Kulturteori http://interkulturel.com.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Hvorfor skal du stemme? Skrevet av Hallvar Furø, Digital Medieproduksjon i Halden
Advertisements

Etablering av effektiv produksjon på tvers av landegrenser
De dårige følelsene. Veiene ut..
Organisasjonskultur Lars Klemsdal Arbeidsforskningsinstituttet.
HVORFOR VELGER ELEVEN Å DELTA NÅ?
Fra ord til liv Mars 2011.
5 Kultur.
HELSE OG LIVSSTIL.
Normer, verdier og holdninger
Novelle En novelle er en skjønnlitterær fortelling.
Fra Ord til liv November 2009 “Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn for en rik å komme inn i Guds rike” (Mt 19,24).
Fra ord til liv april 2011 «Men ikke som jeg vil, bare som du vil.» (Mark 14,36)
Sommervikar i Blend.
Idrettsfaglærere ”Lillehammer-seminaret”
Ved Jan og Synne Platander Elverum 29/10
Godt verktøy er halve jobben
Grunnleggende spørsmål om naturfag
Inkludering i idrettslaget Muligheter og utfordringer Inkluderingskonferanse, 14 – 16 januar Mozafar Amini.
Håndverk Tro Makt Symbolikk Noe å leve av? Identitet Periode Stil Funn
Effekivisering Kubr. Kap 5. Rådgivning og kultur •Kultur er den kollektive programmering av den menneskelige bevissthet som skiller en menneskegruppe.
Tina Åsgård, kvinnepolitisk leder i SV
Roman- og novelleanalyse
Kultur: Koder i bakhodet og et dynamisk felt
Introduksjon til samfunnsgeografi SGO 1001
Ansvar i teori og praksis Fagdag, Grimstad 24. mai 2010 Dag G. Aasland.
Rolighetsmoen barnehage
Introduksjonssenteret
Hvor tidlig? Hvor viktig?
1. Innledende påstander om organisasjoner
Goffman, Garfinkel og Giddens
Metakommunikasjon Kommunikasjon på flere plan
Å bruke praksisfortelling En måte å lære på
12 Reflekterende lesing.
KOMMUNIKASJON Grunnleggende kommunikasjonsteori
Sundvolden – ”Hvordan gjør vi det – kommunikasjon på tvers av kulturer” - Utenlandske innsatte – ”utenlandske” - Hva er kommunikasjon? - Hvordan.
Vedlegg 1 kompetanseveileder
Introduksjon til samfunnsgeografi SGO 1001
DE SYV FAGOMRÅDENE I RAMMEPLANEN
Etnisitet i et minoritetsperspektiv. Cultural diversity Its social psychology Xenia Chryssochoou (2004) Sosial psykologiske forklaringsnivåer: Intrapersonlig.
Trådløs kulturby Andy Pham Damir Nedic Amund Letrud Ruben Vijayaroopan Sivarajah Espen Olsen.
Litterær antropologi HIS2132 Høst sept
Kollektivisme og individualisme i historiske fag
Kvalitative forskningsmetoder
Realisme Bjørnar Sæther SGO 4000 H-05. Realismen i kontekst Realismen ble utviklet på 1970-tallet som et forsøk på å kombinere en strukturell analyse.
Exfac for historieprogrammet Gruppeundervisning våren 2005
Myter – organisasjon og ledelse i barnehagen
Relasjonsbasert klasseledelse Haugalandet
Likeverd som prinsipp, utfordringer og muligheter Pedagogiske konsekvenser for likestillingsarbeid og toleransebygging i barnehager (og ellers) Forelesning.
Barns læring og medvirkning i det fysiske miljø
Hvorfor være sammen? Noen sosiologiske grunnbegreper Dag Østerberg. I: sosiologoske nøkkelbegreper (2002)og samfunnsformasjonen(1991). Og Zygmunt Baumann.
Homo Ludens. Versus Economic Man Eli Åm 1991 Når en forsker på lek blir leken begrenset, fordi en velger ut forskjellige sider ved leken en ønsker å.
Den samfunnskapte virkelighet (2) Berit Bratholm.
” Alle mennesker sosialiseres inn i en kultur, som skaper orden, forutsigbarhet og mening for den enkelte” (Jacobsen og Thorsvik, 2002:118).
Matematikk i samisk kultur
MOBBING OG RASISME Vg2 H3 Eleven skal kunne forklare hva mobbing og rasisme er, og drøfte forebyggende tiltak.
DETTE MÅ JEG KUNNE - gode tjenester til personer med utviklingshemming Del 1 Hva er utviklingshemming? 1.
Kapittel 10: Relasjon mellom kunde og merket
Lekens egenverdi.
BILDEANALYSE Marie Moen Liane.
Verdier Ikke fem punkter på en lapp, men det som kjennetegner livet og hvordan det leves. Utfordres eller befestes av vår etikk. Ofte ser vi at gode verdier.
Hvordan misforstå hverandre bedre - flerkulturell kommunikasjon
Fest & følelser Velkommen
12. Organisasjonsutvikling
12. Organisasjonsutvikling
Norsk Forening for Kognitiv Terapi Ferdighetstrening
Lær mer – vis din støtte til alle som er berørt av demens
Basis Lesing Panorama Vg1 Læreplanmål:
Handling i hverdagen der barna er
Utskrift av presentasjonen:

Kulturteori http://interkulturel.com

Kulturs selvfølgeligheter Kultur er selvfølgelig for oss – uten å tenke noe særlig over det, forutsetter vi ofte at andre forstår verden slik vi gjør det Men handlinger, gjenstander, holdninger, ord og livsformer som er del av oss, er langt fra nøytrale/objektive De er forbundet med mange forskjellige forforståelser og bakenforliggende betydninger, følelser, premisser og assosiasjoner Disse igjen er avhengige av konteksten og av våre personlige erfaringer og livshistorie Alt dette er UBEVISST for de fleste av oss, og derfor oppstår det ofte problemer når vi skal kommunisere på tvers av kulturer

Kulturs selvfølgeligheter Vår egen kultur er for tett på til at vi fullt ut kan begripe hvordan kulturelle faktorer spiller inn i våre liv Vi kan likevel utvide vår bevissthet, slik at de aller største fallgruvene kan unngås ”Den andre”, som vi møter fra den andre kulturen, kan på sin side heller ikke bare fortelle nøytralt og presist om sin egen kultur, av samme grunner Det er mange lag, begreper, sammenhenger, forbindelser, forestillinger, erkjennelsesfenomener, sansninger og oppfatninger som spiller inn i møtet, og som vi kanskje ikke oppfatter

Hvordan oppstår kulturers selvfølgeligheter? Det er mange kjennetegn ved kultur som gir oss forskjellige innfallsvinkler til hvordan kultur blir selvfølgelig for oss: Orden og stabilitet Bygget opp omkring vaner Binder sammen og atskiller Kontekstuell Det meningsgivende Betydningsunivers Fortolkes Innkodes og avkodes

Kultur gir orden og stabilitet Mennesket har behov for en viss orden og stabilitet i hverdagen Vi er dirigert av kulturmønstre, og uten dem ville menneskets atferd vært umulig å styre

Kultur er bygget opp omkring vaner Kultur er bygget opp rundt vaner og mønstre Vaner fordi det er noe som gjentar seg igjen og igjen Mønstre fordi det er en viss form for orden og struktur i disse vanene Når mennesker møtes, dannes ulike vanesett – man utvikler en felles forståelsesramme, og det går tradisjon i vanene Den selvfølgeligheten man føler i forhold til sin egen kultur, er dypest sett et uttrykk for en vane

Binder sammen og atskiller Kultur består av utallige ubevisste vaner og mønstre Vaner gir trygghet, overblikk og styring i livet, og er vanskelige å fravike Når vi opplever vår egen kultur som helt selvfølgelig og andres som fremmedartet, er det fordi vår egen kultur bygger på inngrodde vaner og mønstre som vi har vanskelig for å se bort fra Møtet med mennesker fra andre kulturer, som har helt andre vaner, gir oss noen ganger følelsen av at det blir satt spørsmålstegn ved vår kulturs vaner og mønstre Derfor kan de virke fremmedgjørende eller til og med truende De tillærte vaner og mønstre i vår kultur er det som binder oss sammen som gruppe Samtidig er det det som atskiller oss fra andre Dette skaper grobunn for opplevelsen av et skarpt skille mellom ”dem” og ”oss”

Kontekstuell Ingen kulturelle vaner er tilfeldige og løsrevne, de henger nøye sammen med konteksten, sammenhengen de er i Noen vaner danner vi i samspill med den gruppen vi tilhører Vi lærer og forhandler om hvilke vaner vi skal danne, hva som er pent/stygt, ondt/godt, trygt/utrygt osv. Andre vaner overtar vi uten videre fra andre, fordi de allerede var dannet før vi ble født Atter andre dannes i kontakt med de ytre omgivelsene og de fysiske betingelsene Kontekst kan være: gjeldende verdensoppfatning, historien bakenfor, samfunnssystem, økonomi, religion, levestandard, familieform, teknologi, klima, geografi, gruppe Noe ligger med andre ord hele tiden bak det kulturell fenomen man til enhver tid befinner seg i Konteksten er ikke entydig, men varierer fra menneske til menneske Den er dypest sett oppbygget av personens samlede erfaringer, dels på et kollektivt nivå som en slags historisk overført mønster av meninger, dels av personens helt individuelle livshistorie og erfaringer Kultur dannes ut fra sin kontekst, og ved å beskrive konteksten, får vi vesentlig viten om de bakenforliggende betydninger som gjemmer seg i vår måte å formidle på

Kultur som et meningsgivende nivå Kulturelle vaner og mønstre dannes ved at man i en gruppe er enige om hvilke vaner og mønstre (ting, begreper, samværsformer, væremåter, uttrykksformer og ritualer) som skal gis mening og tillegges betydning Kultur knytter seg dermed til et meningsgivende nivå i de samfunn og grupperinger som vi er en del av Den meningen vi tillegger våre vaner og mønstre, er gjemt i en masse taus viten Taus = man er ikke helt klar over at man har denne kunnskapen Ved å undersøke et kulturelt element og finne ut hva som ligger forut for dette, kan noe av den tause viten komme fram Taus viten = usynlig bagasje Når man er sammen med mennesker med en annen taus viten enn vår, kan man føle at det er vanskelig å sette ord på den viten man mangler og den viten man har som den andre ikke har. Da kan man føle seg fremmedgjort Vi ser ting vi er sosialisert til å se, eksempel med misjonæren som viser fram et bilde av den bortkomne sønn og faren

Kultur som betydningsunivers Kulturs selvfølgeligheter er knyttet til den konteksten de er vokst ut fra Når vi kommuniserer, handler og tenker, refererer vi derfor uten å si noe om eller tenke på den bakenforliggende referanserammen Vi tillegger verden mening ut fra denne konteksten Vi setter ulike betydninger sammen i et betydningsunivers, og dette danner en slags usynlig grunn for vår måte å handle og tenke på En vev av betydninger Et kulturelt element kan derfor ikke ses eller forstås uavhengig av det større betydningssystemet som det inngår i Betydningsunivers = sammenhengende sett av betydninger Et kulturelt element kan derfor ikke forstås som noe enkeltstående, men ses i sammenheng med betydningsuniverset Lego