1 Gruppe 5: Hvor detaljert bør beskrivelsen av det norske rammeverket for kvalifikasjoner være? Innledning ved Eirik Lien seniorrådgiver Studieavdelingen.

Presentasjon om: "1 Gruppe 5: Hvor detaljert bør beskrivelsen av det norske rammeverket for kvalifikasjoner være? Innledning ved Eirik Lien seniorrådgiver Studieavdelingen."— Utskrift av presentasjonen:

1 1 Gruppe 5: Hvor detaljert bør beskrivelsen av det norske rammeverket for kvalifikasjoner være? Innledning ved Eirik Lien seniorrådgiver Studieavdelingen – NTNU

2 2 Hva mener vi med rammeverk? Rammeverk: De elementene som inngår i alle kvalifikasjonsbeskrivelser. For høyere utdanning opererer vi med  nivåer målt i grader  deskriptorer for læringsutbytte og kompetanse  omfang målt i studiepoeng Norge skal lage sitt rammeverk som beskriver kvalifikasjonen vi gir våre studenter i vårt utdanningssystem, men slik at det stemmer overens med det overordnete europeiske ramme- verket, og dermed kan sammenlignes med utdanninger i andre europeiske land.

3 3 Hva vi skal / kan detaljere i rammeverket:  nivåer gradsystemet med lavere grad (3 år), høyere grad (+2 eller sammenhengende minst 5 år), doktorgrad (+3 år). Kan ha ”mellomnivåer”.  læringsutbytte – spesifikt for hvert nivå kunnskap, holdninger, ferdigheter, selvstendighet, empati, utførelse, vurderingsevne, evne til å oppdatere kunnskap …  kompetanse – spesifikt for hvert nivå evne til å kunne utføre en bestemt type arbeid eller et sett av arbeidstyper, evne til å kunne overføre sitt primære læringsutbytte til andre arbeidsområder, evne til å se helheten ut fra detaljene og detaljene i helheten, kreativ evne …  omfang i studiepoeng 60 studiepoeng er det normerte målet på ett års studietid, felles europeisk standard.

4 4 Detaljering – nivå Nivå bygger på utdanning fra videregående skoles nivå Skal vi ha egne nivå for: utdanninger kortere enn 3 år – i Norge høgskolekandidat (2 år), årsenhet (1 år)? utdanninger mellom 3 og 5 år, f eks 4-årig lærerutdanning, en del kunstfaglige utdanninger? de 6-årige profesjonsutdanningene (f eks cand.med og cand.psychol.) med et eget nivå over 5-årig høyere grad? tillegg som gir profesjonskvalifikasjon, f eks praktisk- pedagogisk utdanning, praktisk-teologisk utdanning? Skal nivåene knyttes til utdanningslengde eller -innhold?

5 5 Detaljering - læringsutbytte Avklaringer i detaljeringene: Skal beskrivelsene basere seg på hva som er minimumsutbyttet for å oppnå kvalifikasjonen, gjennomsnittsutbyttet den jevnt gode student oppnår, det ultimate utbyttet som vi helst ser blir oppnådd? Hvordan skal vi beskrive læringsutbyttet i kunnskap, holdninger, ferdigheter, utførelse, empati, selvstendighet, vurderingsevne, evne til å oppdatere sin kunnskap, o a og hvilke av disse elementene skal vi basere oss på som vesentlige for en kvalifikasjonsbeskrivelse?

6 6 Detaljering - kompetanse Hvor detaljert skal kompetanse beskrives:  evne til å kunne utføre en bestemt type arbeid eller et sett av arbeidstyper  evne til å kunne overføre sitt primære læringsutbytte til andre arbeidsområder  evne til å se helheten ut fra detaljene og detaljene i helheten  kreativ evne  evne til systematikk

7 7 Detaljering – studiepoeng  Skal 1 studieår alltid ekvivaleres med 60 studiepoeng, uansett hvor langt studieåret er?  Skal studieaktivitet ut over 40 uker (Kvalitetsreformens norm for ett studieår) i løpet av 1 år honoreres i studiepoeng?  Skal vi anta at alle studieprogram holder seg til normen på 60 studiepoeng pr studieår  Hvordan skal studieaktivitet ut over normen på 60 studiepoeng innenfor de 40 ukene honoreres?

8 8 Sammenheng mellom elementene Hvordan skal vi differensiere beskrivelsen av kravene til kompetanse og læringsutbytte i forhold til de enkelte nivåene (gradene), f eks forskjellen mellom lavere grad og høyere grad :  skal forskjellene gå på kvantitet og/eller kvalitet (hvor mye mer vet en student på høyere grad enn en på lavere grad vs er kunnskapen på høyere grad mer grundig enn på lavere grad)?  prestasjonsgrenser?  mer omfattende krav på høyere nivå?