Elevmedvirkning Prinsipper for opplæringen:

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Elevenes rettigheter og plikter
Advertisements

Elevsamtalen i Færder videregående skole
Kilde: Yes!! Gruppe: Julie Veronica Frank Gruppe: Veruska Øystein DL Anita Gruppe: Espen Geir Irmelin Gruppe: Ann-Magritt Øystein LK Susana.
Teknologi i klasserommet
Tilpasset opplæring i praksis Ved Espen Schønfeldt
Vurdering for læring.
Samarbeid mellom skole og hjem
Åsmund Sollien Schau og
HVA ER GOD UNDERVISNING –PÅ HØGSKOLENIVÅ?
Fra prøving og feiling til
Pedagogisk analyse.
Spesialpedagogisk rådgivnings og innovasjonsarbeid Jorun Buli Holmberg januar 2005 Spesialpedagogisk arbeid i praksisfeltet både på system og individnivå.
Vurdering for læring UDF/AH 3. og 4.november 2010 Else Ravn
INNFØRING AV NY LÆREPLAN – UTFORDRINGER BÅDE FOR FORELDRE OG SKOLE
Plan for praksis Studieåret FU – 2 Gro Lise Syversen – HIØ, Praksisseminar FU og
Levanger kommune enhet Relasjonelle faktorer i læringsmiljøet Bunntekst 1 Materiell for helhetlig arbeid med læringsmiljø, U.dir, StåstedsanalysenElevundersøkelsenForeldreundersøkelsenFaktorer.
MÅL FOR 2011/2012 Nattland skole skal være en lærende organisasjon
Veiledet lesing Mørkved skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Nordberg skole Elevsamtalen/ elevmedvirkning Hanna Berntsen Øybø Stephanie Buadu Sebastian Sommerfeldt Hanne Bender Grønstad.
Oslo kommune Utdanningsetaten Lofsrud skole Bendicte Uv og Petter Feiring Gudbrandsen.
STASJONSUNDERVISNING
Early Years ”New Zealand-modellen”
Tilpasset opplæring i en lærende skole
ELEVMEDVIRKNING.
Meld. St. 18 (2010–2011) En inkluderende skole – hvorfor og hvordan
Cafédialog – elevmedvirkning
Hvordan har vi arbeidet med elevundersøkelsen?
Elevundersøkelsen 5. – 7. trinn Motivasjon og innsats Vår 2011Vår Motivasjon (interesse for å lære) Grønn 1.2 Innsats Grønn 1.3 Lyst.
Høring om baseskoler NSLF v/Petter Tresselt.
Forankring av arbeid med LP- modellen Opplæringslovens betsemmelser og faglige begrunnelser for lederoppgaver og –ansvar Gardermoen juni 2012 Svein.
Didaktiske analysekategorier
Den systemteoretiske analysemodellen Levanger 20. – 21. april 2006
KUNNSKAPSLØFTET UNNEBERG SKOLE
Foreldremedvirkning Foreldrerollen i skolen er tosidig: vs
PORTEFOLIO Ekrom skole.
Ulikheter og variasjoner
LP og evidens i undervisningen
Profilfag Tilpassa opplæring på Blindheim ungdomsskole.
Tilpasset opplæring i en inkluderende skole.
Regjeringens navn på den nye skolereformen
Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte
MAS og oppfølging av det pedagogiske arbeidet i klasserommet
Samkommunestyret – Kunnskapsløftet v/Tone Volden Rostad Kunnskapsløftet er en ny og omfattende reform av hele grunnopplæringen. Visjonen er å.
ELEVENS RETT TIL ET GODT PSYKOSOSIALT MILJØ OPPLÆRINGSLOVEN §9A.
Cafédialog – elevmedvirkning
LP-modellen fra et rektorperspektiv
Tilpasset undervisning PPT – sakkyndig vurdering og veiledning
Velkommen til et nytt skoleår!
Cecilie Gangsø GLU EKSAMEN I PEDAGOGIKK OG ELEVKUNNSKAP.
Skriving og lesing som grunnleggende ferdighet
Arbeidsplan for 7. Trinn Hva vi ønsker å gjøre for elevene:
Kunnskapsfokusering og elevsentrering EKH/RE 05/06
Vurdering av og for læring Ida Large Regional konferanse Tønsberg
Lærerutdanning på ungdomstrinnet ( LUT ). Hensikten med Ny Lærerutdanning på Ungdomstrinnet ( LUT ) Utvikle den faglig kompetente læreren. Utvikle den.
HVORFOR? Hva sier Kunnskapsløftet? (mer)
PEL-EKSAMEN Linn Cathrin Arnevik.
RAMMEPLAN I PRAKSIS. Målet med rammeplanen er å gi styrer, pedagogiske ledere og det øvrige personalet en forpliktende ramme for planlegging, gjennomføring.
Om praksis - praksisplan og vurderingsrapport Samarbeids- og vurderingsmøte TOSBA/TOS Studieleder Vibeke Bjarnø 11. JANUAR 2016.
Oslo kommune Utdanningsetaten Oslo Handelsgymnasium Velkommen til Oslo Handelsgymnasium Foreldremøte 1SEA Onsdag 2. september 2015.
Foreldrenes betydning for elevenes læring Thomas Nordahl
Lærerutdanning for ungdomstrinnet ( LUT ) Mattias Øhra 2009.
Mål for skoleåret – «indremedisin»
Vurdering og undervisning
IKT for læring Mattias Øhra.
Lærerutdanning på ungdomstrinnet ( LUT )
Velkommen til Apalløkka
Prinsipper for god underveisvurdering B – Samarbeid
Prinsipper for god underveisvurdering B – Samarbeid
Hvordan jobbe før-under- etter i ressursteam. § 1- 4.
Elevenes rettigheter og plikter
Utskrift av presentasjonen:

Elevmedvirkning Prinsipper for opplæringen: ”Elevene skal kunne delta i planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæringen innenfor rammen av lov og forskrift herunder læreplanverket. Hvor omfattende medvirkningen vil være, og hvordan den utøves, vil variere blant annet i forhold til alder og utviklingsnivå. Elevmedvirkning forutsetter kjennskap til valgmuligheter og deres mulige konsekvenser. 1

Hvordan står det til i Sør-Trøndelag? Undersøkelser viser at skolene i relativt liten grad er opptatt av elevenes forståelse av og deltakelse i egne læringsprosesser M.a.o. finnes det et forbedringspotensial Spesielt når det gjelder medvirkning i planlegging, gjennomføring og evaluering av opplæringa

Hvorfor er det slik? Mange skoler mangler en helhetlig strategi for elevmedvirkning Motstand og uvilje i deler av lærerkorpset: ”Elevene er ikke modne nok” ”Elevene vil ikke” ”Jeg vet best og det tar for lang tid” Elevene har ikke fått opplæring i elevmedvirkning Mange lærere mangler ideer om hvordan det kan gjøres i praksis 3

Elevmedvirkning anses som viktig fordi den kan gjøre elevene mer aktive i sin egen læringsprosess gi elevene mer oversikt og kontroll over hva som skal læres i en bestemt periode den kan bidra til bedre kommunikasjon mellom lærere og elever, samt mellom elever. - det fører til bedre læring, bedre tilpasset læring, bedre trivsel og bedre læringsmiljø ! 4

Vi mener å vite at norske elever er mindre motivert enn elever i andre europeiske land jobber for lite med skolefag og lekser blir stilt mindre krav til enn elever i andre land i Norden lærer for lite, spesielt i matematikk og naturfag lager for mye uro i timene har for dårlige læringsstrategier har for store tanker om egen dyktighet i forhold til det de faktisk presterer

Elevmedvirkning som strategi Professor Ivar Bjørgen sier i boka ”Ansvar for egen læring” (1991) dette: ”Læringsprosessen er et arbeid, og dette arbeidet må utføres av den personen som skal lære. … Ansvar blir her knyttet til den som skal lære, ikke av moralske grunner, men rett og slett fordi det logisk sett synes mest hensiktsmessig”. Skal vi ta ansvar for egen læring, må vi også ta medansvar for opplæringa, for faktorene som hemmer eller fremmer læring

Elevmedvirkning i planlegging Hva kan man være med og planlegge? arbeidsplaner, periodeplaner (temaer / emner / arbeidsmetoder, individuelle mål, …) prøveplaner (hvor mange og hva slags prøver og når) miljøtiltak (læringsmiljø, kjøreregler, utsmykning…) Må oppleves som meningsfullt og reelt

Elevmedvirkning i gjennomføring undervisningsmetoder (lærerstyrt? variasjon?) struktur og systematikk arbeidsinnsats, arbeidsro, kjøreregler Må oppleves som meningsfullt og reelt

Elevmedvirkning i evaluering vurdering på skolenivå (brukerundersøkelser) klasse-/læringsmiljøvurdering selvvurdering, elevsamtalen evaluering av læringsutbytte (hvorfor lærte jeg så mye/lite?) forslag til nye tiltak/måter å arbeide/undervise på Må oppleves som meningsfullt og reelt

Et system for elevmedvirkning gjøre elevmedvirkning til en del av skolens helhetlige pedagogiske strategi Skolestartprogram, klassemiljøundersøkelser, elevsamtalen, klassens time, samarbeidsutvalg Jeg vil ha lærere som er nysgjerrig på om undervisningen deres funker er interessert i å høre elevenes mening vil ha aktive elever som ønsker å bidra Jeg vil ha elever som er medprodusenter av sin egen læring – ikke konsumenter av ferdige opplegg fra læreren.

Lykke til med medvirkningen!