Læringsrettet vurdering

Presentasjon om: "Læringsrettet vurdering"— Utskrift av presentasjonen:

1 Læringsrettet vurdering
Os

2 Vurdering verdsette, gjøre seg opp en mening om, bedømme, tillegge verdi, bestemme verdien av noe Vurdere er å måle kvaliteten av noe i forhold til en gitt kvalitetsstandard I dagens vurderingsunivers er det nødvendig å holde fire tanker i hodet samtidig Hvordan utarbeide kjennetegn som reflekterer elevenes kompetanse på en rettferdig måte? Måloppnåelse Hvordan sikre at ikke læringsbegrepet innsnevres og blir en instrumentell øvelse? Det dannende /eksemplariske/metareflekterende Hvilke konsekvenser får kjennetegnene får det daglige læringsstrevet? Individuell oppgaveløsning ikke konsistent med handlingsperspektivet i læreplanen Hvordan bruke vurdering til å opprettholde elevenes motivasjon?

3 Coffield m.fl, 2004 (etter Meling, 2008)
Hvilke faktorer gir størst effekt? Tilbakemeldingspraksis (Reinforcement) 1.13 Kvalitet på undervisningen/instruksjonen 1.04 Læringsmiljøet 0.56 Samarbeidslæring (peer tutoring) 0.50 Lærerens undervisningsstil 0.42 Individualisering læringsstiler 0.14 Retter vi oppmerksomheten mot de rette tingene?

4 Hva er det motsatte av vurdering?
Kan det være likegyldighet? Tilbakemelding i form av oppfølging av lekser i norske skoler (Timss 8.kl. mat.)

5 FEM GRUNNLEGGENDE SPØRSMÅL I ALT VURDERINGSARBEID
Hvilke forutsetninger har den som skal vurderes? For hvem vurderer vi? Hva skal vurderes? Hvordan vurdere? Hvem skal vurdere? Hvorfor vurdere?

6 Hva er læring? Læreplanen: Læring er noe som skjer i og med eleven
Eleven forandres på et eller annet sett Et snevert læringssyn Et utvidet læringssyn Læring som atferdsendring; en atferdsmessig endring; f. eks et barn som behersker en ferdighet det ikke har behersket tidligere Læring som atferdsendring Læring som en ekspressiv vekst; forandres på det følelsesmessige planet Læring som refleksiv vekst; eleven tenker annerledes metalæring

7 Dybde eller bredde Det vi vil elevene skal forstå.
Ideologiene Hvilke konsekvenser Versailles avtalen for 2. Verdenskrig? Hvilke rolle hadde arbeidsløsheten? Ville krigsutbruddet kommet uten en karismatisk leder? Det vi vil elevene skal forstå. Det overordnede. Det dannende. Det eksemplariske. Aksemakter De allierte Atombomben Quisling Det elevene bør vite i mer et langsiktig perspektiv: Referanserammer elevene bør huske resten av livet Referanserammer som er viktige for videre læring i faget Hvilke land var nøytrale Hva var slaget ved El Alamein Hvem var Rommel? Hva hadde motstandsbevegelsen på jakka? Det elevene eventuelt skal kunne reprodusere i et kortsiktig perspektiv: Kontroll Detaljer Nysgjerrighet

8 Elevene må vite hva en god prestasjon er.
Tre betingelser for at en framovermelding skal fungere læringsrettet (Sadler 1983) Elevene må vite hva en god prestasjon er. Forskrift til opplæringslov: Det skal vere kjent for eleven, lærlingen og lærekandidaten kva som er måla for opplæringa og kva som blir vektlagt i vurderinga av hennar eller hans kompetanse Eleven må vite hvordan egen prestasjon samsvarer med mål og kjennetegn. Forskrift til opplæringslov: Undervegsvurderinga skal innehalde grunngitt informasjon om kompetansen til eleven, lærlingen og lærekandidaten og skal givast som meldingar med sikte på fagleg utvikling. Elevene må konkret vite hva han skal gjøre for å tette gapet mellom prestasjon og mål Forskrift til opplæringslov: Undervegsvurderinga skal gis løpande og systematisk og kan vere både munnleg og skriftleg.

9 Hva er motivasjon Det som forårsaker aktivitet hos individet
Det som holder aktiviteten ved like Det som gjør at vi opprettholder energien når det begynner å butte Det som forårsaker aktivitet hos individet Lysten til å gå i gang med en oppgave Det som gir aktiviteten mål og mening Det som gir arbeidet retning

10 Motivasjonsmodell Angst/tilbaketrekning Liten utvikling
F O R D I N G Kjedsomhet Liten utvikling X TRYGGHET

11 SENTRALE BEGREP FOR Å FORSTÅ ELEVENS MOTIVASJON

12 HVA BETYR DETTE I PRAKSIS?
Hjelp eleven med å sette realistiske mål Bryt målene ned i konkrete delmål Fokuser på elevens innsats påpek framgang som skyldes at eleven selv tok ansvar Tren eleven i å bruke ulike læringsstrategier Pek på sammenhengen mellom gode resultat og bruk av strategi Ikke vær for unnskyldende når eleven feiler Det var kanskje ikke så rart at det ikke gikk bedre, så mye som du har å stri med…. Ikke vis overraskelse når eleven lykkes Det hadde jeg sannelig ikke ventet….. Ikke overdriv uoppfordret hjelp Står du fast nå… Se her…. Ikke gi overdrevet ros for mestring av lette oppgaver Så fantastisk … har du virkelig greid…

13 Større vekt på lærernes tilbakemelding:
Hattie (2007): Viktigst er lærere som gir: Framovermelding Aktiviserer eleven Som hjelper eleven å se seg selv som sin egen lærer Tegn på god underveisvurdering er presise og relevante tilbakemeldinger … (Forslag til omtale av elevvurdering ) Den ”gode” tilbakemelding. Vurderingens to viktigste funksjoner er at den både skal motivere og informere ikke rutinepreget- preg av spontanitet bære preg av en ekte anerkjennelse være konkret og begrunnet lett å være generell på det positive og spesiell på det negative ha elevenes tidligere prestasjoner som utgangspunkt antyder at liknende mestring kan forventes i fremtiden knytte rosen opp mot det som gjorde at de mestret

14 Elevens produkt Evalueringsrapporten:
Ulike tradisjoner for ipsative (relativt til den enkeltes forutsetninger) Vurderingsformer tas opp og avklares overfor alle lærere Elevens produkt Det nytter ikke hva jeg gjør Vurdering med karakter Målrelatert Kriteriefestet Mest mulig ”objektiv” og rettferdig Vurdering uten karakter Individrelatert Utgangspunkt i elevens tidligere prestasjoner Mest mulig ”motiverende” og læringsrettet Individuelle arbeidsoppgaver/ kriterier/satsingsområder Må elevene jobbe mot samme mål til samme tid???

15 Ipsativ vurdering elevene sammenlignes verken med
noe som er absolutt gitt det som andre får til men med sine egne forutsetninger, muligheter og prestasjoner Vurderingen får et annet fokus: Fra endelig mål til veien mot målet to tanker i hodet samtidig Hvordan er Åsmunds arbeid i forhold til klassens vurderingskriterier? Hvordan er besvarelsen i forhold til de mål som er satt for akkurat ham?

16 Hvorfor fokus på kjennetegn
Underveisvurderingens to viktigste funksjoner: Motivere Informere Skape et nytt vurderingsspråk Skape en mer faglig relevant og rettferdig vurdering Like prestasjoner vurderes ofte ulikt Mange elever får Ikke god nok informasjon om hvor de står i forhold til målene i læreplanverket En viktig side ved lærerens Strukturering av elevenes læringsprosess, er at De vet: HVA SOM ER ET GODT ARBEID Mange elever har et urealistisk bilde av egen kompetanse

17 Tydeligere kriterier Arbeid med å utarbeide kriterier på organisasjonsnivå Krever Øvelse taksonomi Anvendelse. Eleven kan: overføre eller sette kunnskapene inn i nye sammenhenger stille spørsmål til kunnskapene vurdere hva som er holdbart, logisk og relevant i forhold til ulike situasjoner Forståelse. Eleven kan: kan forklare med egne ord og egne eksempler Gjengivelse. Eleven kan: gjengi fra en bok eller en muntlig innføring 17 10

18 Blooms taksonomi Kan se begge sider og gjøre seg opp en mening Forstår
hvordan et emne henger sammen et annet Ser sammenheng mellom sosioøkonomiske livsstrukturer og krigsutbrudd Vurdering på bakgrunn av en totalforståelse Kan se likheter mellom 2. vk og situasjonen i Irak Syntese; å kunne sette sammen deler eller elementer slik at de danner en helhet Kan forklare med egne ord og eksempler Analyse; dyktighet i å dele opp eller bryte ned helheter i elementer og være i stand til å forstå sammenhengen mellom dem Anvendelse: at eleven kan ta i bruk lærte prinsipper og regler i løsning av ulike typer problemer Gjengi faktaene Redegjørelse : Eleven skal kunne beskrive og i noen grad utdype med egne ord Kunnskaper; reproduksjon av fakta

19 ”å lytte og delta aktivt”
Noen kompetansemål, f. eks: Gjere greie for hovudtrekk ved samiske samfunn i dag, befinner seg på det nederste trappetrinnet. Hvordan forholder vi oss til det? Det er tendenser som tyder på at Bloom er i ferd med å bli ”den nye karakterskalaen”. Ser dere noen ulemper med det? Evalueringsrapporten: I noen tilfeller går forskjellen mellom høy og lav måloppnåelse på mengden av noe: eleven har lest to bøker i løpet av leseperioden  lav eleven har lest tre bøker i løpet av leseperioden  høy I andre sammenhenger kan grad av måloppnåelse dreie seg om grad av selvstendighet. eleven klarer å fortelle om opplevelser med veiledning  lav eleven kan fortelle sammenhengende om opplevelser med egne ord  høy å delta i diskusjoner og uttrykke egne meninger  lav å delta i diskusjoner og begrunne egne meninger  høy Ikke alltid like åpenbart hva som skiller ulike nivåer ”å lytte og delta”  ”å lytte og delta aktivt” Stort sprik mellom kompetansebeskrivelsene på forskjellige skoler eleven kan kjenne igjen navnet sitt, kan noen ordbilder og kjenner igjen flere bokstaver  lav, 2. trinn å bruke tankekart som strategi for leseforståelse og reflektere sammen med andre over leste tekster  lav 2. trinn

20 Noen kritiske spørsmål
et skjema der lærerteamet har definert enkelte delmål som nødvendig i arbeidet mot læreplanens kompetansemål Elevene utfordres til å se om de har de ferdighetene som er nødvendig for å nærme seg målet Gir elevene ansvar for egen læring Hjelper elevene med å få kompetansemålene ”under huden” Et redskap i å tilpasse opplæringen hvem er det som egentlig har ansvaret? Alt ansvar legges på eleven Læring er relasjonelt Hva med de foreldrene som ikke har kompetanse til å hjelpe elevene? innebærer ikke elevdeltakelse noe langt mer enn å sette kryss? Det skjemaene etterspør defineres av elevene som den viktigste kunnskapen tilsynelatende intet rom for drøfting mellom lærer og elev Har elevene noe å tape på å være ærlige? Svarene kan reflektere lojalitet mot det de tror læreren håper at de svarer