Litt av hvert om samhandling og samhandlingsstatistikk

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Kompetanse i lys av samhandlingsreformen
Advertisements

Samhandlingsreformen Tove Karoline Knutsen 3. februar 2010.
utfordringer og dilemmaer i samarbeidet
Samhandlingsreformen; Intermediæravdelingens plass? Samarbeidsseminar Hallingdal - Alta Ål 14. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm.
Samhandlingsreformen
St.meld. nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Statssekretær Ellen Birgitte Pedersen August/september 2009.
Samhandlingsutfordringer sett fra helsemyndighetenes perspektiv
samhandlingsforum Brukererfaringer med samhandlingsreformen
Samhandlingsreformen Eldrerådskonferanse, Honne 19. september 2012 Gunvor Øfsti, SI.
Samhandlingsstrategi for Møre og Romsdal
Kommunens helsetjenester i samhandlingens tid.
Reduserer kommunale akutte døgnenheter (KAD) antall innleggelsen av eldre pasienter ved somatiske sykehus? Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og.
Samhandlingsreformen – status og utfordringer Grenlandstinget 20. januar 2012.
Samhandlingsreformen med særlig fokus på psykisk helse- og rusfeltet
NFF-møte Dagsorden • Samhandlingsreformen intensjoner • Områder i Samhandlingsreformen i 2012 • Virkemidler i 2012 • Avtaler med sykehuset – samarbeid.
GODE PASIENTFORLØP - REINNLEGGELSER
Samhandlingsreformen og brukermedvirkning
Helse- og omsorgspolitikk •Samhandlingsreformen. Samhandlingsreformen Rett behandling – på rett sted – til rett tid •Bedre samhandling mellom kommuner.
Samhandlingsreformen Kommunestyresalen 16.5 og og19.06 og Signe Louise Berthelsen Rigmor Måntrøen Mette Braathen.
SAMHANDLINGSREFORMEN ORIENTERING BYSTYREKOMITÉ HELSE, SOSIAL, OMSORG
Kommuneoverlege Madli Indseth
NAMDALSKONFERANSEN OKTOBER 2011 HVORDAN VELGER KOMMUNENE I MIDTRE NAMDAL Å MØTE UTFORDRINGENE I SAMHANDLINGSREFORMEN Eva Fiskum prosjektleder samhandlingsreformen.
Samhandlingsreformen og nye helselover Sentermøte 15. desember 2011 Wenche Jensen.
Hvordan kan vi vite at denne store helsereformen virker i henhold til mål og intensjoner, for pasientene og kommunen som tjenesteyter? Nasjonal helsekonferanse.
Morgendagens kompetanse
Erfaringer med etablering av kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud
Fylkesmannen i Nordland
SAMHANDLINGSREFORMEN
Østre Toten Høstkonferansen 19. – 20. september 2012 Ordfører Hans Seierstad, Østre Toten kommune - livskvalitet ved Mjøsa.
Du møter dem overalt… Nei, vi snakker ikke om billige reklameoverskrifter,men Moralske problemer Møteplass somatisk helse NETF 17 februar2010.
Er vi rusfaglig klar for samhandlingsreformen?
1 Samhandlingsreformen: Hvor er fysioterapeutenes plass? Høstseminar avd Buskerud FORBUNDSLEDER EILIN EKELAND.
1 Samhandlingsreformen: Hvor er fysioterapeutenes plass? Dagseminar tillitsvalgte i Aust-Agder FORBUNDSLEDER EILIN EKELAND.
PROSJEKT REHABILITERING. Bakgrunn Samhandlingsreformen/Overføring oppgaver til kommunene Avtalene/samarbeidsfora Klargjøring av ansvar mellom kommuner.
Økonomiske virkemidler i Samhandlingsreformen Kommunal medfinansiering (DRG) Utskrivingsklare pasienter Ø-hjelp Prosjektmidler.
Samhandlingskonferanse Geiranger 5.mai 2011 John Harry Kvalshaug Styreleder Helse Møre og Romsdal HF.
Fylkesmannen i Møre og Romsdal Visjoner for samhandling Geiranger Christian Bjelke.
Repparfjord. Nei til dumping i sjø !! Natur og Ungdom.
St.meld. nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Lagt fram 19. juni 2009.
Elektronisk utveksling av helseopplysninger Storskala utbredelse Prosjekt FUNNKe region nord Gerd Ersdal, prosjektleder Møte.
Samhandlingsreformen – erfaringer Christine Furuholmen 13. september
Akutte døgnopphold Kl – 1330 Gruppediskusjoner
Status pr august / 2.tertial Helse Midt-Norge Regionalt brukerutvalg 29. september 2014.
Innledning – om samhandlingsreformen og endringer i helselovgivningen
Samhandlingsreformen -betydning for ergoterapi?
Samhandlingsreformen – Hva skjer?
Resultat av konsernrevisjon Sykehuset Østfold
Utskrivningsklare pasienter fra SØ til Sarpsborg kommune
Organisering av arbeidet med Samhandlingsreformen Daniel Haga Direktør for samhandling HMN Hvilke forventninger og planer har helseforetakene?
Samhandlingsreformen Ønsker fra Holmestrand Kommune SERVICE – STOLTHET - TRIVSEL.
Status for Samhandlingsreformen –
Samhandlingsreformen i kommunene- Erfaringer fra Ski kommune
Margareth Brødholt HVORDAN BLIR ELDRE MED PSYKISK LIDELSE, RUSMIDDELAVHENGIGHET OG OFTE DEMENS IVARETATT PÅ SYKEHJEM? - Resultater.
Superbrukerforum 23.april 2013 Seksjon Samhandling Anne Fiskaa Spes.rådgiver, stab samhandling.
Samhandlingsreformen: Nye utfordringer, nytt lovverk, økonomiske virkemidler m.v. Konsekvenser for kommunene Forelesning – Fagskole i kommunehelsetjenester.
1 Samhandlingsreformen Seminar pasientflyt.
Innspill til strategi og satsingsområder Vestre Viken og kommunehelsesamarbeidet Overordnet samarbeidsutvalg 7. Desember 2015 Klinikkdirektør Kirsten Hørthe,
| Workshop om samhandlingsstatistikk - SSB og Helsedirektoratet | 1 Samhandlingsreform og to nye lover: Behov for ny kunnskap.
| Fredagsforum | 1 Samhandlings- statistikk Helsedirektoratet Beate M. Huseby.
1 1 Kartlegging av data om lokalmedisinske sentre Bakgrunn, utfordringer og anbefalinger.
Samhandlingsreformen Stiklestad, 15. juni 2010 Daniel Haga Direktør for samhandling HMN - Hvilke utfordringer er det reformen skal løse?
SiS – Førde Samhandlingsreformen fra ord til handling Politisk rådgjevar Tord Dale.
Lørenskog kommune PUBLISERT: OMRÅDE: TEMA: SAMHANDLINGSREFORMEN LOSBYSEMINARET 2011RÅDMANN TRON BAMRUD.
KOSTRA arbeidsgruppemøte Samhandlingsreformen
Stormøte 19. oktober 2017 HELSE OG FAMILIE
Vi får Vestfold til å gro
Samhandlingsstatistikk Del I: Komparativ statistikk
Kommunale døgnplasser – øyeblikkelig hjelp
Kommunal Akutt Døgnenhet
Status PLO-meldinger Psykisk helsevern
Utskrift av presentasjonen:

Litt av hvert om samhandling og samhandlingsstatistikk Møte Ofoten Regionråd, 25. april 2014 Magne Nicolaisen, avdelingsleder Samhandlingsavdelingen

Hva vet vi? Avvik og avvikshåndtering Ø-hjelpssenger Kommunal medfinansiering (KMF) Utskrivningsklare pasienter Indikatorer på fire sentrale områder. Ikke tolket / analysert – gir ikke SVAR, men kan være nyttig for å stille de rette spørsmål. Nyttig for å planlegge framtidige tilbud / organisering av tilbud. Kanskje antyde hvordan det går?

Økonomiske virkemidler Samhandlingsreformen For de to førstnevnte virkemidlene ble penger «tatt» fra RHF’s budsjett og tilbakeført kommunene i den ordinære rammeoverføringen, basert på historiske tall / forbruk. Etablering av ø-hjelpstilbudet er basert på en gradvis innføring hvor kommunene søker om midler. Mange av «våre kommuner» ligger på været…….også i Ofoten?

Avvik og avvikshåndtering 2012 var første år avtalene og betalingsordningene ble gjort gjeldene, og samhandlings-avdelingen mottok et stort antall avviksmeldinger. Antallet avviksmeldinger er nå synkende og avvikene lukkes raskere enn tidligere. Denne positive utviklingen skyldes sannsynligvis at avtaler og rutiner er blitt bedre kjent og implementert i både sykehus og kommuner, dessuten at man «lærer» av de avvik som blir meldt slik at disse ikke gjentar seg.   I 2012 var hoveddelen av meldte avvik knyttet til uenighet om betaling/faktureringsgrunnlag, mens årsaken til avvik nå i stor grad er knyttet til mangelfull kommunikasjon / samhandling, manglende dokumentasjon samt uklare prosedyrer. Fremdeles melder kommunene langt flere hendelser enn sykehuset. Ut fra merket alvorlighetsgrad kan det se ut til at UNN har en tendens til først å melde fra når det fremkommer mer alvorlige hendelser, d.v.s. avvik som er rapportert kan ha «langsiktig konsekvens for pasienten». Samhandlingsavdelingen vil i tiden framover prioritere gjennomganger av innmeldte avvik, hvor målet er å lære av disse og forbedre rutiner / prosedyrer slik at lignende avvik ikke skjer igjen. Statistikk for innmeldte samhandlingsavvik er derfor en viktig indikator på hvordan implementering av samhandlingsreformen går – men da må dette benyttes.

Ø-hjelps plasser / KAD I henhold til helse- og omsorgstjenesteloven § 3-5 får kommunene plikt til å tilby øyeblikkelighjelp døgntilbud fra 2016. Tilbudet skal fases inn i alle landets kommuner i løpet av fireårsperioden fra 2012-2015. Det er etablert en tilskuddsordning som skal finansiere oppbygging av tilbudet. De kommunene som har mottatt tilskudd er bedt om å rapportere om status for døgnplassene per 1. september 2013. Rapporteringen har skjedd via eget rapporteringsskjema til Helsedirektoratet. Pr 2013 har 206 av 428 kommuner mottatt tilskudd for å etablere døgntilbud for øyeblikkelig hjelp i kommunen. 111 kommuner har fått tilskudd fra 2012 og har fått utbetalt tilskudd i to år, mens 95 kommuner fikk tilskudd fra 2013. Av UNN-områdets 30 kommuner, har 17 kommuner søkt og fått tilskudd til etablering av slike ø-hjelpsplasser (også benevnt som KAD – kommunal akutt døgnenhet) Vet mye nasjonalt om ø-hjelpstilbud, hvor pasienter henvises fra, hvem som henviser, innleggelsestidspunkt og varighet, aldersfordeling, diagnosegrupper m.m. I vedlegget finnes også en oversikt over ø-hjelpsandelen av antall innleggelser fra kommunene i UNN-området, samt gjennomsnittlig liggetid og antall liggedøgn. Det er vanskelig å trekke noen entydig konklusjon av disse tallene, men tabellen på side 10 viser at det er relativt store variasjoner i prosentandelen ø-hjelpsinnleggelser. Bl.a. ser vi at vertskommunene ligger høyt, mens Nord-Troms kommunene ligger langt lavere. Om dette skyldes sykestuene, avstand/nærhet eller andre faktorer – er vanskelig å si.

Kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten ble innført 1. 1 Kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten ble innført 1.1.2012. Ordningen innebærer at kommunen skal dekke deler av kostnadene når kommunens innbyggere behandles i somatiske sykehus. Pr i dag er det vedtatt at KMF skal være 20% av gjeldene DRG, med unntak av kirurgi, fødsler, nyfødte barn og behandling med nærmere bestemte kostbare legemidler. Helsedirektoratet har ansvar for utvikling og drift av denne finansieringsordningen. I vedlegg 3 er tallgrunnlag for kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten pr. desember 2013. Tallene fra januar til august 2013 er basert på endelige rapporterte data, mens tallene for september-desember er foreløpige. Det er viktig å merke seg de relativt store variasjonene som er mellom kommunene i UNN-området når det gjelder kostnader pr. innbygger. Nordreisa kommune har lavest forbruk med kr. 776,- pr. innbygger, deretter følger Tromsø og Sørreisa – begge med kr. 814,- i snitt pr. innbygger. I andre enden av skalaen finner vi Berg med kr. 1 588,-, Tjeldsund kr 1 525,- og Lødingen med kr. 1 426,-. Tabellen viser også hvordan den enkelte kommune kommer ut finansielt. Noen kommuner forbruker mindre enn forutsatt, men noen kommuner har et langt høyere forbruk enn hva de er tilført i økte rammer. Den nye regjerningen mener dagens ordning med KMF ikke har den ønskede effekten på sykehusforbruk, og Statsråd Bent Høye har nylig meddelt at ordningen med KMF i sin nåværende form blir avviklet. Det er ikke vedtatt hva som kommer som erstatning for denne.

Utskrivningsklare pasienter Vi ser at det var en markert nedgang i antallet utskrivningsklare pasienter fra 2011 til 2012, da Samhandlingsreformen og betalingsordningene ble innført. Betalingsordningene gjelder som kjent ikke for rus- og psykisk helse, og der var utviklingen motsatt fra 2011 til 2012.   Fra 2012 til 2013 har det vært en reduksjon av antall utskrivningsklare pasienter innenfor rus- og psykisk helse, mens tallene for somatikk faktisk har økt litt fra 2012 til 2013.

Samhandlingsreformen og virkemidlene er ny, og det er viktig for alle parter å følge med hvordan virkemidlene slår ut. Pr. i dag er samhandlingsstatistikk og styringsdata spredt på ulike steder, og en del data mangler eller er vanskelig tilgjengelig. Noe av disse data er det kun spesialisthelsetjenesten som har tilgang til, mens noe ligger åpent hvor alle har tilgang.

Viktige møteplasser for Samhandlingsavdelingen

Takk for oppmerksomheten, kontakt oss gjerne.