Virkelighetskontrakt - når en tekst hevder å beskrive den virkelighet som er felles for forfatter og leser

”Poenget er at jeg ikke lenger vet hva som har hendt og hva som bare hender i romanen. Hvis jeg skal gjøre et overslag, vil jeg si at 50 prosent, muligens så mye som 60 prosent av det som er nedskrevet, faktisk har hendt og er objektivt verifiserbart. Resten er usikkert, deler av det har objektivt sett hendt, noe er rene subjektive sansninger, det er blandet inn i hverandre, og det som er funnet opp har langsomt antatt en virkeligere kvalitet for meg enn det andre… ” (Nicolaj Frobenius 2004)

”Han som skriv skjønnlitteratur, er fri ”Han som skriv skjønnlitteratur, er fri. Eg står her og har absolutt ingen plikt til å seie ting på denne eller denne måten” (Kjartan Fløgstad i et framlegg høsten 2012)

Dobbeltkontrakt (Poul Behrendt 2006)

Det er uholdbart, at en forfatter med to hoveder mødes af en læser med hovedet under armen. ” (Behrendt 1997)

”willing suspension of disbelief” FIKSJONSKONTRAKT ”willing suspension of disbelief” (SAMUEL TAYLOR COLERIDGE 1817)

Gråsone mellom SAK FIKSJON

”Att ljuga fram sanningen” (Stefan Jarl)

”Selv om motsetningene altså ikke skal overdrives, er det en klar forskjell i hvordan de tre strukturerer sine fremstillinger, i det utvalg de gjør, og i den betydning de tillegger de forskjellige fakta. De fortolker utviklingen på forskjellig måte. Alle de tre fremstillinger har et godt feste i de faktiske forhold, de er også alle tre fremragende historiske fremstillinger. Sammenstillingen av dem minner oss om at virkeligheten i all dens mangfold ikke kan gripes en gang for alle.” (Francis Seiersted)

”Som kritikar må eg likevel vedgå at eg til tider undrar meg over kvifor forfattarar forlet det privilegerte frirommet som fiksjonen er. Der kan dei drepe og sjikanere og herje det dei vil, dei kan bryte tabu og lover utan straff. I staden oppsøkjer dei frivillig det verkelege livet, der det er fullt av levande fortid og ugreie fakta som kan slå tilbake.” (Marta Norheim)

”Gode argumenter, men det hjalp ikke, bare tanken på fiksjon, bare tanken på en oppdiktet karakter i en oppdiktet handling, gjorde meg kvalm, jeg reagerte fysisk på det. Ante ikke hvorfor. Men slik var det. Så indianerne fikk ligge. (…)” (Min kamp 2)

”Gode argumenter, men det hjalp ikke, bare tanken på fiksjon, bare tanken på en oppdiktet karakter i en oppdiktet handling, gjorde meg kvalm, jeg reagerte fysisk på det. Ante ikke hvorfor. Men slik var det. Så indianerne fikk ligge. Også med tanke på at jeg ikke alltid ville føle slik.” (Min kamp 2)