Hverdagsrehabilitering Del 3 Brukermedvirkning Samarbeidsprosjekt mellom: Froland, Arendal, Risør, Grimstad, Åmli, Tvedestrand og Vegårshei

BRUKERMEDVIRKNING Definisjon: ”Brukermedvirkning er når brukere eller brukerrepresentanter går i dialog med tjenesteytere og på lik fot med dem tilbyr kompetanse og spesialkunnskap, basert på egne/og eller andres erfaringer, for å løse ulike oppgaver.” (FFO) FFO er Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon www.ffo.no

BRUKERMEDVIRKNING Brukermedvirkning er hjemlet i bla: Pasientrettighetsloven Lov om helsepersonell Rehabiliteringsforskriften Lov om psykisk helse Disse rettighetene er like mye moralske rettigheter som juridiske. Lovdata.no Odin.no

BRUKERMEDVIRKNING PÅ POLITISK/SYSTEMNIVÅ I St.meld.nr.40, side 263 står det: ”Brukermedvirkning på systemnivå har ofte to formål. Brukerne har ut fra demokratiske prinsipper, krav på god informasjon og på å bli hørt i saker som angår dem. ”Brukermedvirkning skal gi kommunene, fylkeskommunene og stat muligheter til å kvalitetssikre sin virksomhet ved å få tilført kunnskap om hvordan brukerne opplever dagens situasjon eller tilbud.” St.meld 40 heter ”Nedbygging av funksjonshemmedes barrierer” Brukermedvirkning brukes også av funksjonshemmedes organisasjoner som et uttykk for deres ønsker om medbestemmelsesrett og innflytelse. Organisasjonene brukes ofte i utvalg og ledergrupper Eks. FFO, Mental Helse, Blindeforbundet, NHF (alle disse har egne nettsider)

BRUKERMEDVIRKNING PÅ TJENESTENIVÅ Her foregår brukermedvirkning i relasjon mellom brukerrepresentanter og helse- og sosialarbeidere som samarbeider om utvikling av tjenestene -Ved endring av tjenester, utvikling av kurs, viktig med innspill fra brukerne, via brukerråd, fellesråd for funksjonshemmede. Det er lovpålagt å ha dette i kommunen. Ved revidering av ulike kommunale planer, helse og omsorgsplan, rusplan. Slike planer sendes også ut på høring til de ulike organisasjonene Blir brukerne hørt, eller er de der for syns skyld? Hva tenker dere?

BRUKERMEDVIRKNING PÅ INDIVIDNIVÅ I relasjon mellom den enkelte bruker og helse-og sosialarbeider Helsestasjon Fastlege Sosialtjeneste Hjemmetjeneste       Kan også skje via/ med en likemann. Likemann = en som hjelper en annen frivillig og uten lønn og som oftest er/har vært i liknende situasjon selv. ”En som, vet hvor skoen trykker” Pårørende kan også medvirke på vegne av bruker Det innebærer å være aktivt med i utforming og gjennomføring av egen prosess Brukeren er ekspert på seg selv Pårørende også veldig viktige samarbeidspartnere Fagpersonale bidrar med faglig vurdering

HVA FREMMER BRUKERMEDVIRKNING? Holdningen vi møter brukere og pårørende med er avgjørende for deres opplevelse av medvirkning Det handler om å gå i dialog, være på ”like fot” Ikke lenger betrakte den hjelpetrengende som en mottaker av tjenester, men som en aktiv deltager Dialog handler om å anerkjenne hverandres kompetanse Sentralt er å formidle respekt, interesse for den andre og vilje til å forstå Mer konkret; se neste slide

HVA FREMMER BRUKERMEDVIRKNING? Være bevisst på egen maktposisjon Ha en profesjonell holdning  bruker er hovedperson Skape en god relasjon  trygghet og likeverdighet Først FÅ informasjon og lytte til den andre, deretter GI informasjon Beslutninger tas i fellesskap; der brukers kompetanse og fagpersonens kompetanse er likeverdige bidrag Vær bevisst på hvor og hvordan møter holdes; -hjemme hos bruker -kontor/andre lokaler -god informasjon før møtet så bruker, og evt andre, kan være godt forberedt

BRUKERINNFLYTELSE ”Hver enkelt bruker kan kreve innflytelse på alle beslutninger og beslutningsprosesser som angår han/ henne, både som enkelt individ og som gruppe.” (Torbjørn Hodne)  

MESTRING ”Mestring dreier seg i stor grad om opplevelse av å ha krefter til å møte utfordringer og følelse av å ha kontroll over eget liv. Aktiv og god mestring hjelper deg til å tilpasse deg den nye virkeligheten, og setter deg i stand til å se forskjellen på det du må leve med, og det du selv kan være med på å endre» (Vifladt og Hopen) Kontroll over eget liv Krefter til å møte utfordringer Alder og funksjonsnivå kan påvirke ønskene om hva du vil mestre Ta i bruk hjelpemidler som tilrettelegger for mestring; eks høreapparat, varslingssystemer, rullator

MESTRING Hva legger vi i ordet mestring? Det å oppleve seg som dugelig Styrke sterke sider Gjenvinne styring over eget liv Oppnå best mulig funksjonsnivå Vedlikehold av funksjoner Oppleve livskvalitet Bevisstgjøring av mestring Husk å gi positive tilbakemeldinger på små fremskritt! Å tro at man kan klare en oppgave gir større faktisk mestring Alle mennesker har ressurser i seg til å beherske eller overvinne vanskeligheter

PAUSE!

Diskusjon Hva er utfordrende med brukermedvirkning? Hva må til for å lykkes med brukermedvirkning? Sum med sidemann et par minutter; plenumsdiskusjon 15 min. Evt del i grupper og jobb med dette litt lenger Spør vi bruker om fks Hva de vil ha på seg Om de vil ut Når de vil stå opp Når de vil legge seg

Case 2 Olga Pettersen, 79 år, bor med ektefelle i enebolig. To sønner bor i samme by. Har jobbet som lærer i historie. Vært glad i å strikke , spille piano i menigheten og lage mat. Hun har hofteartrose, nedsatt bevegelse i en skulder etter brudd i fjor. Har siste året sluttet å bake, og lager middag bare en sjelden gang. Har ikke strikket eller spilt piano etter armbruddet. Hun sitter nå mye og ser tv og hører på lydbok. Søker om hjelp til dusj. (Her er det mye informasjon. Gir kursdeltagerne trening i å finne ut hva som er relevant og irrelevant informasjon) Hva kan du tenke deg hennes mål kan være? Hvordan kan du som hjelper bidra? ”Fasit”: Finne ut hvorfor hun ønsker hjelp til dusj. Er det pga vond skulder? Er hun redd for å falle i dusjen? Er det tungt å stå? Kan en dusjkrakk og en børste med klut være nok hjelp? I så fall bestille dette. Evt være til stede og veilede muntlig et par ganger Hvorfor lager hun ikke middag? Er det tungt å stå? Er hun redd for å falle? Er det vanskelig pga vond skulder? Er det bare lettere å vente på at mannen gjør det? Hva syns mannen om dette? Bidrar han til at hun evt kan lage mat igjen? Trene styrke, balanse. Trygge henne på å stå ved komfyren. Evt arbeidsstol? Finne metoder på å bruke armen uten at den er vond. Hvis utstyret til å lage mat står kronglete plassert; kan noe ommøbleres? Spille piano i menigheten krever at hun kommer seg dit. Gjør hun det nå? Kommer hun ut av huset? Kan evt en rullator hjelpe? Trappetrening? Kan hun spille piano slik armen er nå? Ønsker hun å klare å være med i menigheten hvis hun evt ikke kan spille der?

Case 3 Maren, 88. Bor alene i stor enebolig. Artrose i bena, leddgikt. Lårhalsbrudd for 1 år siden med delvis mislykket operasjon. Liker å jobbe i hagen. Lite sosialt nettverk. Familien mener hun sliter seg ut på å gjøre alt selv. De bor i andre byer. Mål: Ønsker å fortsette å bo hjemme og klare seg uten hjelp. Hvis dette er målet; er kartleggingen gjort bra nok? Nødvendig med helt konkrete mål! Fks Lage middag uten å bli så sliten. Handle selv, på en mer energiøkonomisk måte. Kunne være mer i hagen Mulige tiltak: - Finne aktuelle hjelpemidler; som arbeidsstol, kjøkkenredskaper tilpasset en med leddgikt og nedsatt kraft i armer og hender. Vurdere om ting i skapene står hensiktsmessig ifht hvor ofte det brukes, evt ommøblere? Trygge henne på bruk av nye ting. Vil en rullator hjelpe ifht handling – har med seg sted å hvile, får med varene uten å slite ut armene. Er hjemkjøring av varer et alternativ? Mange butikker har etter hvert denne tjenesten. Evt få hjelp av hj.spl til dette? Motivere til å ta i mot noe hjelp så hun heller kan bruke krefter på å være i hagen? Hva gir livskvalitet og livsglede?

Praktisk trening Opp fra gulv Hjelpe en opp fra gulvet Hvordan gjør du det selv? Hvis du skal hjelpe en som har falt – hvilken måte velger du? Prøv med veiledning til fks denne teknikken: Kom over på siden, videre opp på alle 4. Støtt armene på stol. Sett opp det ene benet og bruk ben og armer til å skyve deg opp i stående. Se hvor mye personen klarer selv, bidra evt med støtte fks rundt bekken. Du skal ikke løfte, men veilede/styre i bevegelsen!