Forelesning 8: Middelalderen

Presentasjon om: "Forelesning 8: Middelalderen"— Utskrift av presentasjonen:

1 Forelesning 8: Middelalderen
Narve Strand

2 Var Middelalderen mørk egentlig?

3 Når begynte middelalderen?
Hvor fant den sted?

4 Kriterier Middelalder
Der enten under Romerriket, eller direkte påvirkning Etter Kristendommens inntog

5 Vitenskap og Filosofi Sto aldri sterkt i Romerriket:
(1) Mer fokus praktiske, imperiebygging (2) Filosofi allerede svekket hellenistisk tid (3) Teoretisk vitenskap heller ikke sterkt

6 Mer fokus bevaring, assimilering, videreføring Gresk visdom
→ ”Vitenskap v/ overlevering”

7 Kristendommen igjen: (1) Frelsesreligion (2) Mest opptatt hinsidige (3) Ikke nødvendigvis mot naturfilosofi og vitenskap → Men best-case-scenario: Teologiens tjenestepike

8 Middelalderen Ingen sterk politisk kultur Andre verdier, fokus
Annen agenda Likevel: Veldig viktig framveksten moderne vitenskap, filosofi, samfunn!

9 Augustin Katolsk biskop Filosofisk hovedbakgrunn: Nyplatonismen
Original tenker

10 Hovedfokus: Gud og sjelen
Hovedfokus: Gud og sjelen. Natur og samfunn bare verdi i forhold til disse

11 Gudsoppfatning Fra filosofene: Guds natur
Fra bibelen: Allmektig skaper, frelser, styrer historien En fundamentalistisk rasjonalist!

12 Kosmologi Verden skapt ut av intet v/ Guds allmakt og allviten alene
Kristus kun korsfestet en gang Mot Grekerne: Verden ikke evig Tiden/historien linjær

13 Sjelslæra Dualisme Oppmerksomhetsretning: fra yttre, inn i seg selv, mot Gud

14 Epistemologi (1) Mye usikkert yttre (2) Men indre visshet
(3) Kun sann viten, sikkerhet i Gud

15 → Mot skeptikerne: (2) → (1)-(3): Stor påvirkning pionérer vitenskapelig revolusjon (Bacon, Descartes)

16 Viljeslæra Før Augustin: Egentlig ikke rom for vilje
Sokrates/Platon: Intellektualisme Aristoteles: Ikke rom for å fritt velge det onde

17 Augustin: Kan ha rett innsikt og aktivt ville det motsatte!

18 → Viljen eget, aktivt prinsipp.
Forårsaker all handling, involvert alle bevissthetsakter

19 Konklusjon I: Viljesbegrepet mot fornuftens og bevissthetens selvtilstrekkelighet
Konklusjon II: Viljen ikke selvtilstrekkelig for sann moralsk handling heller

20 Augustins Tenkning Langs to akser: (1) Vertikale (2) Horisontale

21 Politikk og Samfunn Menneskets mål hinsides denne verden, så:
Instrumentelt syn politikk (praxis) → Enorm påvirkning moderne politisk tenkere (Hobbes, Machiavelli, Locke)

22 Originalitet Skapelse utav intet Kritikk av skeptisismen
Viljesbegrepet Mer realistisk syn bevissthetens fallgruver Instrumentalistisk syn natur og samfunn → Enorm påvirkning senere filosofi, vitenskap, politisk filosofi, syn på oss selv

23 Kritikk Aristotelisk Fysikk: Philoponus (500-tallet)
Mot verdens evighet: (i) Hvis verden evig, bevegelse evig = krysse uendelig mange punkter (ii) Ikke mulig (iii) Ikke mulig evig verden, bevegelse!

24 Mot Aristoteles’ ”Fallov”:
To legemer ulik vekt fra tårn!

25 Thomas Aquinas Italiensk munk Ikke så original
Primære relevanse for oss: Gudsbevisene

26 Gudsbevisene Anselms ontologiske gudsbevis:
(i) Idé om Gud som fullkomne (ii) Innbefatter virkelig eksistens (iii) Gud har virkelig eksistens Argumentet fra bevegelse: (I) Ting i bevegelse → beveger (II) Ikke uendelig årsaksrekke (III) Ergo: Førstebeveger = Gud

27 (2) Årsaksargumentet: (I) Bevirkende årsaker i verden (II) Ikke uendelig årsaksrekke (III) Ergo: Førsteårsak = Gud (3) Argumentet fra kontingens: (I) Ting i verden kontingent, avhengig (II) Ikke alt, for da ingenting (III) Ergo: Noe nødvendig = Gud

28 (4) Gradsargumentet: (I) Ting mer eller mindre X (II) Ikke uendelig mange grader (III) Ergo: Et Maksimum = Gud (5) Det Teleologiske Argumentet: (I) Selv sjelløse ting oppnår hensikt (II) Hensikt → intelligens (III) Ergo: Høyere Intelligens = Gud

29 Seinmiddelalderen Fra syntese til skepsis → moderne tid

30 Universaliestriden Hvilken status har allmene begreper egentlig?
(1) Ekstrem begrepsrealisme (ante res) (Platon og Augustin) (2) Moderat begrepsrealisme (in rebus) (Aristoteles og Aquinas) (3) Nominalisme (post res) (William av Ockham)

31 Nominalismen Brudd med tradisjonen tilbake til Platon og Aristoteles
→ Ikke nå Gud → Gud ikke basis viten natur/samfunn → Ingen garanti viten naturen engang!

32 Islam og Vitenskap Som Romerriket, ikke sterk politisk kultur
Som kristendommen, frelsesreligion → Som middelalder: Mer fokus bevaring, o.s.v.

33 Islams Bidrag Vesten Tekster og datamateriale
Videreføring gresk vitenskap i mer avansert form Forsøk forenkle astronomien

34 Konklusjon Middelalder
Mest bevaring og utbedring vitenskapen Nyvinninger innenfor tenkningen (skapelse, vilje, instrumentalistisk syn natur og samfunn, kritikk Aristoteles, o.s.v.)