12 Reflekterende lesing.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
19 Leseproblemer, myter og misforståelser
Advertisements

15 Notater og markeringer i teksten
2 Leseferdigheter og lesevaner
Hva slags spørsmål skal man stille på hvilke nivåer?
Fra ord til liv Mars 2011.
4 Bruk øynene riktig.
Studieverkstedet v/Grethe Moen Johansen
13 Lese fra dataskjerm.
Lesing i alle fag om leseopplæring på Stabbursmoen skole
Novelle En novelle er en skjønnlitterær fortelling.
Kurs i Hurtiglesing – Superlesing – Fotolesing
Lilandspeiderne Informasjon.
6 Les ord som bilder.
To kjerneferdigheter Lytte Stille spørsmål
Mestring og forebygging av depresjon
Fra ord til liv mai 2009 “Tjen hvernadre, hver og en med den nådegave han har fått, som gode forvaltere av Guds mangfoldige nåde.” (1. PT. 4,10)
8 Skumlesing.
Ved Jan og Synne Platander Elverum 29/10
Effektiv lesing - leseteknikker
Hva er aktivitet og deltakelse?
Tolkning og analyse Sigrun Eckhoff rev jan 2009.
Skaperen, ordneren og danseren
EPISK DIKTNING inkl novelle
Leselos Ordforråd/metakognisjon
En måte å lese Bibelen på
Mestring og forebygging av depresjon
Noen enkle studieteknikker ved innlæring av DRI-emner
Et verktøy for arbeid med lesing i alle fag Mathopen skole
”Framtida nå – les og forstå!” Uke 41
Lesestrategier og leseforståelse
Om å skrive om litterære tekster
Nye utfordringer Læringsstiler Taksonomi Læringsstrategier.
Bokpresentasjon Bergen
Bokpresentasjon Oslo.
Lederforum 15. og 16. april 2013 Diktator mot dikter
Rett og galt Kapittel 8 – Horisonter 8.
Avdeling for sosionomutdanning
Strategier og kompetanse
Mestring og forebygging av depresjon
10 Superlesing.
11 Fotolesing.
9 Skanning.
3 Les bedre.
Kjennetegn og følgevansker
”jeg leser aldri – men jeg leser alltid”
I dag snakker vi om psykiske problem:
Opplæringspakken for barnerepresentantene Møte med administrasjon, politikere og media Hvordan få fram det jeg vil si.
Spørsmål og aktiviteter på ulike nivåer
STUDIETEKNIKK og gode vaner
Kommunikasjon JOHARI Tilbakemeldinger Aktiv lytting og åpne spørsmål
LESEARBEID Elevene kan bruke disse kortene i selvstendig lesearbeid på skolen. Kortene er delt opp i før, under og etterarbeid. Lærer kan også bruke kortene.
Politisk påvirkning.
Lesing og lesestrategier
Velkommen som student Anne-Beathe Mortensen-Buan
Tekster og etikk Om posisjoneringer og ansvarsfulle lesninger Litteratur: Taguchi, H.L. (2004) In på bara benet: En introduktion til feministisk poststrukturalism.
Anna Kristine Halvorsrud, Symra barnehage
Problemløsning.
Leksekveld Torsdag Grunnleggende ferdigheter: - digitale ferdigheter - muntlige ferdigheter - å kunne lese - å kunne regne - å kunne skrive.
Drama som læring Noen tips til aktiviteter. Samvittighetens røster En elev personaliserer personen som har et dilemma, et problem eller etisk utfordring.
Studieteknikk Bison.
Hvordan knytte refleksjon til faglitteratur?
Studieverkstedet v/ Grethe Moen Johansen
LES SMARTERE Oversikt Lesemål Les aktivt Oppsummer Repeter
Et verktøy for arbeid med lesing i alle fag Mathopen skole
LES SMARTERE Oversikt Lesemål Les aktivt Oppsummer Repeter
Noen enkle studieteknikker ved innlæring av DRI-emner
Hvordan knytte refleksjon til faglitteratur?
Livet er praktisk, det gjelder også vår kristne tro.
Sinne Film:
Basis Lesing Panorama Vg1 Læreplanmål:
Utskrift av presentasjonen:

12 Reflekterende lesing

Seks ærlige tjenere Jeg har seks ærlige tjenere, de har lært meg alt jeg vet og deres navn er: Hva og Hvorfor og Når og Hvordan og Hvor og Hvem Rudyard Kipling

12.1 Arbeid aktivt med teksten Arbeid med teksten ut fra tekstens forutsetninger Analyser ut fra egne erfaringer, kunnskaper og meninger Arbeid med teksten i forhold til andre kunnskapskilder Anvend stoffet

12.2 Refleksjon er bearbeiding i hjernen Logisk bearbeiding Auditiv (hørselsmessig) bearbeiding Visuell (synsmessig) bearbeiding Kinestetisk (bevegelses) bearbeiding Tanke- og følelsesmessig bearbeiding Annen bearbeiding Finne andre synsvinkler Anvendelse og mestring Veksle mellom lesemåter og refleksjonsmåter

12.3 Reflektere på tekstens premisser Les på linjene - tekstens direkte mening Les mellom linjene - tekstens underforståtte meninger Les bak linjene - teksten i større sammenheng Gå fra helhet til del og fra del til helhet Les definisjoner Les framover - ikke hopp tilbake og les om igjen Finn sammenhenger Tenk over det du leser Still spørsmål til teksten

12.4 Se teksten i en større sammenheng En annen type logisk bearbeiding er å se teksten i en større sammenheng. Du kan tenke gjennom hvordan det du leser henger sammen med andre ting du kjenner til. OPPGAVE 12.4 Denne bokas sammenheng Hvilken sammenheng setter du denne boka om lesing inn i?

12.5 Koble det du har lest til din egen virkelighet Bruk dine kunnskaper og erfaringer Finn analogier til det du leser Finn assosiasjoner til det du leser Finn det nye eller det uvante

12.6 Auditiv (hørselsmessig) bearbeiding Du bearbeider teksten auditivt for å: Lagre den i de auditive delene av hukommelsen. Knytte forbindelser mellom de forskjellige delene av den auditive hukommelsen. Knytte forbindelser mellom den auditive hukommelse og andre deler av hukommelsen. Skape nye forbindelser og ny forståelse.

Du kan bearbeide teksten auditivt slik: Les høyt for deg selv Formuler ordene taust med leppe og tunge Lytt til din indre stemme - hør ordene inne i deg

12.7 Visuell bearbeiding Visualiser det du leser Reflekter med visualisering Tren med visualisering Visualisering er en av de gylne nøkler til bedre forståelse og hukommelse Lag tegninger

12.8 Kinestetisk (bevegelses) bearbeiding Hvis teksten handler om bevegelse, er det nødvendig å utføre bevegelsene for å lære og forstå. Også for andre tekster kan kinestetisk bearbeiding være nyttig. Bevegelse og endrede kroppsstillinger vil gjøre at andre deler av hjernen aktiviseres. Det vil påvirke hvordan den bearbeider det du tenker på. Bearbeid en tekst kinestetisk ved å tenke gjennom den mens du har kroppen i forskjellige stillinger eller beveger deg. Gå en tur mens du tenker på noe du har lest.

12.9 Tanke- og følelsesmessig bearbeiding Hvilke følelser en hendelse har frembrakt, kan være viktigere og ha gjort større inntrykk enn selve hendelsen. Vår hukommelse for følelser er derfor også viktig. Våre følelser kan være av avgjørende betydning for hvordan vi forstår og opplever en tekst. Mange tekster vil automatisk frambringe følelser. En thriller kan framkalle spenning og nysgjerrighet. En roman eller et dikt kan framkalle de fleste følelser. En viktig del av bearbeidingen kan derfor være å la følelsene komme fram, og å legge merke til dem. Kanskje kommer de av seg selv. Kanskje må vi spørre oss selv om hvilke følelser og tanker teksten og bearbeidingen av den framkaller.

12.10 Andre synsvinkler I mange tekster er en viktig del av refleksjonen å finne andre synsvinkler enn forfatterens. Et eksempel er politisk propaganda. Du vil kanskje høre de andre partenes synspunkter før du gjør deg opp din egen mening. Å finne andres synsvinkler kan også være å leve deg inn i andres situasjon. Hva ville jeg mene og føle hvis jeg var i andres situasjon? Eller hva ville andre mene og føle hvis de var i min situasjon? Hvilke argumenter ville de komme med? Du kan også finne andre synsvinkler ved å spørre andre mennesker, lese i annen litteratur eller prøve det ut selv.

12.11 Anvendelse og mestring Mange tekster er lærebøker. For å mestre stoffet kan det være nødvendig å prøve det i praksis. For å se hvilket resultat en matoppskrift gir, må du lage maten. For å lære deg et golfslag slik det er beskrevet i en bok, må du øve på det. For å forstå matematikk, må du løse oppgaver. Noen ganger kan det også være nødvendig å prøve ut i praksis før du i det hele tatt forstår hva som står i teksten. Hvis det står at det er ubehagelig å vaske seg i en fjellbekk, så vet du ikke hvorfor, før du har prøvd det! Den praktiske treningen vil også gjøre deg mer oppmerksom når du leser teksten på nytt. Du vil merke deg relevant og nyttig informasjon og forstå ting på en bedre måte.

12.12 Veksle mellom forskjellige lese- og refleksjonsmåter Lesemåter som hurtiglesing, superlesing, fotolesing, skumlesing og skanning har sin plass også i den reflekterende lesingen. Du kan kombinere de ulike lesemåtene for å finne fram til hva som er interessant. Dette kan du så arbeide grundigere med ved hjelp av reflekterende lesing. Vanligvis vil du også veksle mellom de forskjellige måtene å reflektere over en tekst på.

12.13 Strategi for reflekterende lesing Forberedelse Lese reflekterende Etterarbeid