Ingvild L, Hege, Thomas og Ørjan ALU 2F 2002/3 FILOSOFI Ingvild L, Hege, Thomas og Ørjan ALU 2F 2002/3

DE TRE STORE SOKRATES 470 - 399 f.Kr. PLATON 428- 348 f.Kr.   ARISTOTELES 384 – 348 f.Kr.

SOKRATES GENERELT Athen 470 – 399 f.Kr. Politisk motivert. Dømt til døden.

SOKRATES SØKEN ETTER SANNHETEN Ønsket å finne sannheten. En evig sannhet. Motto: Kjenn deg selv. Psykologisk selvinnsikt. Del av naturen og samfunnet/ kjenne sin plass og grenser. Egenbegrensning.

SOKRATES SØKEN ETTER SANNHETEN DIALOGEN Gjennom fornuft eller gjennom ord. Kritiske spørsmål skulle bryte ned falsk viten Sannhet. Læring/ tilegnelse av kunnskap kan bare skje ved at partene i læringsprosessen engasjerer seg aktivt i samtalen.

SOKRATES MENNESKESYN. Dualistik. Daimon skulle føre en til sannheten. Den gode handling fører til det gode liv. Den som vet hva som er godt, vil også gjøre det gode. Kjernen i en humanistisk oppfatning av mennesket.

PLATON GENERELT Aten 428 f.Kr. – 348 f.Kr. Avslo politisk karriere pga. motstand til vold. Sokrates hovedperson i de aller fleste av Platons skrifter. Egen filosofi, tuftet på Sokrates sin. Dialogen leder til sannheten. Ungdomsdialogen. Manndomsdialogen. Alderdomsdialogen.

PLATON GENERELT Platons ideelle kosmos er en åndelig dimensjon. Mest opptatt av etikk og politikk.

PLATONS IDELÆRE Ide = det som er planen bak en ting. Platons virkelighet er dualistisk (todelt). Åndelige, registrere ved sansene. Materielle. Den evige verden (den oversansbare) er tuftet på 1) det gode, 2) det skjønne og 3) det rene. Godhet er tilværelsens høyeste prinsipp og virkelighetens innerste vesen.

PLATONS KUNNSKAPSSYN Kunnskapssyn: Dialogen. Hente kunnskap ut av mennesket. Dialogen. Tesen: kritiske spørsmål til menneskets kunsk. Antitesen: Spørsmål/ påstander til Sokrates. Syntesen: Ny kunnskap. Viten betyr å gi klare grunner for det vi mener.

HULELIGNELSEN DEN HØYESTE IDE VÅR SANSBARE VERDEN SOLEN SOM LYSER I DENNE VERDEN

PLATON MENNESKESYN Sjelen er udødelig/ uforanderlig og inkarneres. Sjelens tredeling. Begjær. Thymos. Fornuften. Harmoni. Handlingen skal realisere det gode liv. Den som kjenner det gode, vil gjøre godt.

PLATONS ETIKK Mål: gjøre mennesket lykkelig. Dygd = dyktighet. Harmoni i sjelens tre deler + rettferdighet. Dygdsetikk. Konsekvensetikk.

PLATONS KVINNESYN INKLUDERER KVINNER. Familieliv. Evner og anlegg er ikke bundet av kjønn. Kvinner kunne bli filosofer og statsledere. Familieliv.

PLATONS RELEVANS FOR VESTLIG KULTUR Todeling i ånd og materie. Skille mellom sjel og legeme. Pilegrimsmotivet. Sjelens vei etter døden. Sjelens eroslengsel mot det evige. Kroppen som begjærdelen.

BRUK AV PLATON I SKOLEN Hva er det gode liv. Hensikten med etiske normer. Identitet. Homofili. Et liv etter døden? Religiøse åpenbaringer. Politikk. Dø for en rett for eksempel iht. Islam.

ARISTOTELES GENERELT Makedonia 384 f.Kr. – 322 f.Kr. Elev av Platon. Grunnla sin egen skole.

ARISTOTELES KUNNSKAPSSYN Naturvitenskapens far. Klassifiseringssystem. Hypoteseutprøving. Kunnskap kommer inn i mennesket utenfra.

ARISTOTELES TANKESKJEMA Syllogismen. Premiss 1. Premiss 2. Konklusjon. Erfaring er kunnskap om det spesielle. Viten er kunnskap om det allmenne. Induktiv metode.

ARISTOTELES VITEN Tre former for viten. Praktiske. Produktive. Teoretiske. Matematisk viten. Naturviten. Filosofi.

ARISTOTELES VIRKELIGHESOPPFATNING Utgangspunkt i naturen. Naturen er en sammenhengende og hensiktsmessig fungerende helhet. Verden er teleologisk – selvrealiserende. Nous: Den første beveger. Nous satte i gang prosess: Kaos Kosmos

ARISTOTELES VIRKELIGHESOPPFATNING

ARISTOTELES VIRKELIGHESOPPFATNING Det hierarkiske univers. Stoff og form. Årsaksbegrepet. Stoffårsak. Formårsak. Virkende årsak. Formåls årsak.

ARISTOTELES MENNESKESYN Mennesket er et biologisk vesen. Kvinnen er passiv. Alt som lever har sjel. Plantesjel. Dyresjel. Fornuftsjel. Aktiv. Passiv.

ARISTOTELES ETIKK Rett av natur. Rett av konvensjon. Lykke er selvrealisering – fungere på sitt beste. Dygd – et velfungerende menneske. Intellektuell. Moralsk. Belønning/ straff. Aktelse for lov/ rett. Forståelse. Den gylne middelvei.

ARISTOTELES ETIKK Favorittdygdene. Vennskap. Gavmildhet. Rettferdighet.

ARISTOTELES BETYDNING FOR ETTERTIDEN Gud rangerte på toppen. Hypotese + logikk = konklusjon. Argumentasjon. Livssynshumanismens far.

ARISTOTELES I SKOLEN Naturfilosofien. Menneskesyn. Etikk. Politikk. Argumentasjon – logikkens far.

PLATON / ARISTOTELES ARISTOTELES PLATON SANNHETEN MÅTTE HENTES INN UTENFRA (TABULA RASA).  EMPIRISME.  KVINNEN UNDERLEGEN MANNEN.  TINGENE HAR HVER SIN IDEELLE FORM.   PLATON SANNHETEN VAR I MENNESKETS SANSER. RASJONALISME.  LIKESTILLER KVINNE OG MANN.  IDÉVERDEN, EN IDÉ TIL HVER TING.  

PLATON / ARISTOTELES PLATON MENNESKET ATSKILT FRA NATUREN.   MENNESKET ATSKILT FRA NATUREN.  SJELEN INKARNERES.  FORKASTET EIENDOMSRETTEN ARISTOTELES MENNESKET ER ET BIOLOGISK VESEN.  DEL AV SJELEN INKARNERES.  TILHENGER AV EIENDOMSRETTEN.

AUGUSTIN GENERELT Nord Afrika 354- 430. Strevde etter livssynsmessig fotfeste. Innom flere retninger. Preget av situasjonen i Romerriket. Ble den kristne kirkes ledende teolog i tidlig middelalder.

AUGUSTIN FILOSOFI Kristendommen – kirkefaderen. Så historien som en linje i motsetning til den sykliske tankegangen. Den grunnleggende drivkraften i historien, er kampen mellom Guds og djevelens rike. Pilegrimsmotivet.

AUGUSTIN MENNESKESYN Fortapelsens masse. Noen utvalgte oppnådde frelse av gud. Lykken fullendes i det hinsidige. Dualistisks menneskesyn (Platon). Ideal: Sølibat, bønn og studier. Så på naturen som Guds skaperverk.

AUGUSTIN ETIKK Utgangspunkt i dygdsetikken. Alle mennesker er gode i utgangspunktet. Forutsetter rett oppdragelse, veiledning.

DESCARTES GENRELT Frankrike 1596 – 1650. Rasjonalistisk filosof. Grunnlegger av moderne filosofi. Epistemologiske spørsmål. Utdannelse innen filosofi Opptatt av forholdet sjel/legeme

DESCARTES KUNNSKAPSSYN Metode for sikker og pålitelig kunnskap Grunnlegger av setn. ” cogito, ergo sum”= jeg tenker, altså er jeg Så for seg verden delt i to: tenkende og utstrakt vesen. Mulig å resonnere seg fram til mye, eks det er en Gud (fullkomment/ufullkomment).

DESCARTES MENNESKESYN. Den fysiske verden fungerte etter matematisk mekaniske lover. Skille mellom fornuft og tenkning. Sanseopplevelsen: Upålitelig. Tanken: Viten. Mennesket født med medfødte ideer. Klokskap fordelt jevnt blant mennesker men fornuft forskjellig brukt

DESCARTES ETIKK Lite å finne om hans etikk men det som finnes tyder på at han hadde en stoisk holdning.

DESCARTES I SKOLEN ?

KANT GENERELT Tyskland 1724 – 1804. Opplysningsfilosof. Den viktigste og mest markante filosofen i nyere tid. Prinsipp.

KANT KUNNSKAPSSYN Opplysningstiden – fornuftens tidsalder. Erfaringskunnskap. Fornuftstenkning. Erkjennelsesteori – tenkning. Posteriori erkjennelsen. Priori setninger.

KANT KUNNSKAPSSYN Fornuften har en begrensning: Anskuelsesformer. Erkjennelsesteori – filosofiens undersøkelse av mulighetene og grensene for den menneskelige erkjennelse. Analytisk Syntetisk. Anskuelsesformer. Vi kan ikke bruke vitenskaplige lover når vi beveger oss utenfor erfaringsverdenen. Tid. Rom. Årsak.

KANT RELIGION Religion er en del av menneskets naturlige søken utover det fornuften kan erkjenne. Skille mellom tro og viten. Moralen er allmennmenneskelig.

KANT ETIKK Pliktetikkens far. Moralfilosofi. Pliktetikk: Motivet/ sinnelaget det sentrale. Konsekvensetikk: Resultatet det sentrale. Moralfilosofi. Felles morallover.

KANT I SKOLEN Vitenskap og moral. Moralfilosofiske spørsmål knyttet til pliktetikken. Biografisk vinkling; tja?

MILL GENERELT England 1806 – 1873. ”Samfunnsviter”. En av de første som tok opp en rekke sentrale samfunnsspørsmål. Kjønn – likestilling. Demokratitanken. Etikk –konsekvensetikk. Økonomisk tenkning og teori.

MILL KUNNSKAPSSYN. Handlinger vurderes på lang sikt. Metodetenkning. Induktiv metode.

MILL MENNESKESYN. Demokratitanken. Minoritetene. Forholdstallsvalg. Samfunnsklassenes deltakelse.

MILLS ETIKK. MORALFILOSOFI – Utilitarisme = formålsetikk/ konsekvensetikk. Etikken anvendelig på det kollektive plan. Størst mulig lykke til flest mulig. Den gode gjerning.

MILL I SKOLEN. Kvinnesak. Likestilling. Stemmerett. Demokrati. Konsekvensetikk vs. Pliktetikk.

KANT /MILL. KANT NATURLOVEN ER GJELDENDE. HANDLING GJENNOM FORNUFT. PLIKTETIKK. MILL ERFARINGER.  HANDLING UT FRA MENGDEN AV LYKKE/SMERTE.  KONSEKVENSETIKK.