copyright Sigmund Lieberg Kunnskapsløftet. Tenkningen bak, utfordringer og muligheter for voksenopplæringa? Sigmund Lieberg copyright Sigmund Lieberg

copyright Sigmund Lieberg Reform -94 og K-06 ”Utfordringene for norsk kunnskapspolitikk er at landet ikke får nok kompetanse ut av befolkningens talent. De resultater som nås, er ikke på høyde med de ferdigheter som kan utvikles”. Gud. Her. (Nou1988:28 Med viten og vilje. copyright Sigmund Lieberg

copyright Sigmund Lieberg Kunnskapsløftet En felles dagsorden for hele grunnutdanningen – også VO ? Felles læreplantenkning Brudd med sentrale deler av fortidens utdanningstenkning Brudd med forståelse og bruk av virkemidler K-LØFT KLØFT copyright Sigmund Lieberg

Hva er driverne bak KLØFT? YTRE DRIVERE INDRE DRIVERE : KUNNSKAP OM SKOLENS RESULTATER KUNNSKAP OM SKOLENS VIRKEMDILER KUNNSKAP OM SKOLENS UTVIKLING copyright Sigmund Lieberg

økonomi teknologi politikk samfunn YTRE DRIVERE: GLOBALISERING, IKT, DEMOGRAFI,VERDISKIFTER økonomi teknologi politikk samfunn copyright Sigmund Lieberg

Individers Fag- og læring alders- kohorters læring Synet på læring, INDRE DRIVERE: Kunnskap om opplæringas resultater Individers læring Fag- og alders- kohorters læring Synet på læring, trening og utvikling Læringsut- byttets fordeling: Sosialt, kjønna, kulturelt copyright Sigmund Lieberg

copyright Sigmund Lieberg

copyright Sigmund Lieberg

Kultur for læring /St.meld.30 :2003-2004 Veiskillet beskrives av departementet med begrepene Frihet Tillit Ansvar Og bygger på prinsippene om Klare, definerte nasjonale mål Stor handlingsfrihet og et godt støtte og veiledningssystem Det nasjonale kvalitetssystemet kan beskrives som en viktig del av et større veiskille i utdanningssystemet copyright Sigmund Lieberg

Styring og endring- to sider ved læreplanforståelsen læreplan som en formell regulerende tekst- modell læreplan som en substansiell autoritativ innholdstekst- modell 2 læreplan som en politisk normative tekst- modell 3 Modell 1 fokuserer på form/struktur Modell 2 fokuserer på lærerprofesjonen og profesjonens kunnskap Modell 3 fokuserer på alle aktører som deltar i implementeringsprosessen copyright Sigmund Lieberg

læreplanforståelse og skolens kvalitet Modell 4 fokuserer på undervisnings-/læringsresultater (output) Læreplan som en resultatstandard for nasjonal evaluering copyright Sigmund Lieberg

Læreplan I Norge:fra input og prosessorientering til output Input, prosesser og output: praktiske kategorier når en ser på skolens arbeid med læreplaner.. Fra Input, prosess eller Throughput til Output-fokus copyright Sigmund Lieberg

copyright Sigmund Lieberg De viktige utfordringer OUTPUT følger ikke automatisk av INPUT x THRU`PUT Gjennomsnittlige virkemidler virker ulikt på elevene Norske elevers læring er bare gjennomsnittlig copyright Sigmund Lieberg

Hvordan har vi innrettet innhold og arbeidsmåter for læring? Likt/like (Innhold x arbeidsmåter= input x thru-put) har i stor grad vært samfunnets formel for skolens læring Lærere låner/leier profesjonalitet gjennom sterk læremiddelav-hengighet (+/-) copyright Sigmund Lieberg

Hvordan har vi innrettet innhold og arbeidsmåter for læring? Innhold og arbeidsmåter har hatt verdi i seg selv Aktivitet ensbetydende med læring Troen på læring som resultat av den gode vilje og situasjon, ikke øving, trening og måling Fokus på output har vært fraværende i betydelig grad copyright Sigmund Lieberg

Hva skjer med innholdet i praksis? Likt utvalg av innhold Lik sekvens for alle Innholdet knyttet alderskohorten Innhold som nasjonsbygging copyright Sigmund Lieberg

Hva skjer med innholdet i praksis? Innholdet forankres i stor grad gjennom lærebøker Lærebøkene er læreres viktigste grunnlag for forberedelse av undervisningen Lærebøkene danner grunnlag for et innhold, en sekvens og arbeidsmåter som tar utgangspunkt i et fiktivt gjennomsnitt for læring Lærebøker lite egnet grunnlag for tilpasset opplæring copyright Sigmund Lieberg

De viktige skillene mellom R-94/L-97 og Kunnskapsløftet Fra: læreplaner som handler om aktiviteter - hva skal elevene gjøre Stor og nasjonal innholdsmengde Til: Planer som ønsker tydelige og konkrete mål som sier hva elevene skal kunne Mindre vekt på innhold og aktivitet, mer vekt på den faktiske læringa copyright Sigmund Lieberg

Aktuell norsk forskning Det er konstruert en sammenheng mellom tilpasset opplæring som særlig går sammen med individrelatert uformell vurdering (Dale og Wærness) Bruk av allmenn ros og fravær av eksplisitte og klare faglige standarder som et klart trekk i arbeidet i klasserommet (Klette) Fint og flott uavhengig av elevenes innsats eller kvaliteten på produktet (Klette) Lærerens individorientering bidrar til uklarhet og delvis fravær avfaglige standarder og krav Elevatferd kan i stor grad forklares ut fra den enkelte skoles læringsmiljø (Nordahl) copyright Sigmund Lieberg

Aktuell norsk forskning Norske elever rapporterer at de blir stilt minst krav til av sine lærere sammenlignet med andre nordiske land (PISA-forskere) Norge har meget lavt gjennomsnitt for interessebasert motivasjon i matematikk (PISA-forskere) Elevene har forestillinger om at de kan klare å løse vanskelige problemer som ikke står i forhold til deres ytelse (PISA-forskere copyright Sigmund Lieberg

copyright Sigmund Lieberg Aktuell forskning 1. Det er et økende krav til kompetanse i å behandle komplekse og multiple tekster på ungdomstrinnet og videregående opplæring. I kunnskapssamfunnet er høy leseferdighet viktig, både for den enkelte og for samfunnet. 2. Fagspesifikk læring forutsetter generelle ferdigheter i tekstforståelse. 3. Det er stor spredning mellom elever fra ulike demografiske grupper mht å mestre språklige ressurser. copyright Sigmund Lieberg

copyright Sigmund Lieberg Aktuell forskning 4. Det ser ut til å være betydelig stabilitet i leseferdigheter gjennom barne- og ungdomsårene. Ferdighetene ved utløpet av grunnskolen ser ut til å predikeres av språklige ferdigheter allerede i barnehagen. Det blir derfor viktig å se på hvabarnehagen kan gjøre for å gi alle barn en god start språklig, også de barna som fårbegrensede språklige erfaringer hjemme. 5. En rekke studier de siste to tiårene har vist at barn i førskolealder har større forutsetninger for å lære enn tidligere antatt (e.g. Bowman et al., 2002). copyright Sigmund Lieberg

copyright Sigmund Lieberg I Norge har 18 % av 15-åringene så store problemer med å lese at de ikke kan bruke lesingsom et redskap for å tilegne seg kunnskap (Hvistendahl & Roe, 2004). Disse elevene befinner seg på Nivå 1 eller under i PISA-undersøkelsens 5-delte rangering av ulike lesenivåer. Så mange som 35 % av de minoritetsspråklige elevene befinner seg på dette nivået. copyright Sigmund Lieberg

De viktige utfordringer Elevers kjennetegn på manglende mestring av skolens læring, etableres i grunnskolen og ser heller ut til å forsterkes enn svekkes. Når elever begynner på vgo, går rullgardina ned for manges del. copyright Sigmund Lieberg

copyright Sigmund Lieberg Evalueringen av L-97 Lærere nøler med å stille eksplisitte faglige krav Aktiviteter blir mål i seg selv, er tilfeldige Oppsummeringer mangler Korrigerende tilbakemeldinger er sjeldne copyright Sigmund Lieberg

Læreboka som arbeidsmåter Her bekrefter nye resultater at lærebøkene benyttes svært ofte/ofte av nesten 85 % av lærerne i henholdsvis grunnskolen og i den allmennfaglige videregående skole, mens det samme er tilfelle for drøyt 75 % av lærerne i de yrkesfaglige videregående skolene Skaper den sterke lærebokbruken i norsk skole vinnere eller tapere? I så fall hvem er de? copyright Sigmund Lieberg

copyright Sigmund Lieberg Lærebøkene er grunnlaget for undervisningen. Lærebøkene legitimerer undervisningen og ivaretar ’den røde tråd’ Læreboken har en funksjon som basis for planlegging og undervisning. Når lærere vurderer lærebokens funksjon, fremgår det at de fleste lærerne ukentlig eller oftere lar elevene arbeide med lesestoffet i boken, arbeide med skriftlige oppgaver fra boken og få leksestoff fra boken. copyright Sigmund Lieberg

Lykke, norsk læringskultur og resultatspredning Data fra PISA 2000 dokumenterer at norske elever fremsto med lave verdier når det gjelder innsats og utholdenhet, samtidig som dette samsvarer relativt høyt med prestasjoner. Norge fikk også lave verdier for konstruktet ”lærer som stiller krav”. ”Vi konstaterer at mye tyder på at norsk skole preges av nokså slappe krav til innsats sett i forhold til andre land” (s.260) PISA 2000 viste at Norge var blant de landene som hadde størst spredning for elevenes lesenivå. copyright Sigmund Lieberg

OECD. Equity in Education. Thematic review 2005 ”We believe that one of the reasonsfor underachievement at age 15may be the predominance of a culture of which children are underchallenged. We have been impressed by the quality of care provided for children,the emphasis on scial development and the priority given to out-door play but worry that expectations about intellectual development are to low”. copyright Sigmund Lieberg

copyright Sigmund Lieberg Norske elevers læring høy gjennomsnittlig lav copyright Sigmund Lieberg

De viktige utfordringer OUTPUT følger ikke automatisk av INPUT x THRU`PUT Gjennomsnittlige virkemidler virker ulikt på elevene Norske elevers læring er bare gjennomsnittlig Skolen har en betydelig utfordringer ved at mange elever både har lav læring og er underytere Antall elever med lav læring og antall underytere ser ut til å øke heller enn å gå ned i norsk skole copyright Sigmund Lieberg

Målambisjonen for utdanning og sosial utjevning i K-LØFT ? Å gjøre noe med læringa for de elever som har et særlig demokratisk underskudd på læring? Å gjøre mer for alle elevers læring? Generelle virkemidler Å finne og bruke spesifikke virkemidler? Å endre forhold ved skolen som systema-tisk favoriserer elever fra enkelte sosiale grupper eller har bestemte kjennetegn? Å endre forhold som særlig disfavoriserer elever fra enkelte sosiale grupper copyright Sigmund Lieberg

Målambisjonen for utdanning og sosial utjevning i K-LØFT ? Å skape forhold som særlig begunstiger elever med bestemte kjennetegn Å skape forhold som gjør mer for alle elevers læring copyright Sigmund Lieberg

Nasjonal preskripsjon Å nå høy læring og sosial likhet Høy læring Sosial likhet Nasjonal preskripsjon Frontskoler a b c Personalisert Læring copyright Sigmund Lieberg

copyright Sigmund Lieberg Utfordringene Individut-fordringen Demokratiut-fordringen Rekrutterings-utfordringen Fagligheten Læringsutbytte Selvforståelse Handlingsbe-redskap Marginalisering og sosiale skiller copyright Sigmund Lieberg

copyright Sigmund Lieberg Læringsarenaer med særlig store utfordringer på området utdanning og likhet, innhold og arbeidsmåter Introduksjonsprogrammet Voksenopplæringa: for eksempel årets grunnskoleeksamen i norsk for voksne: 35% leverte besvarelser av de som var trukket ut til eksamen eller oppmeldt som privatister copyright Sigmund Lieberg

copyright Sigmund Lieberg Utfordringer for VO Mottakere av ”restbeholdningen”med dårlig eller utilstrekkelig læring fra Norge, jfr. frafallet i vgo Nye grupper uten læringshistorie fra Norge Et marginalisert system som skal dekke marginaliserte elevers behov? Et system som bidrar til å bryte den sosiale og kulturelle reproduksjon eller vedlikeholde den? copyright Sigmund Lieberg

Hva forklarer læringa? Hvor bør fokus være? Elevens bagasje? Hva betyr skolen? Tiden ? Innhold? Skolens læringsressurser? Arbeidsmåter Bibliotek? Lærerfaktoren? PPT Skolens ledelse copyright Sigmund Lieberg

Innhold og arbeidsmåter Hvilken kunnskap har størst verdi? Hva er gyldig pedagogikk? Hva er gyldig evaluering? Svarene på disse spørsmål i stor grad gitt gjennom læreplaner og lærebøker. Har vi svar på disse spørsmål som har betydning på hvordan vi besvarer dagens utfordring? copyright Sigmund Lieberg

Grunnleggende ferdigheter er Å kunne uttrykke seg muntlig Å kunne lese Å kunne uttrykke seg skriftlig Å kunne regne Å kunne bruke digitale verktøy (engelsk) Grunnleggende ferdigheter er ferdigheter som er avgjørende for utvikling og for utvikling av faglig kunnskap og viten, og for å kunne kommunisere og samhandle med andre i et bredt spekter av sammenhenger. copyright Sigmund Lieberg

copyright Sigmund Lieberg Hva er gyldig innhold? I perspektivet livslang læring kan ikke grunnopplæringen forventes å dekke alle temaer og fagområder som kan synes aktuelle copyright Sigmund Lieberg

copyright Sigmund Lieberg Om kompetansemål Kompetansemålene i læreplanene for fag angir hva elevene skal kunne etter endt opplæring på ulike trinn. Elevene vil i ulik grad nå eller kunne nå, de fastsatte kompetansemålene. Skolen skal gi tilpasset opplæring slik at hver enkelt elev stimuleres til høyest mulig grad av måloppnåelse, jfr. Opplæringslovens § 1-2. Dersom en elev ikke har utbytte av eller er i stand til å arbeide med mål i en eller flere læreplaner for fag, gjelder de ordinære unntaksreglene i opplæringsloven. copyright Sigmund Lieberg

copyright Sigmund Lieberg Hva er en ’kompetanse’? En kompetanse er evnen til å mestre en kompleks utfordring eller utføre en kompleks aktivitet eller oppgave. Denne funksjonelle definisjonen knytter kompetanser til å mestre utfordringer på konkrete områder innen yrke, sosiale roller, eller personlige prosjekter i vid eller avgrenset forstand. Oppmerksomheten rettes mot resultater, i handling eller adferd. Dette leder fram til at: Kompetanser manifesterer seg (er observerbare) i handlinger som individer gjør i konkrete kontekster og situasjoner. copyright Sigmund Lieberg

copyright Sigmund Lieberg DeSeCo Tre overordnede nøkkelkompetanser Bygger på vurderinger av ekspertgrupper: Å handle autonomt og reflektert Å kunne bruke verktøy interaktivt Å delta og fungere i sosialt heterogene grupper copyright Sigmund Lieberg

copyright Sigmund Lieberg

copyright Sigmund Lieberg Hvem har makta over L. pl. 06? PISA EUmål COUNCIL OF EUOPE DEPARTE-MENT DIREKTOR-AT TIMMS L.PL. 06 STORTING? DeSeCo NASJONALE PRØVER COMMON EU FRAMEWORK HØRING OECD L.PL.GRUPPER unesco GATT copyright Sigmund Lieberg

Konsekvensene av ny læreplan- modell Hva blir konsekvensene av en ny læreplan med hovedvekt på output To ulike veier: Læreres læring og profesjonalisering (reframing) Avprofesjonalisering og sentralisering ( compliance) copyright Sigmund Lieberg

copyright Sigmund Lieberg utfordringer i LP 06 Hva er de nye profesjonelle utfordringer? Kunnskap og kompetanse- den lærende organisasjon Spesialisering og profesjonalisering i forhold til kompetanseområder og nivåer? Å sikre det nye kunnskapsbegrepet Å forene kunnskap og omsorg Å sikre Læring (time-tallet) til det som er prioritert Å sikre en prestasjonskultur? copyright Sigmund Lieberg

Læreplanforståelse: Innhold og arbeidsmåter Det er blant lærere opparbeidet en meget betydelig skepsis overfor nye tanker, moteord og patentløsninger - en velbegrunnet skepsis i lys av de effekter slike tanker har hatt. Hvordan skal lærere etablere eierskap til sin forandringsprosess? copyright Sigmund Lieberg

Lærerens fagdidaktiske kompetanseaspekter Læreplankompetanse- orientere seg i og formulere planer for læring Undervisningskompetanse ”Læringsavdekkingskompetanse”- å kunne avdekke og fortolke elevenes læring og læringsprosess Vurderingskompetanse Samarbeidskompetanse Kunnskapsbasert profesjonell rolle copyright Sigmund Lieberg

K-løftets forutsetninger Fremdeles er faglig utvalg viktig – hvem er eiere av utvalget? -kompetanse Fremdeles er faglig utvalg vanskelig- kompetanse Faglig progresjon er blitt mer viktig enn før når læring skal gi resultater-kompetanse Spesialisering og profesjonalisering i forhold til kompetanseområder og nivåer? -kompetanse Læreres forhold til kunnskap om læring og skolens utvikling copyright Sigmund Lieberg

Når arbeidsmåter blir læreres valg, kan vi risikere det samme som før? At metoder blir trosredskaper og ikke virkemidler for læring De nye absolutter som alle tror på: Læringsstiler? Storyline? IKT? Hva med lærebøkene? Og hva med bibliotekene? Og hva med vurderingstenkning? copyright Sigmund Lieberg

HVA ER SKOLENS VIRKEMIDLER FOR å SKAPE MER LÆRING FOR ALLE? FOR SKOLEEIER: LÆRINGSMÅL FOR INNHOLD OG FOR GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER VURDERING OG KRITERIER FOR VURDERING ELEVKARTLEGGING ORGANISERING OG MODELLER FOR ORGANISERING AV LÆRERE OG ELEVER RESSURSBRUK LÆRINGSRESSURSER PEDAGOGIKK LÆRINGSMÅL DANNER GRUNNLAG FOR TILPASSET OPPLÆRING OG ORGANISERING AV ELEVENES LÆRINGSLØP LÆRINGSMÅL DANNER GRUNNLAG FOR VURDERING OG KARTLEGGING AV ELEVER LÆRINGSMÅL DANNER GRUNNLAG FOR VALG OG BRUK AV LÆRINGSRESSURSER copyright Sigmund Lieberg

copyright Sigmund Lieberg LÆREPLAN BETYDNINGSFULLE LÆRINGSER- FARINGER VURDERING FOR LÆRING UNDERVIS-NING copyright Sigmund Lieberg

Det lokale arbeid med læreplaner ”These are a few of my favourite things” Julie Andrews-læreplanen Læreres forhold til innhold og lokalt læreplanarbeid – en betydelig fallhøyde Er K-løftets svar på innholdsutfordringene et godt svar for å skape mer læring for alle? Eller øker i forskjellene i elevenes læringsutbytte og særlig de med svak læring? copyright Sigmund Lieberg

Det lokale arbeid med læreplaner Hvorfor ikke en kjerne for alle og reelle profilmuligheter eller minimalkrav? Polykontekstuelle barn/voksne –Har lærere nok faglighet til å kontekstualisere innhold i forhold til elevenes forutsetninger? Det økende aldersnivårelatert mangfold Oppløsning av det universelle barnet/den universelle voksne og skolens felleskjønn. copyright Sigmund Lieberg

Hva må skje i det lokale læreplanarbeid? Målene skal vise en tydelig progresjon når det gjelder kompetanse (kunnskap) og Grunnleggende ferdigheter Målene elevene skal arbeide mot må være:Tydelige,Forståelige,Forpliktende Elevene skal få mer og bedre tilpasset opplæring copyright Sigmund Lieberg

HVA BØR SKOLER GJØRE SELV/SAMMEN MED ANDRE VIDERE 1 Konkretisere og bryte ned kompetansemål innenfor hvert hovedtrinn på en fornuftig og hensiktsmessig måte? Skape tydelige mål som kommuniserer med elever og foresatte? Utvikle mål som viser en tydelig progresjon copyright Sigmund Lieberg

HVA BØR SKOLER GJØRE SELV/SAMMEN MED ANDRE VIDERE 2 Konkretisere og lage mål/plan for grunnleggende ferdigheter: Hva er ferdighetenes innhold/mestring? Hva skal gjøres hvor, når i hvilken rekkefølge, med hvilken prioritet, av hvem med hvilken standard og dokumentasjon? copyright Sigmund Lieberg

Utfordringene i tilpasset opplæring Tilpasning av virkemidler som innhold, pedagogikk, læringsstrategier, læringsressurser Tilpasning i tempo og vanskegrad, også i arbeidsmengde og kompetanseuttrykk Oppløsning av aldersbestemte løsninger/årstrinntenkning Tilpasset opplæring –når og hvordan skal vi planlegge copyright Sigmund Lieberg

En utfordring – ulike løsninger Fremtidens skole må være kunnskapsbasert Kunnskapsbasert profesjonell vurdering, læreren som kunnskapsarbeider Kunnskapsbasert preskripsjon National prescription Professional judgement Kunnskapsløs preskripsjon, lærere implementer læreplanen Kunnskapsløs profesjonell vurdering Skolens tradisjoner har vært kunnskapsfattige copyright Sigmund Lieberg

Evaluering og skolens kvalitetsutvikling Læreplanen Kunnskapsløftet slår fast prinsippet om at kommunen/skolen/lærerne har fått en annen frihet enn tidligere til å organisere og gjennomføre planen ut fra de lokale forutsetninger og muligheter som er tilstede og ut fra den pedagogikk som vurderes best tjenlig til å ivareta den enkelte elevs behov for tilpasset opplæring. copyright Sigmund Lieberg

Vurdering: en forutsetning for å gjennomføre Kløfts læreplaner Vurdering av læring danner grunnlag for å finne ut om elevene har nådd målene Vurdering for læring danner grunnlag for å hjelpe elevene til å nå målene Vurdering av læring en forutsetning for å gi elevene tilbud om individuell læringsprogresjon og sikre retten til arbeide på det nivå eleven er god for copyright Sigmund Lieberg

Planlegging, gjennomføring Og Evaluering av undervisning Læringskultur Læringskvalitet Berører elever, foreldre, lærere. Grunnleggende ferdigheter Kompetansemål læringsresultater Planlegging, gjennomføring Og Evaluering av undervisning Fag og kompetanseområder copyright Sigmund Lieberg

Læringens verdi Jeg lærer mange ulike ting og fag Jeg kjenner mine læringsmål og føler jeg har kontroll over min læring Jeg lærer mange ulike ting og fag Jeg vet at om jeg må forbedre meg eller bli utfordret til å gjøre det, så vil jeg få hjelp Jeg vet hvordan godt arbeid skal se ut og klarer meg selv I læringsarbeidet Mine foreldre er involvert I skolen og jeg føler tilhørighet her Jeg kan samarbeide godt med både læreren min og med andre Jeg liker å bruke IKT og vet hvordan det kan hjelpe meg I læringsarbeidet Jeg vet hvordan jeg blir vurdert og hva jeg behøver å gjøre for å forbedre arbeidet mitt Jeg kan få jobben jeg ønsker copyright Sigmund Lieberg