Mangfold og muligheter – Hvor kunnskap og trivsel former din framtid

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Elevenes rettigheter og plikter
Advertisements

Elevsamtalen i Færder videregående skole
Ekstern skolevurdering Sandnes skole,
Læringsmiljø og pedagogisk analyse En strategi for skoleutvikling
Verktøy i arbeid med kvalitetsvurdering
Forventninger og videre arbeid…...
Samarbeidsseminar om tvangsekteskap
Noen utfordringer for skolene
Vurdering for læring Tema: Nøkkelen til vurdering på Vg2 og Vg3 frisør
Tema 6 VURDERING OG DOKUMENTASJON
Tilpassa opplæring Utdanningsavdelingen v/Anne Marie Strømhaug
Vurdering for læring UDF/AH 3. og 4.november 2010 Else Ravn
7. Fysisk arbeidsmiljø Jeg er fornøyd med den ergonomiske utformingen av arbeidsplassen min Jeg er fornøyd med inneklimaet på arbeidsplassen.
Møte med RKK Info -Dialog -Samarbeid De beste skolene ligger i Nordland.
STRATEGIKART SKOLE Kunnskap og glede, Mykje er stedet!
Mål for elevrådskoleringen:
PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN 2008 /2009
Velkommen til foreldremøter for Vg1 Lærelyst for livet: Det beste i hver enkelt. MESTRING ENGASJEMENTRESPEKT.
Velkommen til foreldremøte for Vg Ny visjon og nye verdier: Lærelyst for livet: Det beste i hver enkelt. Mestring – Engasjement - Respekt.
VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE 11.SEPTEMBER 2013 Stikkord og dato.
Elevvurdering i Kunnskapsløftet
Elevundersøkelsen 2013 – 7. trinn 7. trinn (12-13) 7. trinn (13-14) 1. Motivasjon og mestring 1.1 Motivasjon 4,064, Mestring 3,884, Faglig.
Tilpasset opplæring i en lærende skole
Verktøy i arbeid med kvalitetsvurdering
Ungdomstrinn i utvikling
Kvalitetssystem ved Høgskolen i Molde
Hva innebærer det å være lærebedrift? Være godkjent av fylkeskommunen Kunne gi opplæring slik den er fastsatt i læreplanen for faget Ha en kvalifisert.
Elevundersøkelsen 2008 Resultater Sauda Vidaregåande skule.
Oslo kommune Utdanningsetaten Skoleledermøte EFT kompetansesenter Astrid Søgnen.
Hvordan har vi arbeidet med elevundersøkelsen?
Elevundersøkelsen 5. – 7. trinn Motivasjon og innsats Vår 2011Vår Motivasjon (interesse for å lære) Grønn 1.2 Innsats Grønn 1.3 Lyst.
Presentasjon PULS a Nordland fylkeskommune 29. mars 2012
Rogalandsmetoden for en helhetlig fag- og yrkesopplæring IKT – VfL UiS
Skolebesøk februar 2008 Forskrift Retningslinjer for lokalt gitt eksamen i Oppland fylkeskommune Hjelpemidler ved lokalt gitt og sentralt gitt eksamen.
Hvordan skape og opprettholde læringstrykket i organisasjonen? Vårsymposium Drammen 21.april 2009 Jarl Inge Wærness
Forankring av arbeid med LP- modellen Opplæringslovens betsemmelser og faglige begrunnelser for lederoppgaver og –ansvar Gardermoen juni 2012 Svein.
KUNNSKAPSLØFTET UNNEBERG SKOLE
STRATEGIPLAN LILLEHAMMER-SKOLENE
Onsdag 13. mars Sam Eyde vgs
Ulikheter og variasjoner
Læring gjennom arbeid, engasjement og trivsel. Dersom skolen skal fungere godt forutsettes ikke bare at elevene kjenner hverandre, men at også foreldrene.
Ei munter fortelling om Båtsfjordingan som ville lære mer. 
Regjeringens navn på den nye skolereformen
Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte
Velkommen til Osloskolen Skolestart 2014/2015
MAS og oppfølging av det pedagogiske arbeidet i klasserommet
VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN MED FOKUS PÅ KUNNSKAP OG GLEDE.
Undervisningssektoren 2015
Ny GIV – videre - forventninger til skoleeier og skole Dato Svolvær Foto: Peter Hamlin.
Motivasjon = Begeistring Tillitsvalgte foreldre er viktige i skolen!
Lokal arbeidstidsavtale
Horten vidergående skole
LP-modellen fra et rektorperspektiv
Velkommen til et nytt skoleår!
Skolen som lærende organisasjon NFFL
Kriterier for skolen som lærende organisasjon
Elev- og lærlingombudet i Nordland Regional elevrådskolering VURDERING.
Tiltak: Kontinuerlig underveisvurdering i alle fag (Aust-Lofoten vgs) Grønn Gul - Rød Kontinuerlig underveisvurdering i alle fag: Kontinuerlig underveisvurdering.
Lover, forskrifter, stortingsmeldinger, handlingsplaner, strategier Barnehageloven – rett til barnehageplass fra Rammeplan for barnehagen.
Om praksis - praksisplan og vurderingsrapport Samarbeids- og vurderingsmøte TOSBA/TOS Studieleder Vibeke Bjarnø 11. JANUAR 2016.
DISEN SKOLE STRATEGISK PLAN INNLEDNING Strategisk plan viser våre satsingsområder for Oslo kommune legger føringer for hovedområder Osloskolen.
Foreldrenes betydning for elevenes læring Thomas Nordahl
Utruste til et godt liv gjennom trygghet, kunnskap og humør
Internasjonalisering
Skolebasert kompetanseutvikling
IKT for læring Mattias Øhra.
Fellesmøte Overordnet del av læreplanen! Fellesmøte.
Skolebasert kompetanseutvikling
Elevenes rettigheter og plikter
Meldingen omhandler faktorer og resultater knyttet til mål på områdene:
Utskrift av presentasjonen:

Mangfold og muligheter – Hvor kunnskap og trivsel former din framtid Sandefjord VGS - Visjon: Mangfold og muligheter – Hvor kunnskap og trivsel former din framtid Hovedmål Resultatmål Kriterier for måloppnåelse Kritiske suksessfaktorer 1. SVGS skal være hovedaktør for læring og dannelse 1.1 SVGS skal bidra til bærekraftig samfunnsutvikling. Signifikant økning i levekårsindeksen innen 2013 Miljøvennlige tiltak i drift. Skolen inngår samarbeidsrelasjoner med kommunen med sikte på å forbedre levekårene Dobbeltsidig som standard på kopimaskiner Utnytte digitale ressurser.Kritisk vurdering av hva som skal printes ut. 1.2.Skolen skal ha både brede og spesialiserte pedagogiske tilbud. 1.2.1. Skolens studietilbud matcher søkernes ønsker 1.2.2. Skolen har gode tilbud til marginale grupper 1.2.1.1. Visjon og verdidok må være del av alle strategiske vurderinger 1.2.1.2. Et godt samarbeid/dialog med U- Skolene 1.2.2.1. Hensiktsmessig organisering 1.2.2.2. Skolen må inneha kompetanse som imøtekommer behovet hos elevgruppene 1.3. Framtidsretta tilbud med fokus på næringsutvikling og arbeidsmarked 1.3.1. Andel elever med fagbrev som får jobb. 1.3.2. Antall elever med lærlingeplass 1.3.1.1. Gode analyser av trender og samfunnsbehov 1.3.1.2. Programvifte utvikles i tråd med Samfunnsbehov 1.3.2.1. Avdelinger som er aktive i dialogen med næringene. 1.4. SVGS er ledende i fullført og bestått opplæring , og det skal føre til kompetansebevis for alle. 1.4.1. Andel fullført og bestått 1.4.2. Andel med kompetansebevis 1.4.1.1. Ny prøve førstkommende høst v/stryk 1.4.1.2. God underveisvurdering (2.4) 1.4.1.3. Motiverende undervisning 1.4.1.4. Alle elever opplever nærvær 1.4.2.1. Systematisk underveisvurdering 1.4.2.2. Utviklle og følge rutiner på dokumentasjon 1.4.2.3. System for kompetansebevis til alle

Hovedmål Resultatmål Kriterier for måloppnåelse Kritiske suksessfaktorer 2. SVGS skal ha høy kvalitet på opplæringen 2.1.Elevene skal oppnå størst mulig læringsutbytte 2.1.1. Karakterutvikling 2.1.2. Eksamenskarakter 2.1.3. Standpunkt 2.1.1.1. God undervisning 2.1.1.2. Motivasjon og arbeidsvaner 2.1.1.3. Ansvarliggjøre eleven i forhold til læreplan, læreplanmål, vurderingskriterier 2.1.1.4. Utvikle en ”innsatskultur” 2.2.Opplæringen skal ha tydlige læringsmål og være godt planlagt 2.2.1. Andel lærere som bruker læringsplan 2.2.2. Elevenes opplevde målforståelse 2.2.1.1. Gode og rasjonelle planverktøy 2.2.1.2. Eierskap og lojalitet 2.2.2.1. Tydelige læringsmål på alle aktiviteter 2.3.Opplæringen skal tilpasset, variert og preget av godt arbeidsmiljø med tydelig klasseledelse 2.3.1. Elevens opplevelse av utfordring / mestring. 2.3.2. Elevenes opplevelse av variasjon i arbeidsmåter 2.3.3. Opplevelse av tilstrekkelig arbeidsro 2.3.4. Opplevelse av forholdet lærer og elev 2.3.5. Fysisk læringsmiljø Elevmedvirkning Motiverende lærere Engasjerende lærere 2.3.1.1. Tilpasning av mål og arbeid 2.3.2.1. Fagleder som driver av didaktisk Utvikling 2.3.2.2. Trykk på kompetanseutvikling og erfaringsutveksling 2.3.3.1. Lærer som leder i klasserommet 2.3.3.2. Respekt for andres arbeidssituasjon 2.3.4.1. God åpen dialog og gjensidig respekt 2.3.5.1. Godt inneklima 2.3.5.2. Tilstrekkelig /riktig utstyr /materiell 2.3.5.3. Funksjonelt datautstyr til alle 2.4 Alle elever skal få vite hva de har fått til og hva de må strekke seg mot. 2.4.1. Andel elever som får regelmessig underveisvurdering 2.4.2. Oppplevd kvalitet på underveisvurd. Ny indikator i elev und: Kriteriebassert vurd. 2.4.3. Sluttvurdering 2.4.1.1 Lojalitet til gode rutiner. 2.4.1.2 Regelmessige elevsamtaler 2.4.2.1. Godt kjente læringsmål (mål er under mål) 2.4.2.2. Tydelige signaler om hva en god prestasjon er 2.4.2.3. Elevene må oppleve vurderingen som motivasjons- og prestasjonsfremmende. 2.4.2.4. Gode systemerfor dokumentasjon Gode og rettferdige kriterier God kommuinkasjon mellom lærere

Hovedmål Resultatmål Kriterier for måloppnåelse Kritiske suksessfaktorer 3. SVGS skal være en ressurs lokalt, nasjonalt og internasjonalt 3.1.SVGS skal være kunnskapsressurs for lokale samarbeidspartnere 3.1.1.Årlig tilbakemelding på kvalitet fra lokale samarbeidspartnere (Må defineres) 3.1.2. Omfang av kulturaktiviteter lagt til SVGS 3.1.1.1. Utarbeide evalueringsmetoder 3.1.2.1. Gode utleierutiner 3.1.2.2. Eteblere bevissthet rundt SVGS som lokal kulturarena 3.2. SVGS skal være kunnskapsressurs på nasjonalt nivå 3.2.1. Skolen skal være deltaker innen nasjonal opplæringsdebatt. (Hvordan måle ?) 3.2.2. Skolen skal delta i nasjonalt læreplanarbeid 3.2.1.1. Gode kontakter mot sentrale myndigheter og andre viktige skoeaktører. 3.2.2.1. Legge til rette for ansattes deltagelse 3.3.SVGS skal ha pedagogisk og kulturelt samarbeid internasjonalt 3.3.1. Antall internasjonale kontakter 3.3.2. Opplevd utbytte av internasjonalt Samarbeid 3.3.3. Målt effekt av solidaritetsprosjekter 3.3.1.1. Gode kontakter i de land vi samarbeider med 3.3.1.2. Søke aktuelle finansieringskilder om støtte/prosjekter 3.3.1.3. Utvikle finansieringskilder utenfor skolen 3.3.2.1. Spre og benytte erfaringer fra det internasjonale samrbeidet 3.3.3.1. Skape engasjement, og gi tilbakemeldinger internt.

Kriterier: Høy verdi Grønn Middels til høy verdi Gul + Middels til lav verdi Gul - Lav verdi Rød

Levekårsindeksen: Samleindeksen uttrykker den gjennomsnittlige verdien på de sju indikatorene for levekårsproblemer og består av de sju enkeltindikatorene dødelighet, uføretrygd, attføringspenger, vold, arbeidsledige, utdanningsnivå og overgangsstønad.

Indeks Levekår Rogaland 3,5 Sogn og Fjordane 3,6 Akershus 4,1 Hordaland 4,2 Møre og Romsdal 4,5 Buskerud 4,7 Oppland 5,0 Sør-Trøndelag 5,2 Hele landet 5,5 Østfold 5,8 Hedmark Nord-Trøndelag Vest-Agder 6,0 Oslo Telemark 6,5 Vestfold 6,8 Nordland 6,9 Aust-Agder 7,1 Troms 7,4 Finnmark-Finnmárku 8,5

Indeks Rogaland 3,5 Sogn og Fjordane 3,6 Akershus 4,1 Hordaland 4,2   Indeks Rogaland 3,5 Sogn og Fjordane 3,6 Akershus 4,1 Hordaland 4,2 Møre og Romsdal 4,5 Buskerud 4,7 Oppland 5,0 Sør-Trøndelag 5,2 Hele landet 5,5 Østfold 5,8 Hedmark Nord-Trøndelag Vest-Agder 6,0 Oslo Telemark 6,5 Vestfold 6,8 Nordland 6,9 Aust-Agder 7,1 Troms 7,4 Finnmark-Finnmárku 8,5

2007 2000 Utdanning 0713 Sande 0,1 5,3 5,4 2 0716 Re 1,6 5,5 7,1 7 0719 Andebu -0,4 5,7 8 0728 Lardal 6 0722 Nøtterøy 0,2 6,2 6,4 4 0723 Tjøme 0,4 6,3 6,7 0714 Hof -0,6 6,1 0704 Tønsberg -0,5 7,2 0709 Larvik -0,1 0720 Stokke -1 7,3 0702 Holmestrand 7,8 7,7 0711 Svelvik -2,4 5,6 9 0701 Horten 8,2 3 0706 Sandefjord -0,9 8,5 7,6

Vestfold fylkeskommune - Vår 2008 1. Motivasjon Vestfold fylkeskommune - Vår 2008 Sandefjord videregående skole - Vår 2008 Nasjonalt - Vår 2008 1.1 Interesse for å lære Gul + 1.2 Motiverende lærere Gul - 1.4 Tilleggsspørsmål motivasjon 1.4.1 Instrumentell motivasjon Grønn 1.4.1 Læring gjennom samarbeid 1.4.3 Læring gjennom konkurranse 1.4.4 Innsats og utholdenhet 1.5 Tilleggsspørsmål læringsstrategier 1.5.1 Kontrollstrategier 1.5.2 Utenatstrategier Rød 1.5.3 Utdypingsstrategier 2. Miljø 2.1 Sosial trivsel 2.2 Fravær av mobbing 3. Elevmedvirkning og rådgivning 3.1 Elevmedvirkning 3.2 Elevdemokrati 3.3 Rådgivning 4.1 Kat 1. Elevens evner og forutsetninger Vestfold - Vår 2008 Sandefjord skole - Vår 2008 4.1.1 Elevsamtaler 4.2 Kat 2. Arbeidsplaner og læreplanmål 4.2.2 Kunnskap om og deltagelse i målsettinger 4.4 Kat.4 Organisering av skoledagen 4.4.1 Forholdet lærer-elev 4.4.2 Fravær av bråk og uro 4.5 Kat 5 Læringsarena og læremidler 4.5.1 Fysisk miljø 4.7 Kat 7. Vurdering 4.7.1 Underveisvurdering 5. Tilleggsspørsmål videregående skole 5.1 Programfag

Målområder Vestfold FK (Opplæring) VA 2008 Trivsel (Fra elevundersøkelsen) Grønn Motivasjon (Fra elevundersøkelsen) Gul - Levekår (i kommunen skolen ligger) Utdanningsnivå (i kommunen skolen ligger) Underveisvurdering (Fra elevundersøkelsen) Gul + Kunnskap om mål (Fra elevundersøkelsen) Motiverende lærere (Fra elevundersøkelsen) Karakterutvikling Standpunkt Eksamen Læringstrykk i personale (Personalundersøkelse) Overgang vgs Gjennomføring vgs Rød Antall lærlinger i lære i kommunen Antall elever uten kompetansebevis i kommunen Lærertetthet Sykefravær Kompetansekartlegging

Målområder Vestfold FK (Opplæring) VA 2008 Skole x Skole y Skole Z Trivsel (Fra elevundersøkelsen) Grønn Rød Gul + Motivasjon (Fra elevundersøkelsen) Gul - Levekår (i kommunen skolen ligger) Utdanningsnivå (i kommunen skolen ligger) Underveisvurdering (Fra elevundersøkelsen) Kunnskap om mål (Fra elevundersøkelsen) Motiverende lærere (Fra elevundersøkelsen) Karakterutvikling Standpunkt Eksamen Læringstrykk i personale (Personalundersøkelse) Overgang vgs Gjennomføring vgs Antall lærlinger i lære i kommunen Antall elever uten kompetansebevis i kommunen Lærertetthet Sykefravær Kompetansekartlegging

Organisering av brukere og avdelinger Organisering av brukere og avdelinger. Det er avdelingsleder/rektor som legger inn info.

Rettighetsstyring

Modul 1: Analyse av sammenhenger er gjort direkte i portalen Rapportering skjer direkte pr. web Anonymitet ivaretas automatisk

Modul 2: Sentrale effektmål og lokale prosessmål Added value

Hvor skal vi?

Konklusjon Vi kan levere et kvalitetssystem som: Synliggjør skoleeiers mål og måloppnåelse Håndterer skoledefinerte mål, med lokal beskrivelse av kriterier for god måloppnåelse Håndterer mål som er mer kvalitative prosessbeskrivelser (prosessmål) Motiverer til tiltak på skole/avdeling/teamnivå Er et styringssystem/dokumentasjonssystem for aktiviteter som begrunnes i lokale mål og ikke bare en måling av om sentrale mål oppnås