EQF- hvor står vi nå Terje Bogen

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk på høring Kunnskapsdepartementet har nå sendt et forslag til et nasjonalt kvalifikasjons- rammeverk for livslang læring (NKR) på bred høring. Formålet med kvalifikasjonsrammeverket er å gi en helhetlig beskrivelse av norske kvalifikasjoner, med utgangspunkt i det norske utdanningssystemet.

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk på høring Kvalifikasjonene skal beskrives gjennom krav til læringsutbytte og det vil omfatte kvalifikasjoner fra fullført grunnskole til og med doktorgrad. Kvalifikasjonsrammeverket ventes å få stor betydning som verktøy for å gjøre: utdanningssystemene mer forståelige både nasjonalt og internasjonalt øke mobiliteten innenfor og mellom landene bidra til fleksible læringsveier og slik styrke livslang læring

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk på høring Arbeidet med NKR er en nasjonal videreføring av to internasjonale prosesser: 1) Det europeiske kvalifikasjonsrammeverket for livslang læring (The European Qualifications Framework for Lifelong Learning (EQF)) som er utviklet i EU 2)Kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning som er utviklet i Bologna-prosessen. Bologna-prosessen gjelder samarbeid innen høyere utdanning i Europa. Høringsfristen er satt til 29. april.

EQF er etablert som en felles europeisk referanse for nasjonale kvalifikasjonsrammeverk og kvalifikasjoner med ett sett av generelle læringsutbyttebeskrivelser (deskriptorer)1 som nasjonale utdanningssystemer og kvalifikasjoner skal relateres til. EQF er dermed et verktøy for å kunne sammenlikne ulike lands utdanningssystemer og kvalifikasjoner2 Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk på høring

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk Et kvalifikasjonsrammeverk er en samlet, systematisk og nivådelt beskrivelse av hvilke formelle kvalifikasjoner som kan oppnås i utdanningssystemet. Kvalifikasjonene skal beskrives på en slik måte at de kan innplasseres på nivå og beskrive hvordan disse kan knyttes til EQF via et nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. Progresjon og sammenhengen mellom ulike nivå skal være klar og tydelig.

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk EU framhever tre viktige formål med etablering av EQF for livslang læring: Fremme/redusere hindringer for mobilitet mellom land gjennom likelydende beskrivelse av kvalifikasjoner og definisjon av nivåer Styrke mulighetene for livslang læring i landene, blant annet ved å bidra til koordinering av de ulike delene av utdanningssystemene både horisontalt og vertikalt Etablere gode ordninger for prøving, dokumentasjon og formell anerkjennelse av kvalifikasjoner oppnådd utenfor det formelle utdanningssystemet, jf norske bestemmelser om realkompetansevurdering. Bidra til økt kvalitet i nasjonale utdanningssystemer, blant annet ved at landene stimuleres til å etablere gode systemer for kvalitetssikring

Utkast læringsutbyttebeskrivelser fagskoleutdanning Kunnskap: - har god kunnskap om begreper, modeller, prosesser og verktøy som anvendes innenfor et spesialisert fagområde - har bransjekunnskap og kjennskap til yrkesfeltet - forstår hvordan egen bransje er en del av samfunnet - er godt orientert om egne utviklingsmuligheter - har innsikt i relevant regelverk, standarder, avtaler og krav til kvalitet

Utkast læringsutbyttebeskrivelser fagskoleutdanning Ferdigheter: - kan kartlegge en situasjon og vurdere og identifisere behov for iverksetting av tiltak. - kan anvende faglig kunnskap på praktiske og teoretiske problemstillinger og gjøre rede for sine valg - kan reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne under veiledning - kan anvende relevante faglige verktøy, teknikker og uttrykksformer

Utkast læringsutbyttebeskrivelser fagskoleutdanning Generell kompetanse: - har forståelse for yrkes- og bransjeetiske prinsipper - har utviklet en etisk grunnholdning i utøvelsen av yrket - kan tilfredsstille utvalgte målgruppers behov - kan bygge relasjoner med fagfeller og eksterne målgrupper - kan utvikle arbeidsmetoder

Høringssvar – Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) I. Generelle merknader Nasjonalt utvalg for teknisk fagskoleutdanning NUTF har forventninger til at et nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk skal bidra til å danne et systematisk bilde av norsk utdanningssystem som skal gjøre det enklere å se mulige karriereveier. Bildet bør tydelig tilkjennegi likeverdigheten mellom ulike utdanninger, men samtidig verne om de ulike utdanningens egenart. Nyanserte og klare læringsutbyttebeskrivelser vil kunne gi arbeidslivet, som skal bruke kompetansen som de ulike utdanningene leverer, en bedre forutsetning til å velge riktig. Det er derfor viktig at beskrevet kompetanse ikke bare er forankret i ren skoleverkstenkning, men helhetlig i det verdifulle møtepunktet mellom teoretisk lærdom og praktisk erfaring.

Høringssvar – Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) NUTF er naturligvis opptatt av at fagskoleutdanningenes egenart kommer tydelig frem i læringsutbyttebeskrivelsene. Vi er bl.a. kjent med at kompetanse til å lede andre er ikke nevnt i beskrivelsene for høyere utdanning. En fagskole 2- kandidat skal som generell kompetanse kunne "bidra til organisasjonsutvikling". Dette er et svært viktig poeng som skiller fagskoleutdanningen fra de øvrige tertiærutdanningene ved blant annet et tungt innslag av organisasjons- og ledelsesemner kombinert med tidligere yrkeserfaring. En fagskole 2-kandidat har gjennomført en yrkesrettet lederutdanning. Tilsvarende forventes ikke innenfor høyere utdanning. En høgskole- og en bachelorkandidat skal "kjenne til nytenkning og innovasjonsprosesser'.

II. NKR-dokumentet 1. Antall nivåer og prinsipper for innplassering NUTF mener at første nivå i rammeverket skal være “ikke fullført grunnskole” og at rammeverket for norsk utdanningssystem dermed skal ha 8 nivåer. Når det gjelder innplassering, må en forsøke å frigjøre seg fra de tradisjonelle strukturene og heller se på hva de enkelte utdanningene gir av ulike kvalifikasjoner. Kombinasjoner mellom praktiske og teoretiske kvalifikasjoner gir en kompetanse som i dag er svært etterspurt. Det er derfor viktig at denne kombinasjonskompetansen med sine praktiske komponenter, blir verdsatt når likeverdighet skal vurderes. Mer konkret betyr dette at en plassering av toårig fagskoleutdanninger bør være på et differensiert nivå 5 (i et 7-nivåes system). Det er en kjensgjerning at toårig fagskole på noen områder gir en dybdekompetanse som går lenger enn bachelornivå og i noen tilfeller inn på masternivå. Fagskolen skal ikke konkurrere med annen tertiærutdanning om å drive forskning, men en skal ikke se bort i fra at det foregår rikelig med utviklingsarbeid gjennom et slikt toårig studium.

Antall nivåer og prinsipper for innplassering Med denne harmoniserte innplasseringen av toårig fagskole, gir det etter utvalgets mening riktig differensiering om fagskoleutdanninger som er kortere enn to legges på nivå 4 (i et 7 nivåers system). Da EQF inneholder 8 nivåer virker det dessuten uheldig å ha en nivådeling som et så lik EQF- nivådelingen uten å være identisk. Utvalget mener dette kan virke forvirrende ved sammenlikning over landegrenser. Ellers synes mange europeiske land, herunder de øvrige nordiske, å velge 8 nivåer i sitt nasjonale kvalifikasjonsrammeverk. Utvalget foreslår derfor at man følger den europeiske trenden med et kvalifikasjonsrammeverk med åtte nivåer.

Antall nivåer og prinsipper for innplassering 2. Innplassering av delkvalifikasjoner Som det fremkommer av høringsforslaget, har flere land åpnet for å plassere inn deler av en kvalifikasjon i rammeverket, som for eksempel bruk av supplerende kvalifikasjoner i Danmark. Departementet påpeker bl.a. behov for utvikling av verktøy før det kan arbeides videre med dette. Utvalget mener at problemstillingen bør utredes nærmere, eventuelt i sammenheng med den foreslåtte utredningen om innplassering av realkompetansekvalifikasjoner.

III. Læringsutbyttebeskrivelser og nivåbeskrivelser 4. Progresjon og sammenheng mellom nivåbeskrivelsene NUTF støtter forslaget om at det er utarbeidet to sett med læringsutbyttebeskrivelser for fagskoleutdanningene, dvs et sett for de korte fagskoleutdanningene og et sett for de toårige fagskoleutdanningene. Det kan imidlertid virke uheldig at beskrivelsene, slik som det er redegjort for i høringsdokumentet, må leses i sammenheng, dvs at der det ikke er utarbeidet nye beskrivelser for fagskole 2, men at det er fagskole 1-beskrivelsene som legges til grunn. Fagskole 2-beskrivelsene bør kunne leses uavhengig av fagskole 1-beskrivelsene. Da vil en kunne oppnå den samme “stand-alone”-mulighet som en finner i forbindelse med de vedtatte læringsutbyttebeskrivelsene for høgskolekandidatutdanningen og bachelorutdanningen.

Læringsutbyttebeskrivelser og nivåbeskrivelser 6. Fagskolenivået NUTF støtter forslaget om delnivåer for fagskoleutdanning. Det kan være store forskjeller på hvilket læringsutbytte som oppnås etter fullført fagskoleutdanning av 1/2 års omfang på den ene siden og fagskoleutdanning av 2 års omfang på den annen, og dette bør avspeiles i NKR. Da den nylig reviderte Forskrift om for rammeplan for ingeniørutdanning, åpner for at det kan gis fritak for maksimalt 60 studiepoeng for 2-årig relevant fagskoleutdanning i tekniske fag, ser NUTF ingenting i veien for at noen læringsutbyttebeskrivelser fra høgskolekandidat like gjerne også kan høre til et fagskolenivå. Videre ser heller ikke utvalget noe i veien for at deler av fagskolenivået faktisk kan utgjøre delmål i forhold til en bachelorutdanning. Innføring av læringsutbyttebeskrivelser, spesielt på generell kompetanse, setter også større fokus på etikk som en del av læringsutbyttet. Utvalget ønsker derfor å komme med noen endringer/presiseringer knyttet til noen av læringsutbyttebeskrivelsene som er listet under generell kompetanse for begge fagskolenivåene:

Læringsutbyttebeskrivelser og nivåbeskrivelser Kandidaten kan bygge relasjoner med fagfeller og på tvers av fag samt med eksterne målgrupper. Beskrivelsen bør endres til “Kandidaten kan bygge relasjoner på tvers av fag samt med eksterne målgrupper/faggrupper”. Kandidaten kan utvikle arbeidsmetoder, produkter og/eller tjenester av relevans for yrkesutførelsen Her bør beskrivelsen utvides med “ - i forhold til etiske retningslinjer”. Kandidaten kan utveksle synspunkter med andre med bakgrunn innenfor bransjen/yrket og delta i diskusjoner om utvikling av god praksis. Siste ordet “praksis” bør erstattes med “etikk”. Kandidaten kan bidra til organisasjonsutvikling. Godt poeng, men det burde kanskje beskrives litt mer konkret. Etiske holdninger er viktig her. Det savnes en beskrivelse under generell kompetanse som omhandler forebyggende HMS-arbeid. Det savnes en læringsutbyttebeskrivelse som sier noe om flerkulturelt perspektiv.

Oppsummering Fagskolene har vært aktive i beskrivelsen av NKR (Arbeidsgruppe i departementet) Fagskolene har behandlet NKR i Nasjonalt Fagskoleråd NUTF NUFHS Fagskolene har levert høring av NKR og EQF til departementet.