon som bygger på innlært sosial konversasjon, småsnakk og høflighetsfraser holder seg gjerne lengre. Etter hvert som sykdommer utvikler seg vil kommunikasjonen mer og mer preges av samhandlingen rundt grunnleggende følelsesmessige og kroppslige behov. (s 79+ Kommunikasjon på kollisjonskurs) Opplevelsen av utilstrekkelighet, overstimulering eller uoversiktlige omgivelser kan utløse en katastrofereaksjon som innebærer følelser som angst, frykt og sinne. Engedal 2006

4 Emosjonelle konsekvenser
Å bli rammet av kognitiv svikt får omfattende følelsesmessige konsekvenser. Det kan være vanskelig å skille mellom hvilke følelser som blir påvirket av de hjerneorganiske skadene og hvilke følelsesmessige implikasjoner de hjerneorganiske skadene kan føre til. Å mestre livet med endrede og reduserte kognitive forutsetninger innebærer nedsatt tilpassningsevne. Lyng 1994 Opplevelsen av utilstrekkelighet, overstimulering eller uoversiktlige omgivelser kan utløse en katastrofereaksjon som innebærer følelser som angst, frykt og sinne. Engedal 2006 Når omgivelsene ikke forstår personen med demens sine behov eller opplevelser kan dette forsterke føleleser av utrygghet og avmakt. Måten personen uttrykker slike følelser og opplevelser kan være vanskelig for omgivelsene å tolke og forstå og det kan oppfattes som utfordrende atferd . Forståelsen for betydningen av pasientens følelsesmessige opplevelser og utrykk knyttet til pleierens væremåte, og manglende tilettelegging av miljøet kan dermed overses. Rokstad 2005 Etter hvert som sykdommen utvikler seg svekkes forutsetningene og mulighetene til å kunne reflektere over og bearbeide følelser som den kognitive svikten medfører. Engedal 2006; Haugen 2007

5 Faktorer som kan vanskeliggjøre kommunikasjon
Sviktende virkelighetsoppfattning Sansesvikt - ha forståelse for personens virkelighetsoppfatning snakke tett inntil, tydelig og høyt sitte nær og bli relevant for personen hjelpemidler Faktorer som kan vanskeliggjøre kommunikasjon: Konsentrasjonsvansker - redusere det som kan virke forstyrrende og gi uro i omgivelsene Psykiatriske tilleggssymptomer Sansesvikt i form av nedsatt syn eller hørsel. Blir lett misforståelser og vanskelige situasjon virkelighetsoppfatning. evne til å oppfatte og formidle språk kan forstyrres av sviktende virkelighetsoppfatning konsentrasjonsvansker. Kan ha vansker med å skille viktige stimuli fra mindre viktige, for eksempel hvis omgivelsene er preget av uro. psyk tilleggsympt. hallusinasjoner, vrangideer, mistenksomhet, angst og depresjon vil virke inn på evne til kontakt og samtale. En deprimert person kan virke svært taus, tilbaketrukket og kontaktvegrende uten at dette skyldes språksvikt Mål: - vårt mål i møte med personer med redusert evne til språk og formidling, må være å redusere utrygghet og motvirke forvirring. Viktig å øke forutsigbarheten for å unngå misforståelser og frustrasjon i den grad det er mulig forsøke å fremme sosial kontakt og hindre at personen trekker seg tilbake og isolerer seg pga resignasjon. omgivelsene bør være rolige med minimalt med bevegelse eller støy - initiativ og tillit Mål: å redusere utrygghet og motvirke forvirring øke forutsigbarheten sosial kontakt økt bevissthet på hvilken innvirkning omgivelsene har

6 Tiltak for å møte kommunikasjonsvansker
Non-verbalt språk Tilgjengelighet Nøkkelsignaler Latenstid Unngå spørsmål En av forutsetningene for kommunikasjon er å gjøre seg tilgjengelig for personen, gjennom for eksempel blikkontakt, stå på samme nivå og bruke fysisk berøring, dersom personen reagerer pos på dette. Snakke rolig, si en ting om gangen, gi tid til respons. Unngår spørsmål, bruk korte enkle setn. Bruk det non-verbale språket for å understreke budskapet, eks hold frem en jakke samtidig som du inviterer til tur. Forutsetninger for å forstå en person med dårlig språkfunksjon er å kjenne til personens vaner og uttrykksmåter. personen kan ha enkelte nøkkelsingaler som kan være viktige å kjenne til og pårørende eller andre som kjenner personen godt kan orientere om disse. Nøkkelsignalene må samles, skrives ned og deles i personalgruppen. Livshistorien er et av de viktigste elementene i kommunikasjon med personer med demens! Livshistorien

7 Grunnelementene i funksjonsstøttende kommunikasjon
Personen blir møtt på en trygghetsskapende og tillitsvekkende måte Personen får hjelp til start og avslutning av en handling en sosial situasjon består av start, utveksling/handling og avslutning å bli møtt med et smil – vennlig og oppmuntrende kroppsholdning Personens behov for fysisk berøring Støtte ved angst Personens oppmerksomhetsfokus og initiativ følges og blir satt ord på trøst pasienten blir sett og bekreftet håndledning Personen får hjelp til å være i rytme Personen får hjelp til å tåle og mestre ubehag pasienten får tilstrekkelig tid til å reagere verbalt eller nonverbalt, en dialog består av aksjon og reaksjon, ny aksjon og reaksjon benevnt ubehag og negative utrykk stemmeinntoning holde ut i stell, tannpuss, barbering og lignende Personen får vite hva som skjer og skal skje handlinger og opplevelser blir satt ord på Personen får hjelp til å reagere på andre og til å presentere seg Anerkjennelse steg for steg i handlingsforløpet eks: sånn ja, fint, bra , takk støtte til å opptre sosialt oppleve seg inkludert i et felleskap opplevelse av mestring energi til å gå videre knytte presentasjon en til konkrete forhold, eks i måltid og lignende (Munch, 2006) Det er en kommunikasjonsbasert og løsningsorientert veiledningsmetode som bruker film som verktøy. Metoden er en anerkjent metode innen arbeid med familier, mødre med fødselsdepresjon, barnehager, barnevern, skoler og etter hvert også i veiledning av omsorgspersoner i demensomsorgen. Veiledning av omsorgspersonene tar utgangspunkt i grunnelementer i funksjonsstøttende kommunikasjon. Veiledning er basert på korte filmopptak av sekvenser fra samspill mellom omsorgsperson og pasient og fokuserer på hensiktsmessig og støttende kommunikasjon.

8 FoU-avdelingens tilbud:
Undervisning i ulike fordypningstema - Utfordrende atferd - Lovverk og retningslinjer - Tiltak i omsorgskjeden - Miljøbehandling - Kommunikasjon - Pårørendesamarbeid - med mer Veiledning/konsultasjon til enkeltpersoner, grupper og institusjoner Opplæring i Demensomsorgens ABC Marte Meo-undervisning og opplæring Nettverksdrift for kommunale ressurspersoner på fagfeltet

9

10 Miljøterapi Miljøterapi er en systematisk bruk av tid, rom og menneskelige relasjoner. Hensikten er å la personen om mulig utvikle, opprettholde og bevare sin funksjonsevne sammen med å styrke selvfølelse og mestring. Wogn-Henriksen, Kjersti 1998

11 Miljøterapeutiske tiltak i avdeling - rammebetingelser
Differensiering av enhetene - pasienter med noenlunde likt funksjonsnivå Lite, oversiktlig miljø Fysisk tilrettelegging Bakgrunnsopplysninger Bruk av individuelle omsorgsplaner, pleieplaner, pleiebeskrivelser Ukeplaner – aktiviteter og stimuleringstiltak Samarbeid med pårørende Tilrettelegging av måltid Primærkontakt Trygghetsansvarlig (stuevakt) Kartlegging av funksjonsnivå ( OBS-SKJEMA)

12 Måltidet som målrettet tiltak
Å miste apetitten: Glemme at en skal spise, gjenkjenner ikke sultfølelsen Gamle vaner, for eksempel tidligere ”slanker” Depresjon og legemidler Tenner Nederlagsfølelse på mestring for eksempel bruk av bestikk Tørsteimpuls som avtar hos eldre

13 Gjentagelse /gjenkjennelse
Spise i samme rom, rundt samme bord Faste plasser Gruppe på maks 6 – 7 personer Dekke bord etter fast mønster Personalet har ansvaret for ”kulturen og stemningen”

14 Opplevelse av mestring
Vurder pasientens funksjonsnivå og gi individuell veiledning Informasjon om tidligere spisevaner Pasienten trenger god tid, godt lys,god nok plass Ha ekstra dekketøy, servietter og lignende lett tilgjengelig

15 Sansestimulering Syn, lukt, smak Hvordan blir maten servert ?
Selve opplevelsen - gir assosiasjoner, forventninger og stemning Mulighet for å aktivisere pasientene

16 Sosial stimulering Personale sitter sammen med pasientene
Personale spiser sammen med pasienten Ansvaret for samhandling ligger hos personale Unngå samtale personale imellom uten å inkludere pasientene

17 Gjennomføring: Rutiner Dagsplaner - ukeplaner Hvem sitt ansvar
Individuelle planer for pasientene Dokumentasjon Oppbevaring av utstyr

18 Effekt/resultat av miljøterapi
Øke fellesskapsfølelsen/samhandling med andre - tilhørighet Fremkalle minner, hjelpe frem gamle kunster Aktivisering på dagtid kan redusere søvnforstyrrelser Øke trivsel og velvære

19

20 (Munch,2006)

21 Årsaker til motstand ”Den erfaringen jeg har med pasienter som yter motstand, er at det også er de pasientene som forstår minst. De forstår gjerne ikke hva pleierne gjør. At de har en så langtkommet demens at de ikke forstår hvorfor pleierne tar av dem dynen og det blir kaldt. Med en del av dem er det store utfordringer, og en kan få motstand hvis en ikke jobber riktig” Elisabeth ” Det er vel fordi at vi bryter inn på deres personlige barrierer, og det å få hjelp i utgangspunktet ikke er så kjekt for alle. Jeg merker jo at de ofte har litt lyst til å være selvstendige og klare mest mulig selv. Så kommer det plutselig bare noen og skal gjøre disse tingene. Og hvis de da ikke helt skjønner hvorfor og hva som skjer når vi begynner å kle av, så kan vi møte motstand og det kan bli vanskelig å gjennomføre stellet” Siri Flere var opptatt av smerter som årsak ”Alltid tenke smerter når det er motstand, det er viktig. det er klart at er de i smerter, så er det derfor de gjør motstand ” Det er en pasient som aldri vil noen ting. Hun vil aldri vaske seg, og ligger med klærne på, og da sier det seg selv, du kan ikke ligge og stå i de samme klærne en hel uke” Mette ”I dette tilfellet er det rett og slett fordi hun ikke vil og ikke gidder, eller at i hennes verden er så er det ikke nødvendig” Laura ” Da spenner hun og så må du ta dynen av igjen, så det blir at du må, da blir det litt sånn lirke og lure og av og til må du bare… må vi på badet og stelle oss, men da er det ” Åh, jeg har vondt alle steder, jeg kan ikke gå! Jeg kan ikke…” Så det er alltid sånn. da er det ofte sånn at om hun vil slå, jeg har jo fått meg…” (Munch, 2010)

22 Pleiers tilnærming ” Det å jobbe her og nå, i presens, det er veldig nyttig på de med langtkommet demens som ikke forstår. Altså ” Kom, nå er det opp på sengekanten. Vi går.” Og så gå ut på toalettet og sette seg ned på toalettet, og så kanskje dusjen da. Stykke det veldig opp og jobbe i nuet. Jobbe enkeltvis og trinnvis. For det var jo hun damen over 90 år som pleieren spurte ”Vil du på toalettet?” og det var det dummeste spørsmålet hun hadde fått i hele sitt liv. Da var det bedre å gå bort til henne og si ”Kom! bli med meg! Vi går!” og inn på toalettet og så så hun det og ”Åh! jeg skal på do!” Elisabeth Da har jeg måttet ta henne med tvang fordi hun er våt fra A til Å, og da har de gjerne følt at hun ikke vil. Jeg føler og gjerne… når hun sier at hun ikke vil, men jeg føler at vi ikke sitter igjen med det begrepet etterpå. At det var tvang, men at det var litt sånn… lirk og lur, og du må gjerne lyge litt og ikke si at det er det du skal gjøre. Så føler du gjerne litt sånn at de ikke vil, men da…av og til så må du, bare for å få det gjort” Laura

23 Benevne ubehag framfor å bagatellisere
I tillegg til å benevne handlinger, benevnes pasientenes ubehag eller smerter. Hvis vi vet at de har vondt i en arm så må vi være forsiktig med den, og vi må bruke det veldig bevisst i forhold til måten vi kommuniserer på. Sånn som hun som har vondt i nakken som jeg steller hver dag, da masserer jeg henne litt og vi har veldig fokus på det. ”Jeg vet at du har vondt i nakken, nå skal jeg vaske deg godt her bak” at du gir dem støtte på de smertene Elisabeth (Munch, 2010)

24 Pleiers påvirkning Bohling fant mens han jobbet med Alzheimer pasienter at en og samme person kunne kommunisere effektivt med en pleier men klarte ikke dette med en annen pleier Gjenta siste ord og ikke skifte tema eller bli stille letter kommunikasjon (Bohling 1991) Indirekte reparasjon: er å spørre etter personens intensjoner eller mening for å sjekke ut om en har forstått poenget.Eks: ” La meg se om jeg har forstått deg rett, sier du at….?” (Sabat 1991)

25 God planlegging av stellet
Flere av pleierne beskrev betydningen god planlegging for å unngå motstand. Dårlig planlegging kan føre til at pleier må avbryte stellet for å hente ting og det fører til at pasienten blir mister oppmerksomheten på det de holder på med og kan bli opptatt av helt andre ting. Planlegging er viktig for å Unngå forvirring når pleier forlater situasjonen Da går man til og fra og det blir forstyrrelsesmomenter rundt henne, hun prøver kanskje å reise seg og gjøre andre ting. Siri Unngå forvirring fordi pleieres tilnærming blir ulik Kunne bruke den tiden pasienten trenger Det viktigste for henne er at hun får tid og trygghet, at man forebygger at hun får angst og blir redd Siri I følge pleierne har alle i utgangspunktet lik tid (Munch,2010)

26 All interaksjon med personen med demens er
XXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXX All interaksjon med personen med demens er enten BEHANDLING ELLER FEILBEHANDLING

27