Læringsrettet vurdering

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Vurdering og IKT Egenvurdering i matematikk med
Advertisements

Teknologi i klasserommet
Ekstern skolevurdering Sandnes skole,
Oppfølging og vurdering som grunnlag for læring
Noen utfordringer for skolene
Fra prøving og feiling til
Vurdering for læring Tema: Nøkkelen til vurdering på Vg2 og Vg3 frisør
Motivasjon.
Veiledning av elever / lærlinger
Tema 6 VURDERING OG DOKUMENTASJON
Forslag til ny vurderingsforskrift
Læringsrettet vurdering
INNFØRING AV NY LÆREPLAN – UTFORDRINGER BÅDE FOR FORELDRE OG SKOLE
Tema 4: BEDRIFTEN SOM LÆRESTED Systematisk opplæring av framtidas fagarbeidere.
Vurdering - skoleledere
Nokre prinsipp •Modulbasert og studiepoenggivande som hovudprinsipp •Fleksibilitet •Praksisnært Studiepoeng ved obligatorisk frammøte og gjennomføring.
Hvorfor øker bruken av spesialundervisning? Driverne bak økningen i bruk av spesialundervisning i grunnskolen.
Kroppsøvingsdidaktikk
Hovedprinsipper i forslaget til endring av forskrift til opplæringsloven og forskrift til privatskoleloven Vurdering.
Elevvurdering i Kunnskapsløftet
Yngvild Nilsen, seksjonssjef
Oslo kommune Utdanningsetaten 1 SKOLERING I GJENNOMFØRING AV MUNTLIG EKSAMEN I NORSK Vg3 14. OKTOBER 2008.
VURDERING.
Tilpasset opplæring i en lærende skole
Elevundersøkelsen 2008 Resultater Sauda Vidaregåande skule.
Prosjektsamling 5. mars Fra julebrevet: – det hjelper ikke å redusere klassestørrelsen dersom lærerne fortsetter med den samme undervisningen. Nordlandsforskning.
Trinn 3 Bruke vurdering for læring for å fremme elevenes skriveutvikling.
Trinn 3 Bruke vurdering for læring for å fremme elevenes skriveutvikling.
IKT i Vurdering for læring UiS 25. januar Hvorfor slik satsing på vurdering? Kunnskapsløftet ga oss –Nye læreplaner – med fokus på kompetanse:
Skolebesøk februar 2008 Forskrift Retningslinjer for lokalt gitt eksamen i Oppland fylkeskommune Hjelpemidler ved lokalt gitt og sentralt gitt eksamen.
Forankring av arbeid med LP- modellen Opplæringslovens betsemmelser og faglige begrunnelser for lederoppgaver og –ansvar Gardermoen juni 2012 Svein.
Elevmedvirkning Prinsipper for opplæringen:
Underveisvurdering.
Ulikheter og variasjoner
Vurdering; Hvem, hva hvorfor
Vurdering for læring.
Om vurdering og nye eksamensformer. Hvorfor er dette viktig å snakke om? Mange elever ”skjønner alvor” først når de er midt oppe i eksamen. Det kan virke.
Anne Stein Bankgata ungdomsskole Eksempler på vurdering i;
MAS og oppfølging av det pedagogiske arbeidet i klasserommet
Hva kan jeg gjøre bedre, lærer?
ELEVENS RETT TIL ET GODT PSYKOSOSIALT MILJØ OPPLÆRINGSLOVEN §9A.
1 Vurdering som fremmer læring og utvikling Vurderingskonferanse Øystein Sandsdalen.
De ulike samtalene Videreutdanning 18.okt Grete Sevje Grete Sevje 1.
Motivasjon = Begeistring Tillitsvalgte foreldre er viktige i skolen!
Mål og læring hos elever
Opprettholdende faktorområder
LP-modellen fra et rektorperspektiv
HOLDNINGER OG HANDLINGER
Om vurdering og eksamen Vurdering på ungdomstrinnet Underveisvurdering uten karakter Underveisvurdering med karakter Terminkarakterer, januar og.
Drop-In metoden En metode for å veilede elever til en mer positiv elevrolle Fra bekymring til forandring gjennom samtale, veiledning og oppfølging Utviklet.
Hvordan skape et godt læringsmiljø?
Vurdering for læring (Assessment for Learning)
Skolen som lærende organisasjon NFFL
Kriterier for skolen som lærende organisasjon
1 Intro kartlegging Matematikk LUB Fredag Elise Klaveness.
PEL-EKSAMEN Linn Cathrin Arnevik.
Tiltakspakke og prosjektet ”Bedre vurderingspraksis”
Elev- og lærlingombudet i Nordland Regional elevrådskolering VURDERING.
VURDERING Forskrift til Opplæringsloven, § 3
Vi vet godt hva som virker, og ikke virker…
Forskrift til Opplæringsloven, § 3
Vurdering og undervisning
Fellesmøte Overordnet del av læreplanen! Fellesmøte.
Prinsipper for god underveisvurdering B – Samarbeid
Prinsipper for god underveisvurdering B – Samarbeid
Ledelse av læringsprosessen
H ”På min skole får jeg tilbakemeldinger som gjør at jeg får lyst til å lære!” Hadde det vel ikke vært kjekt om alle elever på vår skole etter hvert satt.
Dybdelæring – regneark B – Samarbeid
Gjeldende regelverk om vurdering
Læringsrettet vurdering
Utskrift av presentasjonen:

Læringsrettet vurdering

Vurdering verdsette, gjøre seg opp en mening om, bedømme, tillegge verdi, bestemme verdien av noe Vurdere er å måle kvaliteten av noe i forhold til en gitt kvalitetsstandard I dagens vurderingsunivers er det nødvendig å holde fire tanker i hodet samtidig Hvordan utarbeide kjennetegn som reflekterer elevenes kompetanse på en rettferdig måte? Måloppnåelse Hvordan sikre at ikke læringsbegrepet innsnevres og blir en instrumentell øvelse? Det dannende /eksemplariske/metareflekterende Hvilke konsekvenser får kjennetegnene får det daglige læringsstrevet? Individuell oppgaveløsning ikke konsistent med handlingsperspektivet i læreplanen Hvordan bruke vurdering til å opprettholde elevenes motivasjon?

Coffield m.fl, 2004 (etter Meling, 2008) Hvilke faktorer gir størst effekt? Tilbakemeldingspraksis (Reinforcement) 1.13 Kvalitet på undervisningen/instruksjonen 1.04 Læringsmiljøet 0.56 Samarbeidslæring (peer tutoring) 0.50 Lærerens undervisningsstil 0.42 Individualisering læringsstiler 0.14 Retter vi oppmerksomheten mot de rette tingene?

Hva er det motsatte av vurdering? Kan det være likegyldighet? Tilbakemelding i form av oppfølging av lekser i norske skoler (Timss 8.kl. mat.)

FEM GRUNNLEGGENDE SPØRSMÅL I ALT VURDERINGSARBEID Hvilke forutsetninger har den som skal vurderes? For hvem vurderer vi? Hva skal vurderes? Hvordan vurdere? Hvem skal vurdere? Hvorfor vurdere?

Hva skal vurderes? Det vi vil elevene skal forstå. Ideologiene Hvilke konsekvenser Versailles avtalen for 2. Verdenskrig? Hvilke rolle hadde arbeidsløsheten? Ville krigsutbruddet kommet uten en karismatisk leder? Hva skal vurderes? Det vi vil elevene skal forstå. Det overordnede. Det dannende. Det eksemplariske. Aksemakter De allierte Atombomben Quisling Det elevene bør vite i mer et langsiktig perspektiv: Referanserammer elevene bør huske resten av livet Referanserammer som er viktige for videre læring i faget Hvilke land var nøytrale Hva var slaget ved El Alamein Hvem var Rommel? Hva hadde motstandsbevegelsen på jakka? Det elevene eventuelt skal kunne reprodusere i et kortsiktig perspektiv: Kontroll Detaljer Nysgjerrighet

Tre betingelser for at en framovermelding skal fungere læringsrettet (Sadler 1983) Elevene må vite hva en god prestasjon er. Forskrift til opplæringslov: Det skal vere kjent for eleven, lærlingen og lærekandidaten kva som er måla for opplæringa og kva som blir vektlagt i vurderinga av hennar eller hans kompetanse Eleven må vite hvordan egen prestasjon samsvarer med mål og kjennetegn. Forskrift til opplæringslov: Undervegsvurderinga skal innehalde grunngitt informasjon om kompetansen til eleven, lærlingen og lærekandidaten og skal givast som meldingar med sikte på fagleg utvikling. Elevene må konkret vite hva han skal gjøre for å tette gapet mellom prestasjon og mål Forskrift til opplæringslov: Undervegsvurderinga skal gis løpande og systematisk og kan vere både munnleg og skriftleg.

Hva er motivasjon Det som forårsaker aktivitet hos individet Det som holder aktiviteten ved like Det som gjør at vi opprettholder energien når det begynner å butte Det som forårsaker aktivitet hos individet Lysten til å gå i gang med en oppgave Det som gir aktiviteten mål og mening Det som gir arbeidet retning

Motivasjonsmodell Angst/tilbaketrekning Liten utvikling F O R D I N G Kjedsomhet Liten utvikling X TRYGGHET

SENTRALE BEGREP FOR Å FORSTÅ ELEVENS MOTIVASJON

HVA BETYR DETTE I PRAKSIS? Hjelp eleven med å sette realistiske mål Bryt målene ned i konkrete delmål Fokuser på elevens innsats påpek framgang som skyldes at eleven selv tok ansvar Tren eleven i å bruke ulike læringsstrategier Pek på sammenhengen mellom gode resultat og bruk av strategi Ikke vær for unnskyldende når eleven feiler Det var kanskje ikke så rart at det ikke gikk bedre, så mye som du har å stri med…. Ikke vis overraskelse når eleven lykkes Det hadde jeg sannelig ikke ventet….. Ikke overdriv uoppfordret hjelp Står du fast nå… Se her…. Ikke gi overdrevet ros for mestring av lette oppgaver Så fantastisk … har du virkelig greid…

Som hjelper eleven å se seg Framovermelding Tegn på god underveisvurdering er presise og relevante tilbakemeldinger … (Forslag til omtale av elevvurdering ) Den ”gode” tilbakemelding. Vurderingens to viktigste funksjoner er at den både skal motivere og informere ikke rutinepreget- preg av spontanitet bære preg av en ekte anerkjennelse være konkret og begrunnet lett å være generell på det positive og spesiell på det negative ha elevenes tidligere prestasjoner som utgangspunkt antyder at liknende mestring kan forventes i fremtiden knytte rosen opp mot det som gjorde at de mestret Hattie (2007): Viktigst er lærere som gir: Framovermelding Aktiviserer eleven Som hjelper eleven å se seg selv som sin egen lærer

Elevens produkt Vurdering uten Vurdering med karakter karakter Det nytter ikke hva jeg gjør Vurdering med karakter Målrelatert Kriteriefestet Mest mulig ”objektiv” og rettferdig Vurdering uten karakter Individrelatert Utgangspunkt i elevens tidligere prestasjoner Mest mulig ”motiverende” og læringsrettet Individuelle satsingsområder Individuelle kriterier/satsingsområder Må elevene jobbe mot samme mål til samme tid???

Ipsativ vurdering elevene sammenlignes verken med noe som er absolutt gitt det som andre får til men med sine egne forutsetninger, muligheter og prestasjoner Vurderingen får et annet fokus: Fra endelig mål til veien mot målet to tanker i hodet samtidig Hvordan er Åsmunds arbeid i forhold til klassens vurderingskriterier? Hvordan er besvarelsen i forhold til de mål som er satt for akkurat ham?

Hvorfor fokus på kjennetegn Underveisvurderingens to viktigste funksjoner: Motivere Informere Skape et nytt vurderingsspråk Skape en mer faglig relevant og rettferdig vurdering Like prestasjoner vurderes ofte ulikt Mange elever får Ikke god nok informasjon om hvor de står i forhold til målene i læreplanverket En viktig side ved lærerens Strukturering av elevenes læringsprosess, er at De vet: HVA SOM ER ET GODT ARBEID Mange elever har et urealistisk bilde av egen kompetanse

Samfunnsfag Men hvordan må vi arbeide i klasserommet dersom elevene skal ha mulighet til å lande på høy måloppnåelse? Individuelt: 5 min Smågrupper: 10 min Samfunnsfag

Hvordan vurderer vi